Barnebokmesse i Bologna – langt fra en norsk virkelighet

Internasjonale priser, visuell litteratur og norsk tilstedeværelse på verdens største bokmesse for barne- og ungdomslitteratur i Bologna, Italia 2016.

I en tettpakket messehall tråkker fotografer og journalister hverandre ned for et glimt av Cao Wenxuan.

Hvem?

Cao Wenxuan er barnebokforfatter fra Kina. Med egen bitter erfaring som barn under kulturrevolusjonen skriver han om barn som har det vanskelig.

I Bologna har han nettopp blitt belønnet for det med en av verdens mest prestisjefulle bokpriser; H.C. Andersen-prisen. Den deles ut annethvert år av IBBY (International Board on Books for young People), og har eksistert siden 1957. Prisen går til en illustratør og en forfatter.

Illustrasjonsprisen for 2016 gikk til den tyske illustratøren Rotraut Susanne Berner – som også er forlegger. Den store salen, Illustrators Café, runget av hurrarop da hun fikk prisen – Tyskland er da også årets æresgjest på messen i Bologna i år.

Priser i fleng

Det er lett å få et litt fordreid bilde av virkeligheten rundt barne- og ungdomslitteraturen her på bokmessen i Bologna, den 53. i rekken og verdens største bokmesse. I år teller den 1278 utstillere/stands fra 74 land, 856 journalister fra 40 land og 25 000 deltakere. Det er 15 000 titler fra hele verden til salgs i den internasjonale bokhandelen på messa.

kinesisk

Stor interesse for den kinesiske forfatteren Cao Wenxuan (vi aner ryggen hans i kaoset) da han fikk H.C. Andersen-prisen i Bologna sammen med den tyske illustratøren Rotraut Susanne Berner. Foto: Anne Schäffer

Alle de største internasjonale bokprisene til barne- og ungdomslitteratur offentliggjøres og deles ut her: 19 priser og utmerkelser til sammen. Og for å gå tilbake til Cao Wenxuan og oppstyret rundt ham: Kina skal være æresgjest på festivalen i 2018. De er naturlig nok allerede tungt inne på årets messe, og med Wenxuan på nominasjonslista til H.C. Andersen-prisen, var spenningen enorm i den meget store kinesiske delegasjonen.

Norske bildebøker nominert

I år la også Nordisk råd offentliggjøringen av nominasjonene til sin relativt nye barne- og ungdomslitteraturpris til Bologna. Presseoppbudet var omtrent som i Norge (når det gjelder oppmerksomhet rundt barne- og ungdomslitteratur) det vil si nærmest null. En spent forsamling norske forleggere (7 norske forlag), noen forfattere, NORLA (Norwegian Litterature Abroad) og NBI (Norsk barnebokinstitutt), pluss en håndfull andre norske barnebokentusiaster samlet seg på den nordiske standen der Lise Männikö fra den norske nominasjonskomiteen, godt assistert av juryleder Jens Raahauge (DK), kunngjorde de nordiske kandidatene.

nordisk

Leder for juryen i Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris, Jens Raahauge (DK), og nestleder og norsk representant Lise Männikkö offentliggjorde de nominerte titlene. Foto: Anne Schäffer

Fra Norge og fra det samiske språkområdet er Øyvind Torseter nominert for Mulegutten (Cappelen Damm 2015), Ragnar Aalbu for Krokodille i treet (Cappelen Damm 2015), og Marry Ailonieida Somby (tekst) og Biret Máret Hætta (ill.) for Čerbmen Bizi – Girdipilohta (Davvi Girji 2013). Alle tre bildebøker.

Hvem alle de 13 nordiske kandidatene er, og juryens begrunnelser, kan du lese mer om her:

http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/13-nominerte-til-nordisk-raads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2016

Det er verdt å merke seg at de to norske bildebøkene er nominert av en teksttung norsk komité: Lise Männikkö (forfatter), hun er også nestleder i den nordiske juryen, Jonas Bakken (litteraturviter), og varamedlem er Tore Elias Hoel (forfatter).

– At hele 8 bildebøker er nominert til årets største nordiske litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur, speiler en tendens til at barne- og ungdomsbøker blir stadig mer visuelle, tror Lise Männikkö.

– Det skjer hele tiden noe med litteraturen, den endrer seg, nå mot det visuelle. Noen priser må også ta seg av kunstdelen av litteraturen, sier Männikkö, som nå gleder seg til å vurdere de andre nominerte bøkene så snart alle tekstene er oversatt. Det vil si tekstene fra Island, Finland, Færøyene og det samiske språkområdet.

Vinneren offentliggjøres på Nordisk råds sesjon i København 1. november – og prisen er på 350 000 danske kroner.

jorodd

Jorodd Aspjell (Ap) er leder i utvalget for kunnskap og kultur i Nordisk råd. Her i Bologna med de to norske nominerte bøkene til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2016: Ragnar Aalbu: «Krokodille i treeet» og Øyvind Torseter: «Mulegutten». Foto: Anne Schäffer

Både Torseter og Aalbus nominerte bøker er gitt ut på Cappelen Damm, men det relativt nystartede forlaget Ena har også grunn til å være fornøyde. Ragnar Aalbu har nettopp meldt overgang til Ena, og rettighetene for 11 av de tidligere bildebøkene hans er overtatt av Ena forlag med Kristin Jobraaten i spissen. 

ALMA-pris for 16. gang

Det var stor spenning knyttet til offentliggjøringen av ALMA-prisen (Astrid Lindgren Memorial Award). Verdens største litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur er på hele 5 millioner svenske kroner, og programmet ble overført direkte fra Nasjonalbiblioteket i Stockholm til Illustrators Café på bokmessen i Bologna. 7 norske forfattere og illustratører var nominert sammen med 208 andre kandidater fra til sammen 59 land. Prisen deles ut i Stockholm konserthus 30. mai.

Årets ALMA-prisvinner heter Meg Rosoff (f. 1956), er ungdomsbokforfatter, født i Boston og bosatt i London. I juryens begrunnelse står det blant annet at bøkene hennes taler både til følelser og intellekt. Hun skriver om menneskets søken etter mening og identitet i en kaotisk verden. Rosoff skriver om ungdom i grenselandet mellom barndom og voksenliv, ungdom som strever med egen identitet og seksualitet, og som ofte havner i kaotiske situasjoner. Forfatterens empati og lojalitet ligger utelukkende hos ungdommen, voksenverdenen er perifer, om den i det hele tatt finnes. Språket er konkret, levende og spekket med humor, skriver juryen om Rosoff, som debuterte med romanen How I live now (2004). Debutboka kom på norsk i 2005 på daværende Damm forlag, med tittelen Slik har jeg det nå, oversatt av Bjarte Bjørkum.

 

gangen

Prisvinnerne møter deg ved inngangen til bokmessen. Foto: Anne Schäffer

 

– Boka er meget aktuell i dag, sier Hege Eikenes Randen, redaksjonssjef for barn og ungdomslitteratur i Cappelen Damm. Boka er en dystopi som også er en kjærlighetshistorie, et krigsdrama (ved utbruddet av 3. verdenskrig!) og et drama om stefamilier.

– Vi er i full gang med å få tilbake rettighetene til boka, og vi ønsker å gi den ut på nytt, forteller Randen, som også arbeider for å få Rosoffs siste bok ut på norsk så snart som mulig.

Vaffelhjarte i finalen

Maria Parr var blant finalistene i den nye prisen The Strega Prize Ragazze e Ragazzi.   Bo Gaustad har illustrert boka som du ser her på italiensk på standen til det italienske forlaget Beisler editore. Foto: Anne Schäffer

Bo Gaustad har illustrert Maria Parrs italienske utgave av «Vaffelhjarte». Her på standen til det italienske forlaget Beisler editore. Foto: Anne Schäffer

Så altså, ingen pris til Norge denne gangen i det store, internasjonale selskapet. Men vi er ikke helt ute. Maria Parrs Vaffelhjarte (Cuori di Waffel), illustrert av Bo Gaustad, kom til finalen i en helt ny pris: The Strega Prize Ragazze e Ragazzi der vinneren (boka må være utgitt på italiensk) stemmes fram av unge lesere mellom 6–15 år fra skoler i hele Italia. Prisene (det er to kategorier, 6–10 år og 11–15 år), skal fremme leseinteressen blant barn og ungdom, en slags kombinasjon av vår egen Ungdommens kritikerpris og ARK-prisen.

Begge prisene gikk imidlertid til italienske bøker: Salta, Bart! av Susanna Tamaro og Fuoro Fuoco av Chiara Carminata.

Messe for øynene

Det første som møter en når en har gått den rosa løperen inn til messehallene, passert store bannere med de internasjonale prisene ALMA og H.C. Andersen, er bilder. Rettere sagt en stor utstilling: ”Artists and Masterpieces of Illustration – 50 Illustrators’ Exhibitions 1967–2016”

En viktig utstilling som både viser mangfoldet og utviklingen i barnebokillustrasjoner gjennom 50 år. Det er også historien om barne- og ungdomslitteraturen. Men teksten må noen fortelle oss om, siden man verken kan eller rekker å lese bøkene her på messen. At bøkene er visuelle er sikkert. Utover illustrasjoner og bildebøker er noen av messehallene som store lekebutikker å regne, fylt med all verdens spin-off-produkter og leker.

Hva er trenden i barne- og ungdomsbøkene i Bologna 2016? Hege Eikenes Randen i Cappelen Damm oppsummerer sine inntrykk slik:

– Transgender, det vil si kjønns- og identitetsproblematikk er det veldig mye av. Også i bøker for aldersgruppen 9–12 år. Det er også en ny vri mot science fiction, og det man i USA kaller diversity-literature: Verden er mangfoldig – det er den offentlige diskursen. Vi merker også et sterkere krav om autentisitet i litteraturen. Hvis du som hvit amerikaner for eksempel skriver om det å være afro-amerikaner, får du kritikk for manglende autentisitet. Fantasy-litteraturen er stadig sterkt tilstede, men det er en tretthet i markedet, nå handler det om mer distinkt fantasy som knyttes til bestemte miljøer og grupper, sier Randen og legger til:

– Forfattere og forlag i USA er så bevisste på kravet til autentisitet at de hyrer inn såkalte hypersensitive readers. Det vil si spesialist-lesere som godkjenner bøkene før de lanseres.

Vi merker oss også at det skrives mye om sykdom i ungdomslitteraturen.

– Flere bøker handler om ungdom med ulike former for autisme. Det er ikke noe nytt at litterære figurer skiller seg ut på en eller annen måte. Det nye er at de nå har en spesifikk diagnose. Døden er også sterkt nærværende i ungdomslitteraturen, men nå er det søsken og venner som dør, mens det for noen år siden var en tendens til at mødrene døde, sier Hege Eikenes Randen.

Papir er status

Tiia Strandén, representant for FILI (Finnish Literature Exhange) som tilsvarer NORLA (senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet) har merket seg at bildebøker selger godt.

Bildebøker er blitt en internasjonal trend, ikke minst i Kina. Den voksende middelklassen i Kina vil ha noe nytt, og de ser på Norden som et forbilde innen barnekultur. Det at foreldre kjøper bildebøker på papir og leser for barna gir status, som en motvekt til å la barnet få en Ipad, sier Strandén og legger til:

– Det finnes en toleranse for det meste når det gjelder bildebøker i Kina. I Finland er publikum langt mer restriktive overfor hva som tillates i for eksempel norske og danske bildebøker.

 

illustratører

Det gjelder å markedsføre seg i Bologna. Her finner forfattere og illustratører hverandre – og forlagene finner dem også. Foto: Anne Schäffer

 



Skrevet av:
Kommentarer

Oppdatert: .