Å prøve egne vinger

Å si at forventningene er høye når Shaun Tan utgir en ny bildebok, er ikke å ta i. Forfatteren og illustratøren som både har vunnet ALMA-prisen og en Oscar, har fans over hele verden, og det er liten grunn til å bli skuffet over Sommerregler.

Bildeboka er i stort format, her er det bildene som spiller hovedrollen. Universet er mystisk, og har både mytiske, realistiske og surrealistiske elementer. Shaun Tan sier selv at han er inspirert av byene Brunswick og Melbourne, hvor han har bodd. Andre bilder foregår i mer ugjenkjennelige landskap og kan ha handling vi ikke umiddelbart forstår. Flere bilder har skremmende elementer, det ligger noe og ulmer og dirrer – og denne spenningen bygger seg opp gjennom boka.

Bildene har to hovedtoner: de varme; gult, rødt og oransje, og de kalde; hvitt, svart, grått. Bildene spiller også på kontrastene mellom disse på en gjennomtenkt og poengtert måte, som når et lysende jordbær eller en liten oransje lysglugge blir blikkfanget i et mørkt og goldt landskap. Flere av bildene spiller på likhet med kunstverk av kjente kunstnere, som av van Gogh og Gauguin. Slik snakker bildene med andre bilder utenfor boka, og også innenfor boka kommuniserer bilder med hverandre. I det siste, harmoniske tekstoppslaget finner vi igjen mange figurer og hendelser fra boka – som barnetegninger på veggen. Det forsterker følelsen av at det er et barn som forteller. Forsiden har også et taktilt element, og flere av bildene inne i boka har tydelige penselstrøk som innbyr til å ta på flatene.

Å prøve egne vinger

De eneste menneskene i boka er gjennomgangsfigurene, to gutter som vi kan anta er brødre eller gode venner. Ellers er boka befolket med trekk-opp-leker, reptiler, en gigantisk rød kanin, en diger katt og ikke minst fugler. Fuglen er et gjennomgående element, bortsett fra i de to like førsteoppslagene – der er et stort rødt fly et bærende element. Det gjør det rimelig å lese det å fly, å frigjøre seg, å prøve vingene, som et tema i boka – den lille gutten som opponerer og prøver å finne sin plass. Strukturen er klassisk hjemme – borte – hjemme, både rent konkret og i forholdet mellom de to guttene.

Relasjonen mellom de to guttene er sentral. Frustrasjon og konflikt bygger seg opp og ender med en slåsskamp, før harmoni gjenopprettes svært tydelig i de siste oppslagene. De ekspressive bildene gjør at leseren tar barnets perspektiv og identifiserer seg særlig med den yngste gutten.

Historien om en sommer og de to guttene som opplever den, kommer ikke lett til leseren. Teksten er svært knapp, og formulert som regler. Noen eksempler:

«La aldri én rød sokk henge igjen på tørkesnoren.»

«Glem aldri passordet.»

«Vent aldri på at noen skal si unnskyld.»

«Ta alltid med en boltekutter.»

Shaun Tan stoler på bildenes evne til å fortelle, og lar flere oppslag stå uten tekst. Teksten kan både utfylle og gi bildene en ny dimensjon. Men det er slett ikke sikkert at man får svar på alt. Hva skjedde egentlig? Hva betyr trekk-opp-dyrene? Og krona? Sommerregler er en bok man ikke så lett blir ferdig med, og det er ikke vanskelig å konkludere med at den både er en visuell nytelse og gir noe å tygge på.

Begrensende kategorisering

Så langt er alt vel. Shaun Tan innfrir forventningene. Men hvem kommer til å lese denne boka? Hvem er den for?

De fleste har vel nå fått med seg at bildebøker ikke automatisk er for små barn. Likevel skal bøkene plasseres og kategoriseres et sted – og det begrenser. I fysiske bokhandler, nettbokhandler og i bibliotek må boka ha en plass. Og her er sjelden allalderbok noe alternativ. Bokkilden foreslår barn fra 3–9 år som målgruppe, Haugen bok mener 3–6 år, mens Norli angir lesenivå 3 – 6, noe som sier en vanlig leser veldig lite. Deichman plasserer boka blant bildebøker for barn.

Jeg har lest boka sammen med en sjuendeklasse, og da jeg spurte hvem de syntes boka passet for, mente de fleste at den passer for barn fra ni–ti år og oppover. Noen mente at den passer for folk som liker å tenke. Jeg slutter meg gjerne til begge disse synspunktene. Bildene er uansett vakre, og kan nytes nesten uansett alder, men som noen sjuendeklassinger påpekte – noen av dem er skumle. For å oppfatte historien og temaet bør man ha et visst modenhetsnivå, og en stund tenkte jeg at boka kanskje passet best for voksne?

Å lese sammen

Å lese bildebøker sammen øker utbyttet for alle parter. Jeg vil sterkt anbefale samlesing! Når man leser bilder er det en klar fordel å ha mange øyne og synspunkter, og mange hadde glede av å drive detektivarbeid i bildelesingen. Voksne og barn vil kunne være likeverdige lesere og samtalepartnere. Den dialogiske og likeverdige samtalen øker litterær kompetanse, den søker å utforske og finne mening. Den kan foregå både i plenum og mindre grupper. Sommerregler egner seg utmerket til å utforske sammen. Shaun Tans australske forlag, Hachette, tilbyr ressurser for læreren, og man kan kanskje tenke at det forringer en kunstnerisk bok å legge pedagogiske føringer for den. Det gjør det naturligvis ikke, det er helt frivillig om man vil benytte seg av dette tilbudet.

Takk til klasse 7B ved Dokka barneskole for innsiktsfulle kommentarer og medlesing.