Gir ikke opp kampen for eget bibliotek

På Laksevåg lyder hun navnet «Lesedamen». Litteraturformidler Berit Bareksten kjemper utrettelig for å gjenreise bydelsbiblioteket på Laksevåg. Nå oppfordrer hun byrådslederen til å holde sine løfter for bydelen.

– Jeg har sett hvor sentrale biblioteksfilialene er. Det er et sted for gamle og unge, og kanskje spesielt for minoritetsbefolkningen, sier Berit Bareksten.

Det er tidlig morgen, nesten før byen har våknet. Et steinkast unna rushtrafikken over Puddefjordsbroen ligger ærverdige Damsgård Hovedgård, og like ved den: det grønne Speiderhuset. Her i et nokså kaldt og nakent hus har Bareksten og kompanjonger i Initativ: Laksevåg møysommelig bygget opp en boksamling bestående av hundrevis av barnebøker. En lørdag i måneden fylles huset av barn under konseptet Barn, bok og boller, og i januar går den årvisse festivalen Laksevåg bok og kran av stabelen. Alt dette fordi Bareksten nekter å belite seg på at Laksevåg skal stå uten egen bibliotekfilial. Det er nå elleve år siden filialen ble besluttet nedlagt. Da fikk en lang bibliotekshistorie en brå slutt.

– Laksevåg bibliotek var byens eldste bibliotek og kom samtidig med parlamentarismen i 1884. Da holdt det til i skolebygningen på gamle Damsgård, og het Laksevåg folkeboksamling. Etter hvert fikk det plass i det fine, gamle kommunehuset på Laksevåg. Men så, i 2004, var 120 år med bibliotekshistorie slutt – til kjempeprotester og underskriftskampanjer fra befolkningen her i bydelen, sier Bareksten.

10. januar det året måtte filialsjef Hans Helleland låse døren til biblioteket på Laksevåg for aller siste gang. Begrunnelsen var milliardunderskudd i budsjettet for Bergen kommune. «En sorgens dag. En kulturbastion blir nedlagt i en gullalder, der samfunnet har mer penger enn noensinne. Uforståelig» uttalte Rolf Zachariassen fra Laksevåg Kulturhistoriske Forening til BT den dagen. Også bladet Kommunal Rapport avla det truede biblioteket en visitt før stengetid og beskrev det som et nærmest venetiansk bygg på påler i sjøen.

Viktig møteplass

– Jeg så et voldsomt behov for og en lengsel etter at det skulle skje noe i bydelen, sier Bareksten.

Sammen med familien flyttet hun til bydelen i 2009. To år senere var Barn, bok og boller en realitet. Men i stedet for de midlertidige lokalene i Speiderhuset, håper hun at et nytt byråd nå vil satse langsiktig på å gjenreise filialen.

– Vi er 10 000 mennesker her i bydelen som ikke har noen felles arena. Biblioteket er den eneste offentlige arenaen som er gratis. Jeg har selv jobbet på bibliotekfilialen i Oasen og sett hvor utrolig viktig biblioteket er som møteplass og kunnskapsarena.

Etter at Bareksten selv fikk barn, utdannet hun seg til litteraturformidler og har fått Fritt Ord-midler til å formidle poesi for barn. Møysommelig har hun også bygget opp boksamlingen på Laksevåg, og hun gikk nylig i bresjen for et symposium om Thorvald Steens forfatterskap på Litteraturhuset i Bergen. Til daglig underviser hun på Høgskolen i Bergen i halv stilling, og jobber deltid som frilans litteraturformidler. Da jobber hun blant annet med litteraturformidling for psykisk utviklingshemmede.

Rytmen fra mors hjerte

– Hva er det som driver deg til å jobbe for litteraturen?

– Jeg har sett at litteratur virker, at vi blir kloke av å lese, og bedre rustet til å være sammen. Jeg har også jobbet med litteratur innen rusfeltet. Forskningen viser at man blir mer empatisk av å lese, og i litteraturen lærer vi om oss selv gjennom andre. Samtidig lever vi en travel og ubegripelig verden. Med litteraturen kan vi lære oss å gå litt langsommere, sier Bareksten.

Sammen med andre småbarnsforeldre, sosiologer, kulturvitere, pedagoger, planleggere og arkitekter startet hun i 2012 Initiativ: Laksevåg, som på dugnadsbasis jobber for at Laksevåg skal være et godt sted å bo og oppholde seg. Blant undergruppene finner man blant annet Barn, bok og boller, bibliotekgruppe og plan- og strategigruppe.

– Jeg liker å være med på å få ting til å skje, jeg er glad for alle de gode kreftene som samspiller og det vi har fått til her ute. Samtidig er jeg nok alltid den som har likt å organisere leken, nærmest en «cand.planlegger».

Bareksten mener behovet for litteratur og litteraturformidling går tilbake til noe nærmest urinstinktivt i mennesket.

– Det er helt utrolig hvordan selv ett- og toåringer sitter helt stille i førti minutter når jeg leser for dem. Jeg tror det handler om at lyden av litteratur virker så sterkt. Rytmen av litteraturen går i takt med mors hjerte, og selv små barn kan gynge i takt med lange dikt av Tarjei Vesaas og Gro Dahle.

Landås truet

Samtidig som vi samtaler om kampen for gjenreising av bydelsbiblioteket på Laksevåg, er filialen på Landås også truet. I Bergen kommunes budsjettforslag foreslås biblioteket på Landås nok en gang nedlagt*. Ved dette sparer kommunen 1,9 millioner kroner.

– Vi støtter dem selvsagt fullt ut i kampen for å beholde biblioteket. Deres argumentasjon er helt lik vår, og også Landås er en bydel med minoritetsbefolkning. Da er det ekstra viktig med en offentlig møteplass som kan være en inkluderende og gratis arena.

– Et argument har vært å heller styrke sentrumsbiblioteket i Strømgaten hvor man nå har søndagsåpent?

– Jeg synes den argumentasjonen er problematisk. Hovedbiblioteket er selvsagt veldig viktig, men kanskje en skulle ha ivaretatt bydelene først? De er i dialog med miljøet rundt hele tiden, og det er langt for barn å dra mange kilometer med buss til sentrum for å låne bøker. Biblioteket skal være den forsamlingarenaen vi trenger. Og det må være enkelt å komme til.

Bareksten minner om byhistorien hvor Laksevåg en gang var egen kommune, en rik kommune med arbeidsplasser, barnehageplasser og boliger. Nå setter hun sin lit til at et nytt og rødt byråd skal jobbe politisk for et nytt samlingssted på Laksevåg.

Utfordrer byrådslederen

I august før valget sa Harald Schjelderup (Ap), da opposisjonspolitiker, til Bergensavisen: «Min viktigste sak i bydelen er å bygge nye skoler, nærbarnehager, bibliotek på nye Damsgård skole og revitalisere Indre Laksevåg». I 2013 uttalte han til samme avis at han «ønsker å få på plass en egen filial her på Laksevåg». I den sammenheng lanserte han en egen Laksevåg-pott på fem millioner for å bedre forholdene i bydelen. Han oppfordret også sittende byråd til å se på hvordan biblioteksstrukturen kunne forbedres.

I oktober ble Schjelderup valgt til ny byrådsleder for Bergen kommune. Hva tenker han om situasjonen for bibliotek på Laksevåg nå?

– Jeg har stor forståelse for at innbyggerne på Laksevåg ønsker seg flere møteplasser i nærområdet. Det jobbes med å få på plass mediatek eller liknende i tilknytning til nye Damsgård skole. Hvordan lokalene skal brukes vil avgjøres i samarbeid med FAU og lokalmiljøet, så her er det gode muligheter. Laksevåg bydel og områdesatsingen der er viktig for byrådet, og vi håper at regjeringen vil stille opp med mer midler til slike satsinger de neste årene. Jeg vil også berømme den innsatsen Initiativ: Laksevåg gjør for nærmiljøet.

– Men hva legger du i begrepet «mediatek» – det er jo noe annet enn et bibliotek?

– Et mediatek er et bibliotek som også har digitalt utstyr som for eksempel prosjektor til filmvisning, slik at man kan benytte det på enda flere måter.

– Nå står også Landås bibliotek i fare for å bli lagt ned – hva tenker du om kulturtilbudet for barn i disse bydelene dersom bibliotekene blir borte?

– Budsjettforhandlingene er ikke ferdige, og jeg kan derfor ikke si noe om hva som skjer med Landås bibliotek. Men uansett hva som blir utfallet må vi sørge for at kulturtilbudet til barn i bydelen er godt, svarer Schjelderup.

Ikke nok med mediatek

Biblioteksforkjemper Bareksten er skuffet over svarene fra politikeren.

– Et mediatek holder ikke for Indre Laksevåg. Dessuten kan vi ikke vente på et bibliotek til nye Damsgård skole en dag åpner – det blir for langt fram. Skolen er tilgodesett med 100 «ekstra» m2. Det er altfor smått. Bergen kommune har gitt ny-skolene sine en standardutforming. Dersom vi skal knytte bibliotek og bydelshus til ny skole, må vi heller komme i dialog om en skole mer lik Ny-Kronborg, mener Bareksten.

– Men det ser vel heller mørkt ut for nytt bibliotek om byrådet nå vedtar nedlegging av Landås?

– Vi gir oss ikke på det. Vi ser jo hvor viktig det er. Et medietek er ikke godt nok. Hvis Schjelderup mener noe med områdesatsing, må det være noe mer enn å flikke på skolebygg. Det er også verdt å merke seg at Bergen ligger langt nede på bibliotekstatistikken. I Århus med en befolkning på cirka 320 000 og som dessuten er Bergens vennskapsby, har de 19 bibliotekfilialer, mens Bergen har 6. Jeg reiser gjerne med byrådslederen dit, på studietur. Femten av disse filialene er hva de omtaler som ‘åpne biblioteker’ uten full bemanning. Åpningstidene her er fra kl. 07-22 hver dag. Det viktige her er at flere av disse åpne filialene er bemannet to til tre dager i uken fra eksempslvis kl. 10.00-14.00. Dette er en modell Bergen kunne se nærmere på. Kanskje kan vi legge frivilligheten ved siden av den offentlige innsatsen her, slik at filialene på Landås og Laksevåg kunne bemannes både av fagfolk og frivillige?

 

* NB! Kulturbyråd Julie Andersland og byrådet i Bergen besluttet etter at dette intervjuet ble gjort å redde Landås bibliotek. Situasjonen er fremdeles uavklart når det gjelder Laksevåg.