ARKs barnebokpris: Gode omslag gir forsprang

Vi ser at fengende, sjangersterke omslag har en tendens til å vinne. Er det slik at ARKs barnebokpris like godt kunne deles ut til beste forsideillustratør?

Av Linn T. Sunne og Katrine Kalleklev

Barnas egen litteraturpris

ARKs barnebokpris er en litterær pris for årets beste norske barnebok. Det som gjør prisen særmerket, er at vinnerboken stemmes fram av skolebarn. Prisen ble opprettet i 2002 av bokhandlerkjeden ARK, som eies av Gyldendal ASA. Denne høsten blir fem nominerte bøker lest av 10 000 skolebarn fra femte, sjette og syvende klasse over hele landet.  Snart skal de avgi sine stemmer, og vinneren av ARKs barnebokpris 2012 blir kåret. Premien på kr 25 000 samt et litografi overrekkes forfatteren av vinnerboka.  Burde den heller tilfalt forsideillustratøren?

Premieutdelingen finner sted hvert år i begynnelsen av desember. At det er i akkurat passe tid før julesalget, kan naturligvis være en tilfeldighet, men neppe noen ulempe for  for forlag og forfatter. Den røde løperen legges ut foran ARK bokhandels filial på Egertorvet i Oslo. Butikken fylles til randen av bokelskere og pressefolk. Ved tidligere arrangementer er det kulturministeren som har delt ut prisen, og kjendiser fra barne-tv har underholdt. Noen av skoleklassene som har vært med å stemme fram vinnerboka, er også invitert. Et par elever leser vanligvis opp sine begrunnelser for hvorfor de valgte nettopp denne boka. Kanskje er det fordi boka hadde en fin begynnelse og en fin slutt, eller at den var spennende. Forfatteren forteller kanskje barna at dette er den viktigste prisen han eller hun har fått – at det er en ære å bli stemt fram av nettopp dem bøkene er ment for. Etterpå blir det boller og brus mens forfatteren signerer vinnerbøker.

Populært å være med å stemme

Hvert år ønsker stadig flere skoleklasser å være med å stemme. I 2002 besto juryen av rundt 2500 skolebarn. I år måtte ARK sette et tak på 10 000 barn, og ble derfor nødt til å si nei til mange. Utvelgelsen av de fem nominerte titlene er det ARK selv som står for. Nye barne- og ungdomsromaner fra ulike sjangrer er representert, og temaene spenner fra kjærlighet og realisme til grøss, spenning eller humor.  Blant de nominerte finnes både kjente forfattere og debutanter. De største forlagene dominerer selvsagt listene, Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug er gjengangere, selv om også andre forlag innimellom er med.  Nynorsk er en sjeldenhet. De nominerte bøker virker allikevel nøye utvalgt med tanke på å ikke favorisere et forlag eller en sjanger.

Overrasker barna?

På ARKs nettsider står det at barna hvert år overrasker når de stemmer og at det aldri er opplagt hvem som kommer til å vinne. I fjor stakk Mari Moen Hoelsve av med seieren for fantasyboka Halvgudene. Den unge forfatteren danket dermed ut mer profilerte forfattere som Jo Nesbø  og Arne Svingen. Grøss, fantasy og spenning er tydeligvis populært blant de unge leserne, for i 2010 vant Ingunn Aamodt  –  som første kvinne –  med grøsserboka Dukken. Tidligere prisvinnere er Bjørn Sortland, Endre Lund Eriksen, Petter S. Rosenlund, Sigbjørn Mostue, Bjørn Ingvaldsen, Klaus Hagerup og Ruben Eliassen. Ved å studere forsideomslagene til de fire siste vinnerbøkene (2008-2011), kan man finne  estetiske momenter som gjør dem ekstra tiltrekkende for et ungt publikum.
Forsidene til vinnerbøkene er fargerike, velkomponert og sjangersterke.
Halvgudene (2011) laget av Christer Sveen, Dukken (2010) laget av Olve Askim, Bergen-Mysteriet (2009) laget av Trond Bredesen og En terrorist i senga (2008) laget av Kåre Martens.

En fellesnevner er at alle forsidene har velfungerende komposisjoner, ofte med diagonale linjer, som drar blikket vårt mot et midtre punkt i bildet samtidig som det oppstår bevegelse og dramatikk.  Illustrasjonene er tydelige og lette å forstå, med interessante detaljer og blikkfang. Blant omslagene kan man også finne likhetstrekk med den estetikken vi kjenner fra dataspill (f.eks World of Warcraft) og tegneserier, noe mange barn og unge er opptatt av.  Vinneromslagene er sjangersterke, de etterlater med andre ord liten tvil om hver enkelt boks sjangertilhørighet. Bare ved å kaste et raskt blikk på omslaget, forstår vi om vi har med fantasy, grøss, detektivhistorier eller mer alvorlige temaer å gjøre.  Det er tydelig å se at dyktige illustratører og designere står bak omslagene, for de er gjennomarbeidet, pirrer nysgjerrigheten og klarer å gi en god pekepinn på bokas innhold.

De erfarne og uerfarne leserne

Det er stor spredning i lesenivåene til barn i alderen fra ti til tretten år. Det vil befinne seg både erfarne og mindre erfarne lesere i denne gruppen, og fra statistikken vet vi at det er guttene som leser minst. En god del elever på mellomtrinnet vil ha problemer med å komme seg gjennom en bok på over 200 sider uten illustrasjoner.

Når barn velger seg bøker, vurderer de flere aspekter ved boka for å finne ut om den er noe for dem. Forsiden er viktig, den gir et førsteinntrykk av boka det er vanskelig å komme utenom. Baksideteksten er også mange vant til å vurdere, og ofte tar de en kikk inni boka for å vurdere om tekstmengde, skriftstørrelse og illustrasjonsgrad passer dem. Desto mer leseerfaring barna får, jo bedre er de i stand til å vurdere bokas innhold uavhengig av førsteinntrykk. De vet at en bok kan utvikle seg annerledes enn den først så ut til.

For de uerfarne leserne vil forsiden være svært avgjørende. Baksideteksten kan til og med være utilgjengelig for dem på grunn av tekstmengde og skriftstørrelse, og de kan være lite vant til å vurdere om lesenivået passer dem. Fra bibliotekene vet vi at gutter og jenter som ennå er i startgropa på leselæringen, i blant ønsker å lese tjukke ungdomsbøker fordi de har fengende omslag som lover action og spenning.

Årets nominerte


Årets nominerte bøker gir både spenning, action, fantasy og humor. Hovedpersonene i de fem bøkene er i samme aldersgruppe som mellomtrinnselevene – fra ti til tretten år. Engelen i Djevelgapet leses samtidig til u-prisen, og Samuel Sekel og flukten fra Paris ligger også i grenseland opp mot ungdomsbøker. Dette er bøker som krever trente lesere.

De fem bøkene har et samlet sidetall på 957 sider. Bare en av dem er illustrert, noe vi vet gjør boka mer tilgjengelig for barn med mindre leseerfaring eller også lesevegring.

En mulighet er naturligvis at læreren leser alle bøkene høyt for elevene sine. For å komme gjennom alle bøkene på tre måneder må det leses ca 16 sider om dagen. Bøkene kan også fordeles elevene imellom slik at de leser en eller flere bøker og presenterer for hverandre. Hver klasse får noen bøker tildelt, men ikke nok til at alle elever får hvert sitt eksemplar. Lesingen må organiseres, og det må settes av tid til å jobbe målrettet med litterært arbeid. De mest tiltrekkende bøkene får som regel flest lesere. At alle ti tusen barn i juryen rekker å lese de 957 sidene på tre måneder er helt urealistisk. Uansett skal det kåres en vinner etter at leseperioden er over.

Fengende omslag eller litterær kvalitet?

Ære være lærerne som har meldt på klassene sine til å lese ny, norsk skjønnlitteratur! Det gjennomføres et leseløft og spres et kvalifisert utvalg bøker rundt om i Norge. Men på hvilket grunnlag foretar elevene sine valg? Forside, tittel og baksidetekst vil være svært viktige faktorer om du ikke har rukket eller klart å lese boka. Også lærerens og andre elevers vurdering kan spille inn.

Vi ser at fengende, sjangersterke omslag har gode sjanser for å vinne. Er det slik at ARKs barnebokpris like godt kunne deles ut til beste omslag?

Det er å trekke det litt for langt. Men i arbeidet med bøker bør både voksne og barn være oppmerksomme på hvor stor rolle omslaget teller. Et kjedelig eller lite gjennomarbeidet omslag minsker vinnersjansene. Det bør også forlagene merke seg.

Litterær kvalitet og omslag trenger overhodet ikke å samsvare. Så er heller ikke ARKs barnebokpris en pris som måler litterær kvalitet på voksnes premisser. Den sier noe om hva som fenger barn på mellomtrinnet, og her spiller flere og andre faktorer inn enn en kritisk voksenleser vanligvis vurderer.

Dersom estetikken fra tidligere vinnerbøker legges til grunn, gir antakelig den vellykkede forside til Engelen i Djevelgapet en fordel til Levi Henriksen.

 



Kommentarer

Oppdatert: .