Tittel: Fågeln i mig flyger vart den vill
Tekst: Sara Lundberg
Illustratør: Sara Lundberg
Forlag: Mirando
Årstall: 2017
Antall sider: 126

En fugl av leire kan også fly

NORDISK RÅDS PRIS-NOMINERT: Kunst formidlet i barnets øyehøyde.

Vi trenger alle noen som ser oss. Som ser evnene våre og drømmene vi bærer i oss, selv om vi skjuler dem godt. Det skal kanskje ikke mer til enn et anerkjennende blikk utenfra før vi våger å tro på oss selv.

Det er et tema i Sara Lindbergs Fågeln i mig flyger vart den vill. Den gjennomillustrerte bildeboka handler også om å miste noen som står en nær, og om hva det koster å bryte tradisjoner og virkeliggjøre en drøm.

Klasse

Inderlig og vakker bok

Den biografiske bildeboken er den ene av Sveriges to nominerte titler til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2018. Boka som allerede er hedret med Augustpriset 2017, og «Snöbollen» – prisen for årets svenske bildebok 2017, åpner opp for to fine, og for meg, nesten ukjente kunstnerskap: Sara Lundberg og Berta Hansson. Den svenske forfatteren, bildekunstneren og illustratøren Sara Lundberg (f. 1971) har latt seg inspirere av bildene, brevene og dagbøkene til den svenske billedkunstneren Berta Hansson (1910–1994) som vokste opp i Jämtland i Nord-Sverige.

Det er blitt en inderlig og vakker bok der en personlig skildret biografi, og formidling av et kunstnerskap, går opp i en litterær og kunstnerisk sjanger: bildeboka. Én pluss én blir tre – slik det seg hør og bør i den genuine bildeboka der tekst og bilde ikke kan leses uavhengig av hverandre, men sammen skaper noe nytt.

Nu ropar pappa igen.
Ropar mitt namn som är Berta
som rimmar på hjärta.
Jag låtsas inte höra.

Om jag kryper ihop kan jag
se ut som en fågel som sover.
Som den jag gjort av blålera.
Den ska jag ge till mamma.

Eller förresten.
Om jag var en fågel –
kunde jag flyga iväg.
Bort från byn.
Till nåt annat.
Till ett ställe där jag får vara som jag är.
Där ingen ropar på mig hela tiden
eller tycker att jag är löjlig.

Appellerer til fornuft og følelser

Historien om Berta Hansson er historien om en ganske vanlig bondejente fra ei lita bygd i det karrige Nord-Sverige som mot alle odds ville bli kunstner. Historien fortelles som et bildedrama med karakterer, scenografi og plot, og den er sterk og gripende. De malte illustrasjonene i transparent og opak akvarellteknikk er utført i en figurativ og følsom ekspressiv stil. Figurene er ofte bortvendte, stemningen er ladet og naturen speiler hovedpersonens følelser. Bildene minner meg om bildene til den svenske bildekunstneren Lena Cronqvist (f. 1938). Cronqvist er kjent i Norge fra en rekke separatutstillinger, og nå sist fra Munchmuseets utstilling «Hode ved hode» høsten 2017.

Elv

Illustrasjonene i Sara Lundbergs bok har gjennomgående en mørk fargeholdning som klinger godt til det bildedramaet illustrasjonene utgjør. Det er hovedpersonen Berta, jeg-fortelleren i den neddempede verbalteksten, som er i fokus i de store oppslagene. Det er Bertas historie som formidles. Hennes barndom og ungdom, på skolen, i arbeid inne og ute. Her er Berta ute i naturen, oppe i trærne eller inne sammen med familien, på morens sykeværelse, ved spisebordet og hos huslegen. En undertekst av drøm, opprør, død, tap og frihetslengsel dirrer i de vakre, men dystre oppslagene. Illustrasjonene tilfører bildeboka en kunstnerisk dimensjon og en atmosfære som forsterker den verbale leseropplevelsen. Bildefortellingen strekker seg utover den lyriske verbalteksten som formalt veksler mellom et poetisk oppsett i korte strofer, og i lengre fortellende prosatekster. Resultatet er en rik bok som appellerer både til fornuft og følelser.

Skapt for å fly, men vingestekket

Født inn i en bondefamilie på landsbygda i Sverige på begynnelsen av 1900-tallet var framtidsutsiktene bestemt for Berta og hennes like. Jenter skulle og måtte lære seg husstell og gårdsarbeid, det gjaldt for Berta og for hennes to søstre.

«Vår bestemmelse er å giftes, ikke å bli lykkelige» skrev Camilla Collett om borgerskapets døtre i Amtmandens Døttre (1854–55). For en jente fra landsbygda i Sverige tidlig på 1900-tallet var virkeligheten annerledes, men bestemmelsen den samme. For bondejentene var fysisk arbeid på gården en del av det gitte målet – å bli bondekone.

Berta elsket å tegne og male, flink var hun også. Den tuberkuløse, sengeliggende moren så datterens talent og oppmuntret henne.

Rom

Veggene i morens sykerom var fylt av tegningene til Berta. I bekkeleiet utenfor huset fantes det blåleire som hun kunne forme med hendene, og hun formet en fugl til moren, en jordbunden fugl av leire:

Jag tänker att alt det där –
teckningarna ock fåglarna
i blålera, alt jag gör
med mina händer –
håller henne vid liv.
Gör henne frisk.

Skriver Berta i dagboka. Med en mamma som langsomt svinner hen, og en eldre søster som dør av samme sykdom, måtte Berta legge vekk de hemmelige kunstnerdrømmene.

Fuglen av leire er et bilde på kunstnerdrømmen. Skapt for å fly, men vingestekket av konvensjoner og kvinnesyn. Når moren dør, brister Bertas drøm om å studere, og om å reise ut, men huslegen har sådd et opprørsk frø i henne. Hos ham har hun sett kunst på veggene, og han ser henne.

Det frøet, det at noen ser henne, gir Berta kraft til å revoltere:

Jag kommer at dö.
Precis som mamma.
Jag kommer at dö
om jag stannar här!

Roper hun til faren og løper ut av kjøkkenet etter med viten og vilje å ha svidd maten. Det er fortellingens vendepunkt. Berta er ferdig på skolen, hun tegner videre, og faren gir henne lov til å studere. Her slutter også bildeboka, der den virkelige Berta Hanssens voksenliv begynner.

Illusjonsbrudd

Og her svikter dramaturgien. Den vidunderlige bildeboka om jenta som følger drømmen om å bli kunstner, som gjør opprør og lykkes, følges nå opp av en kortfattet biografi skrevet av journalist og forfatter Alexandra Sundqvist. Ja, jeg ble nysgjerrig på Berta Hanssons kunstnerskap, ønsker å lære mer om henne, men tillegget bryter illusjonen i den eventyrlige fortellingen. En fortelling der fakta og fiksjon, kvinnehistorie, tuberkulose, livet på landsbygda og historien om begynnelsen på et kunstnerskap, gikk opp.

Utilgivelig er det at forlaget ikke opplyser, verken på omslag eller kolofon, at forfatteren Sara Lundberg  også har laget de vidunderlig vakre illustrasjonene. De som får teksten til å fly.

Det er mine innvendinger til en bok som allikevel er en meget sterk svensk kandidat til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2018.

 



Skrevet av:

Kommentarer

Oppdatert: .