Tittel: Tankespinn
Tekst: Kari Stai
Illustratør: Kari Stai
Forlag: Samlaget
Årstall: 2017
Antall sider: 51

Fanget i tankene

Kari Stais ekspressive illustrasjoner står godt til det psykologiske dramaet som utspilles i denne kloke, lærerike bildeboka.

Kari Stai (f. 1974) er forfatter og illustratør. Hun er særlig kjent for de fem bøkene om Jakob og Neikob (2008–2016). Disse prisbelønte bøkene er oversatt til flere språk og har allerede fått status som moderne klassikere innen barnelitteraturen. (Les vår anmeldelse av Jakob og Neikob. Naboen).

Trekantdrama

Ada er en litt engstelig jente, men med en velutviklet fantasi. Hun har en bestevenn som heter Rolf, og sammen drar de ut på Adas ville fantasi-reiser, i oppdiktede romraketter og flyvende tepper. Hode
I denne leken føler Ada at hun har kontroll, og hun glemmer å være så bekymret. Men så flytter det inn en ny og tøff jente i nabolaget. Hun heter Vilde, og har trampoline i hagen. Rolf vil leke med henne også, og han vil leke på ekte, ikke bare i fantasien. Adas verden rakner. Når han inviterer til bursdagsselskap, bestemmer hun seg for å gi den fineste gaven, slik at Rolf skal like henne bedre enn Vilde. For å få råd til fin gave stjeler hun penger fra moren sin. Men den dårlige samvittigheten, sjalusien og andre triste tanker hoper seg opp i hodet slik at det blir uhåndterlig. Heldigvis kan hun betro seg til moren. Det ender med at hun går i bursdagen og gir Rolf en fantasigave, som også Vilde får glede av. Og så blir de venner alle tre.

Ada har for stort hode

Det er illustrasjonene som kunstnerisk bærer boka, med teksten som en god og utdypende følgesvenn. Allerede på første side røper illustrasjonen at Ada er fange i sitt eget hode, tegnet ved et hode som ser ut som et bur. Ada bekymrer seg for morens hyppige hodepiner, for krig, ulykker og tornadoer. Så mange tanker har Ada, at de lett hoper seg opp og danner kaos. Hodet hennes er stort, og illustrasjonene forsterker dette ved enorme, mørke skygger.

– Så stort hovud du har, Ada, seier Filippa.
– Det er fordi det er tusen tankar inni det, forklarer Ada. – Dei gjer hovudet mitt større og større.

Bur

Vennskapet med Rolf, derimot, har hun alltid hatt kontroll over. Når de leker, glemmer hun å gruble. Men så vil Rolf plutselig heller sykle på ekte sykkel, enn å reise på Adas flyvende fantasiteppe. Dessuten begynner han som nevnt å hoppe på trampoline hos Vilde. Ada blir både redd og sjalu: Kroppen blir stiv, og hodet vokser. Hun prøver fortvilet å gjemme hodet i buskene, men til slutt blir hodet så stort at hun ikke klarer bære det lenger. Tenk om hun mister Rolf?

Røff tegnestil som appellerer

Stai opererer med ulike typer illustrasjonsteknikker i sine ulike bøker. I Jakob og Neikob-bøkene er uttrykket minimalistisk med former som ser ut som de er klippet ut i farget papir. I Tankespinn er illustrasjonene røffe og ekspressive blyanttegninger, fargelagt med fargeblyanter. Jeg har lyst til å kalle stilen for stygg-fin, og da mener jeg det i positiv forstand. Stai prøver nemlig ikke å forskjønne uttrykket unødig. I stedet fokuserer hun på å få fram de rette følelsene – noe hun får til med glans. Hun referer også til Munchs maleri «Skrik» i et par av illustrasjonene, og jeg tenker at det er en litt forslitt referanse. På den annen side får hun jo fram den desperate sinnsstemningen. Mer interessant syns jeg det er at hun bruker fargeblyanter, – den mest kjente tegneteknikken for skolebarn: Slik gjør hun seg mer tilgjengelig. Hun bruker samme språk som målgruppen, som jeg tenker ligger rundt 6-9 år.

Forsiden forvirrer

På bokens forside (omslag) ser vi Adas tomme ansikt og med øyne, nese og munn liggende på bordet. Symbolikken er spennende, og kan tolkes på flere måter. Det kan skape forventninger om at boka handler om å lære å se seg selv litt utenifra, eller at man prøver å forandre seg selv. Og det stemmer jo, for så vidt, med tanke på hva vi har i vente. Men den enkle stilen på bokomslaget, preget av flate former, er i en helt annen type estetikk enn den vi møter inni boka. Dette syns jeg faktisk er forvirrende. Forsiden, sammen med den hyggelige retro-fonten på tittelen, har et ganske stivnet uttrykk. Den speiler ikke historiens dramatikk. Dessuten skaper det en forventning om at denne illustrasjonsstilen er den gjeldende.

Åpenhet varer lengst

Når Ada har stjålet en 200-lapp (den med bilde av en fisk), blir hun snart hjemsøkt av samvittigheten. Den dukker opp som en svær, skremmende fisk. Hun løper til Rolf for å få trøst, men han er sammen med Vilde! Trekantdramaet er et faktum. Heldigvis kan hun betro seg til moren sin, og sammen bestemmer de seg for at hun skal gå i bursdagsselskapet hans. Men hun må levere pengene tilbake og bruke fantasien sin til å lage gave. Dette er poetisk illustrert ved at hun pakker inn en regnbue. Fantasigaven er en «Sprett-rakett» som tar med seg alle barna, Vilde inkludert, på en reise ut i verdensrommet. Gaven blir en suksess. Ved å inkludere Vilde i leken, kunne Ada igjen føle at hun hadde kontroll på livet.

Boka tar på en klok måte opp temaer som samvittighet, sjalusi og frykt for forandring, og den viser med sterke bilder hvordan tanker kan utvikle seg til å bli uhåndterlige. Budskapet er at det kan være lurt å invitere andre inn til seg, framfor å lukke seg ensom inn i sitt eget hode. Hodet blir nemlig så mye lettere da.

 

Himmel-sluttbilde



Skrevet av:

Kommentarer

Oppdatert: .