Arkiv | januar, 2014

Barnelitteraturkritikkens samtidige estetikk

Kritikken kan ha mange roller og funksjoner, fra kjøpsveiledende til kunstvurderende, fra poetisk til politisk. Dette spennet viser bredden i behovet for løpende kritisk tenkning, og det viser at kritikk i stor grad dreier seg om refleksjon og kontekstualisering, ikke bare negasjon, motstand eller smaksdommer. I dagsaviser og tidsskrifter, på internett og TV, møter vi ulike nivåer og former i presentasjoner av og refleksjoner rundt kulturuttrykk. Men finner vi dette spennet i kunstkritikken for barn også? Det vil si i barnelitteraturkritikken – for kunstkritikk for barn, eller av barne- og ungdomskulturfinnes knapt – i Norge omtrent bare i det nyopprettede nettidsskriftet Periskop (2013). Med utgangspunkt i et forsøk på å vurdere barnelitteraturkritikkens visuelle kompetanse og perspektiv, presenteres det i denne artikkelen en analyse av et utvalg samtidige norske billedbokkritikker, og det fremsettes noen kritiske bemerkninger til plassen den gis, måten den vurderes på og sammenhengen den settes inn i.

Kvar er mor? På leit etter mødrer i barnelitteraturen

Då eg vart mor byrja eg å lese barnebøker med ny interesse. Blant anna funderte eg på kvar mødrene fanst i barnelitteraturen. Og då eg las Hilde Kramer si bok Hvor er mamma? (2007) kjende eg meg att. For mødrene var som regel fråverande. Utan at eg forsto kvifor. Som hovudpersonen Marie i Kramers bok tenkte eg at eg måtte gå systematisk til verks. Kvar skulle eg leite? Det var kanskje naturleg å starte i heimen?

Oppdatert: .