16 & sex

16 & sex sjokkåpner med perversjoner, og gir forventninger om en myklerisk rubin for ungdom. Men etter hvert overtar en engasjerende fortelling, og da virker den påtrengende pornomotoren mer og mer overflødig. 

Den anerkjente engelske ungdomsbokforfatteren Melvin Burgess har for vane å presse grensene. I 1996 skapte han furore med Junk, en usentimental skildring av heroinmisbrukere. Den gang fikk han kraftig kritikk, men også bokpriser og lesere over hele verden. Ikke minst nådde Burgess den vanskelige lesergruppen av eldre ungdom, både gutter og jenter. Med sin nye bok, Doing it (2004), ønsker Burgess igjen å sprenge grenser. Boken er tilegnet en ståtiss, og den norske forleggeren (Aschehoug) har fulgt opp med den utvetydige tittelen 16 & sex. Vaskeseddelen erklærer at voksne ikke vil like boken, og det er nok riktig at få voksne vil orke å fullføre bokas første kapittel. Her fantaserer de unge hovedpersonene om å ligge med gamle damer som har hatt slag, som bare en av flere unevnelige fantasier. På dette tidspunktet er det bare to muligheter: Blir dette en rå tabusprenger, eller er de ville guttefantasiene bare uttrykk for falsk mot, som blir avkledd av den videre handlingen?

Sex er farlig
Selve fortellingen er ganske så søt, og bryter umiddelbart med ungdomsbokas klisjéer ved at hovedpersonen faktisk er kjekk og har draget på damer. Dino er en bevisst sjarmør, som nå føler seg klar for et uforpliktende sexliv – med flere. Samtidig får han sjokk over at moren har de samme tankene, og han oppdager at hun er utro. Morens problemer finner snart sin parallell hos sønnen, som til slutt lykkes i å penetrere en jente, men opplagt feil jente. I stedet for å få mer sex blir han offer for en liten hunndjevel som nesten får lurt ham i fengsel. Sex er heller ikke ukomplisert for Dinos to kamerater, Ben og Jonathon, som også blir grusomt straffet for sine første sexopplevelser. 16 & sex er derfor i sin sluttsetning strengt moralsk, advarer mot å skille sex fra følelser, og er i tillegg ganske gammeldags ved at det helst er guttene som har slike tanker. Jentene er hevnere og intrigemakere, og har et bilde av kjærlighet som avhengighet – noe de oppnår ved å bruke sitt kjønn med kynisk omtanke.

Pinlig ukebladstil
I begynnelsen av boken dominerer de våte guttedrømmene, og språklig må vi pine oss gjennom lange biter i ren ukebladstil: …han trodde han var i ferd med å besvime av vellyst … hånda hennes kjælte med hoften hans og strøk over bulken foran… Metaforene er like svake, peniser står som betongsøyler eller stiv ibenholt, osv. Men etter 150 sider løsner plottet, på en begivenhetsrik hjemme-alene-fest. Ganske så umerkelig er vi nå innlemmet i et nett av intriger rundt hver av hovedkarakterene, og det er vanskelig å legge boken fra seg. Spesielt engasjerende er Dinos sjekkeproblemer lest mot foreldrenes skilsmisse, og moren uttrykker helt direkte den allmenngyldige dimensjonen:

”Når det kommer til saker som har med hjertet å gjøre, er vi ikke mer enn 16 år noen av oss.”

Desto mer plagsomt er det at forfatteren insisterer på at boken primært skal handle om sex, også etter at hjertet har overtatt.

Tissedialoger 
De tre bråkjekke guttene fra åpningskapittelet hører faktisk ikke hjemme i et sexbrev. Jakten på sex har knapt begynt før Dino, Ben og Jonathon hver på sin måte blir stilt overfor kompliserte menneskelige spørsmål. Det tar riktignok noe tid før vi engasjerer oss, og det er et merkelig grep at forfatteren nærmest avstår fra direkte karakter- og miljøskildringer. De tre guttene går på samme skole, men ellers vet vi bare at de er opptatt av tissen sin. Dette er muligens gjort bevisst – boken skal handle om alle gutter! – men alt tissepratet blir handlingen mer og mer fremmed. Idéen om å besjele en tiss, og føre dialog med den, virker mer barnslig enn selve boken. En ellers heldig oversetter, Sverre Knudsen, har nok strevd med ordvalget i disse barnslighetene:

…det er en stor og saftig grønnsak. Jeg har den her i hånda mi.

– Ho, ho, ho, sier herr Harry Harding.

– Er det ikke dette du har venta på hele tiden, din grisete lille stilk av brusk og bankende blod?

– Jess.

Så herr Harding er happy. Han tenker; opp til anklene i varmt kjøtt.

Mot slutten av boken er det ikke sexlysten som gjelder, og da virker det nesten som om tissedialogene bare er tatt med for å minne oss om at dette tross alt er en vågal bok, all innbakt moral til tross.

Gutter og lesing 
16 & sex er spunnet over en god intrige, og de to kvinnelige hevnerne Zoë og Ali er godt tegnet, som spennende bifigurer med stor sans for dramatikk. Derfor er det grunn til å reflektere over den uvante graden av perverst snakk, klisjéfylte sexbrevpassasjer og lange tissedialoger. Boken er på 420 sider, og er minst hundre slitsomme sider overdimensjonert med tanke på naturlig fremdrift i den sentrale fortellingen. Er boken rett og slett et partsinnlegg i debatten om gutter og lesing? Og er det nå opplest og vedtatt at alle andre hensyn må legges til side hvis man bare kan oppnå det lykkelige øyeblikk at en gutt velger en bok fremfor et dataspill? Det virker nesten som om dette er forklaringen. Gutter er ikke opptatt av kjærlighet, men av porno, og derfor vil en innebygd pornomotor trekke guttelesere gjennom en bok om følelser. Dette er bare tøys. Boken engasjerer ikke på grunn av – men på tross av tissepratet, som avbryter og distraherer en spennende handling.

En tabusprenger?
Innledningsvis stilte vi spørsmålet om boken ville utvikle seg til en tabusprenger. Det grove sexpratet i åpningskapittelet blir forklart av den senere handlingen, og fremstår til slutt uproblematisk. På seksualmoralens område følger Burgess forgjengere som Mykle og Miller, og lar helheten nøytralisere provoserende enkeltskildringer. Mer tvilsomt er det at de unge hovedpersonene er vanlige gutter med et helt naturlig forhold til narkotika, noe som ikke blir kommentert. Denne anmelderen vil ikke gjøre seg til mørkemann ved å reagere på postmoderne nihilisme i en sjanger hvor det tidligere har vært altfor mye moral. Men 16 & sex rommer ikke bare en god fortelling. Melvin Burgess er også en bevisst rampeforfatter, og stiller seg nok ikke helt fremmed for påstanden om at man må kysse djevelen for å få gutter til å lese bøker.