Godteri-for-øyet-bok om dyr

En bok som er et museum som er en bok

«Denne boken er laget som et museum. Hvert kapittel er som en sal, og i hver sal finnes det forskjellige dyr, som reptiler, fugler og pattedyr. Boken er en samling av verdens vakreste og mest fantastiske skapninger. Og enda bedre: Animalium er et museum som aldri stenger.»

Slik begynner det. Jeg har akkurat åpnet opp den store, brune pakka fra postkontoret og holder Animalium i hendene. Og jeg skal innrømme det: som den estetikeren jeg er, har jeg virkelig gledet meg til å få bla i denne. På omslaget oppdager jeg noe som minner om en gullbillett: «Velkommen til museet». Jeg ledsages så forbi en ape, en sjiraff og en flaggermus som hilser meg velkommen: «Ta deg god til til å undersøke hver del av utstillingen», står det. Men det har ikke jeg tid til akkurat nå. Jeg blar hurtig videre, ivrig etter å skaffe meg oversikt over hva boka byr på, ─ kanskje aller mest av tegnekunst. Boka overveldes av den ene fantastiske dyretegningen etter den andre. Husker du de gamle, falmede fauna-plansjene som hang i naturfagrommet på barneskolen? Det er den type, detaljerte og vitenskaplig utførte tegninger jeg snakker om. Og det er disse som mest av alt fenger min oppmerksomhet nå i starten.

Man trenger ikke dikte når naturen allerede står for poesien

Katie Scott, som står bak de nitidige tegningene i boka, er en engelsk illustratør som har studert ved Brighton University og som har gjort oppdrag for blant andre the New York Times og Phaidon Press.

Det ser ut til at Scott har brukt håndtegning med penn som utgangspunkt, men i motsetning til gamle plansjer har hun fargelagt dyretegningene digitalt. På denne måten skaper hun et moderne uttrykk, selv om referansen til den behagelige vintage-estetikken beholdes. Videre er hun dyktig på komposisjoner; dyr og insekter er plassert slik at det oppstår gode mellomrom og dermed også spennende ornamentale uttrykk.

Og hvis noen tenker at anatomiske illustrasjoner gir lite rom for fantasien, så tenker jeg at disse snodige, vakre skapningene heller vil stimulere fantasien hos sine lesere. I bokas forord nevnes det også at noen av de dyreartene som lever på jorda er så rare at du neppe hadde klart å dikte dem opp.

Et pedagogisk kuriositets-kammer

Forfatteren, engelske Jenny Broom, studerte maleri før hun ble barnebokforfatter og redaktør. Innledningsvis tar hun utgangspunkt i Charles Darwins lære om at alt liv er forbundet med hverandre:

Livets tre likner ganske mye på et familitre. Det omfatter alle dyrene på jorden, og viser hvordan alle arter er i familie med hverandre.

Teksten, i Simon Strangers oversettelse, er lett å lese, i form av korte, velformulerte setninger. Det virker som om forfatteren nøye har valgt ut de aller viktigste og mest interessante opplysningene, og stoppet akkurat i tide ─ rett før det skulle begynne å ligne en skolebok.

Leserne guides systematisk gjennom de ulike kapitlene, eller museumssalene. De inneholder alt fra virvelløse dyr og amfibier til fugler og større pattedyr. Som i et museum kan du selv velge hvilken sal du vil konsentrere deg om, du kan løpe fritt og uforstyrret mellom de ulike utstillingene akkurat slik du vil. Fordelen med en bok som museum, er at det aldri vil komme noen vakt og kaste deg ut, ikke en gang om du skulle stille i pysjamasen midt på natta.

Den fete fonten som brukes til overskrifter og ingresser passer godt til illustrasjonene, den har en gammeldags klang med sine snirkler, samtidig føles den ny fordi den er minimalistisk og godt lesbar.

Hovedteksten har også god lesbarhet, men det er litt vanskeligere å lese den bittelille illustrasjonsteksten. Allikevel vil jeg anbefale et nærmere studie her for å finne kuriositetene:  som at svamper egentlig er dyr, med evne til å sanse og reagere på det som skjer rundt dem. Bananklasesvampen (ja, riktig gjettet; den ser ut som en klase bananer) blir ikke større enn 1,2 cm, mens «broren», den gigantiske tønnesvampen kan bli hele 2 meter i diameter hvis bare den får leve lenge nok.

9: Gigantisk tønnesvamp

Xestospongia muta

Diameter: 2 meter

Denne svampen kan bli enormt stor, men vokser veldig sakte. Det betyr at den kan bliveldig gammel, kanskje over hundre år.

Nye navn til de navnløse

Under oversettelsen fra engelsk til norsk kom det for dagen at mange av dyreartene i boka manglet norske navn. Forlaget måtte derfor hente inn hjelp fra ansatte ved Naturhistorisk museum i Oslo for å finne passende norske navn til disse. Jeg lurer i mitt stille sinn på om dette muligens kan gjelde for Sukkerflyveren, Tomatfrosken – og kanskje Sekterærfuglen..?

Så stor at den ikke kan overses

Alle som gir ut en bok ønsker jo at den skal bli sett. Derfor er kanskje formatet den største genistreken ved denne boka. Boka måler 38 x 28 cm og veier 1251 g. I likhet med Kart, fra samme forlag, har den altså et generøst format i tillegg til et tiltalende design. Det blir umulig å overse den, og boka vil sikkert overskygge mange av normal-format-bøkene i en vindusutstilling. Ikke at det er noe galt i det, men jeg konstanterer at det er et godt markedsføringsgrep.

Uansett, boka byr på estetiske opplevelser i fleng og mange timers lærerik underholdning.  Som faktabok passer den til barn mellom 6 og 12, men som «godteri-for-øyet»-bok passer den for barn mellom 6 og 100.