Børsen møter katedralen

Markedet forandrer seg. Bokavtalen består.

Program-700x400Uttrykket i tittelen ble i sin tid introdusert på norsk av Gyldendals forlegger Harald Grieg, som siterte Thomas Carlyle: «Et forlag er – eller bør være – en mellomting av børs og katedral.» Spørsmålet om hvordan kommersielle og kulturelle hensyn skal balanseres gjennomløper hele bokbransjen, fra forfatter via forlegger til salgsleddet. Fredag 18. september arrangerte Oslos barnebokfestival, i regi av Norsk Barnebokinstitutt, en debatt om temaet på Halvbroren, Cappelen Damms egen bokhandel. Debatten tok utgangspunkt i spørsmålet: Skvises barnelitteraturen av kommersialiseringen i bokbransjen?

Anne-Regine Bakstad

Anne-Regine Bakstad

Panelet var sammensatt av Bjørn Ingvaldsen, styreleder for Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Anne-Regine Bakstad, direktør i Tanum, og Irja Thorenfeldt, tidligere forlegger i Aschehoug. Før deltakerne kom til orde gjorde moderator Dag Larsen oppmerksom på at det dreide seg om en samtale; i denne bransjen er nemlig alle så hyggelige med hverandre at de dype uenighetene sjelden kommer til syne.

Større konkurranse

Det er vanskelig å si om det skyldtes høflighetskravet, men det virket ikke som om uenighetene stakk så dypt. Deltakerne var enige om at bransjen har gjennomgått en tiltakende markedsliberalisering de siste tiårene. De var enige om at bokavtalen motvirker noe av dette, at den må hegnes om og at den står støtt. Innkjøps- og fastprisordningen for norsk litteratur er avgjørende virkemidler for å sikre videre breddesatsing. Samtidig fantes det tilløp til uenighet i situasjonsbeskrivelsen.

Ingvaldsen-Bjoern_productimage

Bjørn Ingvaldsen. Foto: Elisabeth Tønnessen

Ingvaldsen mente at bredden i norsk barnelitteratur har blitt skadelidende av tøffere konkurranse. Det er stadig vanskeligere å få vist fram boka si. Bestselgerne ser ut til å være valgt ut på forhånd, og bokhandlene fronter bøker med kjendisfokus og serielitteratur. Forfattere som drar på skolebesøk får gjerne beskjed om at bøkene deres ikke er å oppdrive i det lokale utsalget. Ingvaldsen ga en forbeholden tilslutning til et forslag om at bibliotekene burde kunne selge bøker, men anså det som usannsynlig ut ifra responsen fra Bibliotekforeningen.

Både Thorenfeldt og Bakstad var enige med Ingvaldsen om at større konkurranse gjør det krevende å bli synlig i markedet. Men de avviste påstanden om forhåndsvalgte bestselgere. Forlagene har stor utvalgsbredde og presenterer hele listen. Faktisk hadde forlagene mer makt før, men den har forflyttet seg til forbrukerne, selv om bokhandlene eies av forlagene, mente Thorenfeldt. Bakstad understreket at innkjøperne ber om et bredt utvalg av barne- og ungdomslitteratur: Det er bredden de lever av, ikke bestselgerne. Samtidig kan de ikke dytte hva som helst på kundene, og gode forsider og illustratører er særlig utslagsgivende for de unge, poengterte hun.

Krav om lønnsomhet

Det gis ut mye bøker i Norge. Kommersialiseringen i bransjen har vært drevet fram av muligheter for rabattering, salg gjennom flere kanaler og forkorting av perioden for fastpris på nye bøker. Omløpshastigheten har økt, og utsalgsstedene har begrenset med plass. Debattens deltakere leste litt ulike tendenser ut av denne markedssituasjonen.

Irja Thorenfeldt

Irja Thorenfeldt

Thorenfelt påpekte at et resultat av nedkortet fastprisperiode har vært store mengder tilbudsbøker som dekker for de nye bøkene i butikkene. I tillegg mente hun at det er for mye serielitteratur, som i fjor sto for 60 prosent av det totale salget. En annen utfordring er knyttet til at barnelitteraturen generelt får for lite oppmerksomhet og for få anmeldelser, noe alle kunne enes om.

Ingvaldsen mente å se en utvikling i retning av færre titler, mindre fremming og mindre formidling av seriøs litteratur i bokhandlene. Han hevdet at det ikke kunne være tilfeldig at akkurat den boka står i vinduet, at akkurat de bøkene ligger på det bordet. Noen må ha betalt for at det skal være slik. Og slik var det ikke for 20 år siden.

Igjen måtte Bakstad understreke at det ikke er snakk om betalt plassering. Det finnes riktignok noe hun refererte til som markedssamarbeid, som handler om å dele på annonsekostnader. Men det dreier seg ikke om kjøpt plass.

Bakstad viste også til at det blant bokhandlerne selv ikke arter seg som en motsetning mellom kommersielle og kulturelle forpliktelser. En viss lønnsomhet er nødvendig for å kunne sikre bredden. Alternativet er en nedgang i antall bokhandler, som igjen vil redusere sprednings- og formidlingsmulighetene.

Thorenfeldt sa at frustrasjonen på vegne av bredden ikke er noe nytt. Den er noe vi må leve med. Samtidig er vilkårene i Norge svært gode sammenlignet med andre europeiske land. Det skyldes særlig bokavtalen, noe alle deltakerne sluttet opp om som et viktig litteraturpolitisk verktøy.

Men hvor lenge kan vi verne om bokavtalen? spurte moderator Dag Larsen.

I all overskuelig framtid, sa Ingvaldsen.

Bokavtalen fungerer bra, sa Bakstad.

Den er overhodet ikke rokket, sa Thorenfeldt.



Kommentarer

Oppdatert: .