Flere litteraturaktører inn i DKS?

Rikskonsertene stilte mandag spørsmål om man bør inkludere flere i litteraturfeltet i Den kulturelle skolesekken. Ingvild Christine Herzog i Norsk forfattersentrum mener at litteraturen i DKS står overfor flere utfordringer.

I august ble det kjent at Rikskonsertene tar over ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS) fra Kulturrådet med det som skal bli en ny, nasjonal etat for DKS. Den nye etaten får utvidet mandat og et nytt navn, og får ansvaret for å lede en omstilling og styrking av ordningen.

Under Norsk forfattersentrums fagdag mandag denne uken snakket direktør i Rikskonsertene, Turid Birkeland, om veien videre for litteraturen i DKS.

Norsk Forfattersentrum er i dag nasjonal aktør for litteratur i DKS. Birkeland stilte likevel spørsmål om hvorvidt man også bør utvide feltet til å inkludere Norsk barnebokinstitutt og bibliotekene, som i dag ikke er blant de nasjonale aktørene.

Daglig leder i Norsk forfattersentrum, Ingvild Christine Herzog, mener signalene Birkeland kom med under fagdagen var uklare.

– Jeg skjønner ikke helt hva hun mente med det. Bibliotekene er allerede involvert i litteraturformidling inn mot skolen nå, og Barnebokinstituttet samarbeider med oss, blant annet i forbindelse med Kunsten å dele som er et FoU-seminar som arrangeres av de nasjonale aktørene.

Rockestjerneforfattere

Da Rikskonsertene ble tildelt ansvaret for DKS ble det påpekt at ordningen står overfor flere utfordringer.

Herzog sier at Forfattersentrum allerede er i gang med å jobbe for å styrke litteraturfeltet.

– En måte å styrke litteraturen i DKS på er å tørre å satse på kvalitet. Vi bygger for tiden ut Litteraturbruket, hvor folk kan henvende seg for å få hjelp til å lage og utvikle litteraturproduksjoner som kan gå inn i DKS. Der får de også mulighet til å teste produksjonene i en klassesetting, noe som blir en form for kvalitetssikring.

Hun sier samtidig at litteraturarrangementene i DKS har en utfordring med å nå ut til mange nok elever.

– Dersom man teller hoder faller litteraturen gjerne litt igjennom. Selv om man selvfølgelig kan ha litteraturarrangementer i gymsaler, krever ofte den typen litteraturformidling vi driver med litt mindre grupper. Når et forfatterbesøk for én klasse kanskje koster det samme som et større arrangement for 300 elever kan det bli vanskelig for et fylke eller en kommune med dårlig råd å forsvare innkjøp av klasseromsbesøk. Dette er ikke til forkleinelse for de store produksjonene, men man trenger begge deler – de store og de små. Når en forfatter kommer på besøk blir han eller hun gjerne mottatt som en rockestjerne. Barna vet ofte hvem det er, har lest bøkene og synes det er gøy å møte forfatteren i levende live. Det har også en egenverdi, sier hun.

Herzog innrømmer at evalueringen av litteraturarrangementene kunne vært bedre.

– Det vi ikke har vært gode nok på til nå er evalueringene i ettertid. Tidligere sendte oppdragsgiver inn en evaluering med oppdragsskjemaet, det er det i vårt papirløse samfunn så å si blitt slutt på. Så vi må nå utvikle bedre systemer for rapportering.

Ikke bare forfattermøter

Kristin Ørjasæter, direktør i Norsk barnebokinstitutt, sier at de gjerne vil bidra i større grad i DKS.

– Det vi blant annet kan gjøre i forbindelse med DKS er å tilby kunnskap om hva litteraturen er og hvordan den kommuniserer. Vi er opptatt av å skape rom for direkte kunstopplevelser, så vel som medvirkning, sier Ørjasæter, og fortsetter:

– Vi snakker gjerne med Rikskonsertene om hva de har innspill til. Vi har forfatterutdanning, forskning og arbeider med ulike former for formidling. Vi deler gjerne den kompetansen vi sitter med, og vi håper spesielt på et samarbeid om ulike former for kunnskapsutvikling. Ny kunnskap vil kunne bidra til å tenke nytt med hensyn til å utvikle nye barnelitterære presentasjonskonsepter.

Ørjasæter mener formidlingen av litteratur for barn og unge i DKS er ett punkt hvor mye kan gjøres.

– Det er flott med forfattermøter, men formidling av barnelitteratur kan også gjøres på andre måter. Barnelitteratur kan i dag være mer enn bare tekst og bilde. Den kan for eksempel inneholde lyd, levende bilder og er i flere tilfeller interaktiv. Derfor må det utvikles flere former for presentasjon av litteratur i skolen.

Hun mener at de forskjellige kunstretningene i DKS i større grad kan bruke hverandres erfaringer enn de gjør i dag.

– Jeg mener det er viktig å skape møtepunkter for at kunstnere fra ulike kunstretninger kan lære av hverandre. Dette er noe jeg har jobbet for i mange år. I dag er det en utfordring at kunstnerne må finne opp hjulet på nytt hver gang de skal ut med et nytt arrangement, og jeg håper at Rikskonsertene kan bidra til å bedre utveksling av erfaringer på tvers av kunstretningene. Det vil kunne gjøre kunstnerne som skal ut i skolene bedre rustet i møtet med elevene, sier Ørjasæter.

Artikkelen ble først publisert på periskop.no 21.10.2015.