Den gode viljen

Det etterlyses stadig god, norskskrevet sakprosa for barn og unge. I en egen gruppe finner vi bøker som er utgitt med svært gode intensjoner, som å forklare barn om ADHD, vold, sykdommer og syndromer. Ikke sjelden er disse skrevet av uerfarne forfattere med stort engasjement, blir utgitt på eget forlag og illustrert av ikke-profesjonelle illustratører. Disse ildsjel-prosjektene når ofte ikke opp til de kvalitetskrav vi setter til god sakprosa for barn og unge, fordi forfatterne kan mangle erfaring med å formidle eller erfaring med å produsere en bok. Behovet kan være der like fullt, og denne typen litteratur holder de profesjonelle forfatterne seg som oftest unna.

Det var derfor ikke uten skepsis jeg startet lesningen av Hva er egentlig kreft? av Sarah Roxana Herlofsen, utgitt på eget forlag. Boka er delt inn syv kapitler, som forklarer hva celler er, hvordan syke celler oppfører seg og hva kroppen gjør for å forsvare seg. Herlofsen gjør også rede for de ulike typene kreftbehandling, om å bli frisk – og om å dø.

Forfatteren har solid faglig bakgrunn. Hun har en doktorgrad i molekylær biomedisin og har også studert filosofi. Når hun forklarer fagfeltet sitt, lykkes hun godt i å formidle for barn. I avsnittet om hva kreftceller er, forklarer hun enkelt og godt:

«Kreft begynner med at en enkelt celle blir syk. Kreftcellen hjelper ikke kroppen med å fungere lenger. I stedet deler den seg fort og lager mange nye kreftceller. Disse trenger også mat, drikke og rom for å leve. I starten er det ikke så farlig, fordi det er nok plass i kroppen. Når det blir for mange syke celler, begynner de å dytte de andre cellene vekk fra plassene sine. Da kan ikke de friske cellene jobbe ordentlig lenger, og etter hvert går det dårlig med kroppen.»

Velment trøst

I tillegg til fagstoffet, har også hvert kapittel spørsmål fra anonymiserte barn. For eksempel spør en gutt på 5 år om det er vondt å miste håret, og en 8 år gammel jente lurer på om hun må være snill med den syke broren sin hele tiden. Spørsmålene er basert på egne erfaringer og samtaler med kreftrammede familier. Svarene her er en blanding av informasjon, råd og synsing, og er enkelte ganger ikke helt heldige. At din syke far elsker deg og vil at du skal være lykkelig, at den som blir frisk har vunnet en kamp, og at forfatteren er helt sikker på at familie og venner er like glade i deg uten hår, er velmente oppmuntringer. At virkeligheten ikke alltid er slik likevel, finner vi eksempler på.

Forfatteren understreker behovet for saklig og åpen samtale om temaet kreft. Mange barn har et uklart bilde av hva kreft er, og sykdommen blir enda mer skremmende når man får vag informasjon og blir overlatt til egne forklaringsmodeller.

Bokas undertittel er «En bok full av kunnskap, trøst og håp». Kunnskap er nødvendig, og håpet er også høyst til stede. Oppfordringene til samtaler er fine, men jeg er mer usikker på om det er fagbokas rolle å formidle trøst.

På forlaget Herosas sider framheves det at forfatteren er trebarnsmor. Det å få barn gir ikke nødvendigvis evnen til å formidle for barn generelt, men det merkes at forfatteren er vant til å snakke med barn og formidle på deres nivå. Denne boka vil kunne fungere helt ned i barnehagealder, og helst i samlesing med en voksen.

Det som også merkes, er Herlofsens inderlige ønske om å formidle til barn. Hun legger an en muntlig tone, som i overskriften «Hei, og velkommen til boken Hva er egentlig kreft?» og «Husker du at vi snakket om hvordan kroppen forsvarer seg mot sykdom?» Hun oppgir grundig kontaktinformasjon og skriver at hun gjerne vil ha et nært forhold til leserne sine. Engasjementet for kreftsyke og pårørende barn er ikke vanskelig å forstå, men den personlige formen kan også styre lesningen. En erfaren redaktør ville kunnet gi forfatteren råd for å finne den rette balansen i teksten.

Tradisjonell utforming

Boka er tradisjonelt utformet, og virker lite moderne. Nadine Liesses illustrasjoner er varme og humørfylte, men også noe enkle. Visuelt sett kunne denne boka ha kommet ut for både ti og tjue år siden, og dagens barn er vant til å velge og vrake blant visuelle uttrykk. Selv om dette ikke er en type bok man velger fordi den ser frisk eller morsom ut, kunne en sprekere design og et mer moderne uttrykk ha hevet boka og gjort den mer attraktiv for andre grupper enn syke og pårørende.

Boka er den første i en planlagt serie fra forlaget Herosa, og neste tittel vil bli «Hva er egentlig allergi?» Det er ikke tvil om at det er behov for saklig informasjon om helse. Denne første boka om kreft er forfatterens debut, og hun lykkes i å formidle fagstoffet om kreft. Når det gjelder selve produksjonen av boka, burde hun nok ha knyttet til seg noe mer erfarne folk. Oppbygging og formidling er tradisjonelt utført, det vil være krevende for en debutant å være mer eksperimenterende i formen. Det kunne imidlertid ha vært et løft for denne typen bøker om drevne forfattere ville ta opp helsetemaer på nye og utforskende måter, slik vi ser i andre typer sakprosa, som for eksempel i Erna Oslands bøker om dyr.