Tittel: En liten bok om kjærlighet
Tekst: Ulf Stark
Illustratør: Ida Björs
Oversetter: Kjersti Scheen
Forlag: Kagge
Årstall: 2018
Antall sider: 125

Fiks miks av krig og kjærlighet

Ulf Stark skriver så knapt og poetisk om kjærligheten at barneboka er en nytelse. I alle fall for voksne i julestemning.

I Sverige kom denne boka ut i 2015, nøyaktig 70 år etter slutten på andre verdenskrig. På norsk kommer boka først året etter Starks død. Handlinga har han for én gangs skyld lagt til tida før han selv ble født. Åpningssetningene sier mye om hvilken presisjon Stark skrev med: «Mamma og pappa døpte meg Fred. Men det hjalp ikke. Det ble krig likevel.»

Krig og kjærlighet

Kvaliteten til denne lille kjærlighetsboka avhenger av hva du assosierer med ordet «krig». Krigen er skyld i at pappa har måttet reise nord i Sverige for å være grensevakt i kulda. Han kommer ikke hjem før «idioten med liten, svart bart har gitt opp». Mamma kaller det «en jævla drittkrig» og insisterer på at når det gjelder krig, da er banning lov. Stark-klesskapHun jobber som trikkekonduktør for å få pengene til å strekke til. Når Fred drømmer om mat de ikke har, er han rasende på idioten med svart bart. Men det er ikke referert til en eneste krigshandling. Stark stoler på at ordet «krig» i seg selv bringer tanken på urettferdighet og ufrihet nærmere. Kanskje døden også. Med en krig som bakteppe, framstår hverdagslivet mer dyrebart. Det blir viktigere å ta modige valg. Sammenlikna med liv som står på spill, hva har man egentlig å tape – for eksempel på å erklære Elsa i klassen sin kjærlighet? Gjennom en ventil i kottet fører Fred imaginære samtaler med pappa: «Kjærlighet er ikke for feiginger. Du må være forberedt på å ofre noe», sier soldatpappaen.

I en tid da det er knapphet på andre goder, trer betydningen av kjærlighet ekstra tydelig fram. Kanskje egner derfor En liten bok om kjærlighet seg særlig som høytlesingsbok i opptakten til julefeiringa. Kjærligheten strømmer på subtile måter gjennom teksten, for eksempel når Fred sørger for at portrettet av pappa står varmt på hylla over ovnen, og når han lager middag til mamma som kommer sliten hjem fra seinvakt. Mot bakgrunnen av en krig er det plutselig ikke påfallende pedagogisk at unge Fred bidrar til felleskapet uten å klage. Omsorg er en undervurdert heltegjerning.

En julefortelling

Stark-juletreFortellingas tre mangler er for klassikere å regne i juletradisjonen: 1) Fred og mamma savner pappa. 2) Pengemangel og rasjonering ser ut til å gjøre det umulig å få til et optimalt julemåltid. 3) Hvordan få Elsa til å gjengjelde Freds kjærlighet?

Siden det tross alt er krig, kunne man tenke seg at det var heltegjerning god nok å tåle disse manglene med tapperhet. Vurdert som julefortelling er det nok likevel verre om drømmer ikke går i oppfyllelse enn å kunne forutse at de gjør det. Forsida gir i alle fall nokså klar beskjed om hvordan det vil gå med Elsa og Fred. Like fullt skaper særlig kurtiseringa av Elsa komplikasjoner og spenning, og får vist hvilken helt Fred virkelig er. Det framstår mer som et søtladent julebudskap at også de tingene han ikke har innflytelse over til slutt løser seg til det beste. Kjærligheten utholder alt og overvinner det meste.

Kulturhistorien viser seg i form av en motorsykkel med sidevogn, suppe med kål og poteter, tegneserien Skipper’n, blendingsgardiner og Marabou sjokolade – svenskenes svar på Freia. Illustrasjonene til Ida Björs følger opp med tidsriktige klær og en retro fargepalett. Skraverte flater med tette pennestreker framhever skygger og vintermørket på en gjennomført stilig måte som skiller seg fint fra mer moderne digital skyggelegging. Stark-ansikterMen jeg skulle ønske Björs hadde brukt mer av de tidstro fargeblyantene som gir slikt liv til de forelska fjesene på forsida. Inni boka ser ansiktene ut til å være fargelagt med lett utflytende akvarellmaling. Det blir for unyansert. I kombinasjon med litt for enkle øyne gir det karakterene påfallende stive ansikter.

 

Tid for integritet

I en tid da de fleste jeg-fortellinger utspiller seg i nåtid, er det noe forfriskende motstrøms over å la Fred fortelle i fortid. Den lille distansen til det fortalte gir rom for små reflekterende kommentarer. Som der Fred slår Konrad i magen: «Det er slikt man gjør når man er forelsket». For min ti år gamle testleser holdt det derimot ikke at pepperkakehuset «var verdens minste, ettersom nesten alt var rasjonert så det skulle bli nok til alle under krigen.» Kulturhistorien ville gitt bedre uttelling dersom den var bedre forklart. Her kunne gjerne illustratøren hjulpet til med et rasjoneringskort og en blendingsgardin. Ikke minst savner jeg plakaten «En svensk tiger». Uttrykket har utfordra oversetter Kjersti Scheen. Når originalversjonen flere ganger bruker frasen, hinter det til den svenske kampanjen med bilde av en gul- og blåstripa tiger som skulle hindre svensker fra å spre informasjon til fremmede makter. Der Fred nekter å forklare frøken hvorfor han forsøkte å stikke til Elsa en jukselapp under matteprøven, gir det ikke helt det samme suset av nasjonal patriotisme å svare «en svenske holder tett». Oversettelsen holder seg ellers tett på originalen.

Intensivt og poetisk

Stark-gratStark er på ingen måte den første til å skrive om hvordan en krig preger hverdagslivet langt fra krigshandlingene. Grepet gir en egen intensitet til kjærligheten, som forsterkes av at stilen er så poetisk kortfatta. Her fins ingen overflødigheter. Når pappas dansesko innledningsvis står i kottet og lengter etter ham, får de garantert betydning seinere i handlinga. Testleseren mente det ble i knappeste laget. Knappheten roper på meddiktning og der stiller vi med ulike forutsetninger. Det taler for å lese En liten bok om kjærlighet sammen og ta noen stopp hvor man fantaserer videre i fellesskap. Personlig nøt jeg denne boka sterkest før jeg begynte å blande barn inn i lesinga.

 



Skrevet av:

Kommentarer

Oppdatert: .