Tittel: Bruddlinjer
Tekst: Heidi Sævareid
Forlag: Gyldendal
Årstall: 2017
Antall sider: 304

Det kompliserte søskenforholdet

En velskrevet roman fra et annerledes miljø, men hovedpersonen går på repeat.

Søskenforhold kan være kompliserte. En gutt får en hjertelidelse og vokser opp med dårlig helse. Lillesøstera er oppdratt til å vise omsorg, og selv når broren blir voksen og helst vil gå alene, greier hun ikke å slippe taket. Han på sin side greier ikke å avvise henne. Kanskje ville det vært best for dem begge om de skilte lag og gikk i hver sine retninger. Iallfall burde de tenke over situasjonen, snakke ut og rydde i følelsene. Men de gjør ikke det. De holder sammen. De er jo søsken.

Realistisk for eldre ungdom

Dette er den flokete forhistoria til den 21-årige Hedda og hennes tre år eldre bror Daniel, slik vi møter dem i Heidi Sævareids siste roman Bruddlinjer. Hennes tre tidligere romaner er gode, og Slagside fra i fjor er rett og slett framragende. Hun skriver realistisk for eldre ungdom (de to siste romanene kunne vært utgitt som voksenroman, et tankekors). Bøkene hennes er fri for «typiske ungdomsbokingredienser» som f. eks. foreldres skilsmisser, ung død og mobbing.

Årets roman er svakere enn fjorårets, men ikke mer enn at Sævareid fortsatt er en av de mest interessante norske forfatterne av ungdomsromaner. Boka handler om Heddas opplevelser to uker om sommeren. Hun er i Glastonbury og London, i Oslo og i et ørkenområde i Spania. Med de mange tilbakeblikkene får vi et bilde av ei ung kvinne som er avhengig av andre, men som ønsker å bli selvstendig med verdighet – ikke ulikt de foregående romanene som handler om avhengighet og selvstendighet, smerte og skam.

Et trekantforhold

Som før er det et trekantforhold i sving. Det handler om Hedda og hennes tre år eldre bror, Daniel, og Heddas 18 år eldre elsker, Ulf. De to mennene er forskjellige. Daniel vil på tross av hjertelidelsen bevise at han er frisk. Han er full av innfall, en performancekunstner som flytter rundt, livnærer seg på uklare jobber, eksperimenterer med rusmidler og stadig utfordrer seg selv. Hedda er bekymret for han og prøver å henge med. Langsomt forstår vi at hun egentlig er avhengig av han, en komplisert utfordring. Ulf er annerledes, en rik advokat som arbeider for olje- og gassfirmaer og bor i Barcode-rekka i Bjørvika. Han gir Hedda oppmerksomhet, tar henne med på reiser, gir henne klær, ny mobil og månedlige ti tusen rett inn på konto. Selv er hun en fattig student fra Tøyen og har bare kropp å gi tilbake. Langsomt forstår hun det: For Ulf er hun en sugarbaby.

Hvordan takler hun disse utfordringene? At hun til slutt bryter med Barcode-Ulf, overrasker oss ikke. Han har aldri betydd noe for henne, og uten pengeoverføringene må hun ta sommerjobb, verre er det ikke. For oss lesere betyr det heller ikke noe. Vi har ikke kommet nær forholdet. De fleste møtene skjer i retrospektive glimt, hastig og nesten distansert beskrevet. Det står ikke noe på spill, og løsningen er forutsigbar.

Et uforløst søskenforhold

Men floken mellom søsknene Hedda og Daniel, den griper oss. I utgangspunktet er dette søskenforholdet vanskelig og følsomt, dessuten viktig på den måten at unge lesere vil forstå og identifisere seg med den kranglete avhengigheten som ei lillesøster kan ha til sin storebror. Søsken er tildelt på godt og vondt, ikke valgt. Dessuten beskriver Sævareid dette forholdet med energi og nerve, og det spenner forventningene enda mer. Likevel blir utfordringen overfor Daniel stående. Det er rart siden fortelleren signaliserer at Hedda skal forandre seg. Når Hedda spår i tarot, trekker hun tre ganger kortet Tårnet og to ganger Djevelen. Hvis ikke tarot er en ytre rekvisitt, er det et illevarslende frampek, iallfall et utgangspunkt for innsikt. Det finnes også andre hint i samme retning.

Men hva skjer? Ikke stort. Hun kommer bort fra Daniel i regnværet, avbryter og drar hjem før tida. Når de igjen er sammen, denne gangen i Spania, fortsetter hun som i Glastonbury med å tenke på Daniel, bekymre seg for han og lete etter han. Miljøet er nytt, men selv går hun på repeat. Og når de til slutt forlater Spania, har det egentlig ikke skjedd noe i søskenforholdet. Med tanke på at mange ungdommer ikke finner ut av sin familie og sine søsken, burde Sævareid ha gått lenger i å utforske, problematisere og rydde. Her oppleves romanen som uferdig.

Velskrevet og annerledes  

Det betyr ikke at Bruddlinjer er en skuffelse. Tvert imot. Sævareid er en forfatter som skriver medrivende, engasjert og innenfra. Språket er presist og detaljert, og slik at det åpner seg flere lag. Det er en rekke små, men skarpt tenkte refleksjoner underveis. Som i de tidligere romanene  har Sævareid dessuten et generøst blikk for alternative miljø. Den første romanen utspilte seg i en kristen karismatisk menighet, den neste i et suspensionmiljø og i fjor i en kampsportklubb. I årets roman er det musikkfestival og gathering, og i tillegg er tarot og Aleister Crowleys okkulte filosofi med magi sentral. Om disse miljøene er troverdige, blir opp til de unge leserne å avgjøre, men Sævareid fortjener uansett ros for å gå sine egne veier.



Skrevet av:

Kommentarer

Oppdatert: .