Tittel: Gjemsel
Tekst: Xueting Yang
Illustratør: Xueting Yang
Forlag: Cappelen Damm
Årstall: 2016
Antall sider: 34

Hvor er mamma?

Xueting Yangs billedbok er trist, vakker og poetisk – og mest for voksne.

En liten jente leker gjemsel med moren sin, og blir funnet med én gang. Men når det er mammaens tur til å gjemme seg, blir hun borte. Hvor er hun? I skyene? I pappas lomme? Kan du lukte henne?

 

Gjemsel_oppslag10

 

Nokså plutselig har Xueting Yang blitt en av de mest interessante grafiske fortellerne vi har akkurat nå. Hun har en stil som hele tiden er i utvikling, og et synspunkt som (beklager at jeg trekker frem klisjeen, men iblant er det slik) ligger delvis i øst og delvis i vest. 28-åringen Yang flyttet fra Kina til Norge i 2011 for å starte på masterstudiet ved Kunsthøgskolen i Oslo. Etter studiene debuterte hun med tegneserien Et annet sted i 2014. Året etter vant denne barnlige fabelen om barne- og voksenliv både Kulturdepartements tegneseriepris og sølv i Årets vakreste bøker. Yang har også vært illustratør i Morgenbladet.

Struktur og poesi

I Et annet sted var streken veldig enkel, med rene linjer og minimalt med bakgrunner og skyggelegging. Gjemsel er derimot noe helt annet. Her bruker Yang flere forskjellige stiler, fra realisme til barnetegninger og overdrevne ansiktstrekk. Det er også et vell av strukturer i tegningene, som holder seg i det svart-hvite med enkelte drodlinger fra fargeblyantene som går igjen i bildene. Sidene er som et kuriositetskammer hvor vakkert opptegnede gjenstander blander seg med abstraksjoner og den lille jenten som leter etter moren sin.

Selve teksten ligger nærmere poesi enn tradisjonelle barnebøker pleier å gjøre:

 

Vinden stryker

varsomt.

Den stryker

over ansiktet mitt.

Gjemmer mamma seg her, blant de tørre blomstene?

I den grå asken?

Nei, det er ikke sant.

Hun er varm og myk.

 

En lek med minner

Det er lett å få assosiasjoner til døden av slike linjer, i alle fall akkompagnert som den er av noe som ser ut som små, sørgende figurer. Men det er ikke nødvendigvis noe så konkret som er poenget med denne gjemmeleken. Hele Gjemsel er et spill med erindringen, en rasling gjennom minnets upålitelige bukselommer for å prøve å finne de gjenstandene og inntrykkene som kan hente moren tilbake. Og akkurat som hos Proust er det en lukt som til slutt gjør at den lille jenten klarer å sirkle moren inn. Boken slutter med en serie tegnede portretter av moren, som ung, voksen og gammel. Der henger de, innrammet på veggen, som minner på en snor. Der var hun. I alle fall minnet av henne.

 

Gjemsel_oppslag3

 

Det finnes ikke noen kategori for bøker som dette, men heldigvis har forlaget gitt den ut likevel. Der noen barn nok vil finne historien alt for lite konkret, er det mye å glede seg over i de vakre illustrasjonene. Og selv om det er mulig å lese boken for de små med utgangspunktet hvor er mamma? – der er mamma! er det en overforenkling som nok ikke var forfatterens mening. Så det vi sitter med her er en barnebok som kanskje mest er for de voksne: En vakker og gjennomført bildebok som burde finne veien til flere studenthybler og vinterhager enn klisne barneromshyller. Kan voksne lese bildebøker? Hvorfor kan de ikke det? Bare følg nesen.



Skrevet av:

Hvor er mamma?

Bildebok
Hvor er mamma?
Tekst og illustrasjon: Hilde Kramer
Sider 40
ISBN: 978-82-05-37448-5
Gyldendal 2007

Anmeldt av Anne Schäffer

Lek med tradisjoner

Hilde Kramer er en dreven bokkunstner, nå debuterer hun som bildebokforfatter også.
Det som slår meg i møte med Kramers bokkunst er hennes bevisste bruk av forbilder. Ja, det er faller lettere å kalle henne bokkunstner enn illustratør fordi hun veksler og varierer stil og teknikk. Hun bygger på ulike tradisjoner fra bok til bok. Det gjør illustrasjonene hennes komplekse. Hilde Kramer er bevisst bruken av de kunstneriske forbildene, og hun leker seg med dem, enten det er den japanske kunstneren Hokusai og hans ”bølge” hun rir på som i den forrige boken Gode Grisen Gautes lille gråtebok med tekst av Merethe Morken Andresen, eller som hun her lar seg inspirere av så vel indonesisk skyggeteater som 1700-tallets silhuettkunst.

I Hvor er mamma? er tema og tekst like eksistensielt som det er dagligdags; Hvor er mamma! Spør Marie seg når hun kommer fra lekeplassen og mamma ikke er der hun pleier å være. Man kan også etter hvert ane den tragiske dimensjonen hvis mamma ikke skulle komme til rette. Da ville alt bli kaos.

Hunden Pino vil også være med Marie og lete. Etter hvert følger nabokona, hønene, geitebukken, alt-mulig-Gunnar, elektrikeren, feieren og diverse andre med på ferden. For ingen klarer å gjøre det de skal før de har funnet mamma.

Oppskriften er like gammel som den er god – og vi kjenner den igjen fra eventyret om Pannekaka, Geitekillingen som kunne telle til ti – og fra eventyret om Tyrihans; Vil du være med så heng på.

En bok for de minste
Gjentakelsen som litterært virkemiddel er effektiv og skaper både gjenkjennelse og mestring hos de små, og denne boka er beregnet på de nest minste. De som må leses for og som gleder seg over kjente ord og bilder. Her får de gjentakelsen både i tekst og bilder. Illustrasjonene er tegning, pastell, akvarell, og utklippede silhuetter, en form for collage der foto og mønstret papir er montert inn i tegningene og antakelig bearbeidet i photoshop. Bokas innsidepermer er fylt med silhuetter av redskaper, hus, dyr og ulike personer. Silhuettene dukker opp som vignetter utover i teksten. Noen steder minner silhuett/vignettene om dukker fra indonesisk skyggeteater, andre steder om 1700-tallets sirlige portretter.

Vekslingen mellom de strenge silhuett-vignettene og de større illustrasjonene som er både er løst og ledig tegnet (og henter trekk fra gamle eventyrillustrasjoner av L.Leslie Brooke, han som illustrerte bl.a Brødrene Grims eventyr) og pålimt mønster og foto. Samspillet skaper en særegen stil; på samme tid; løssluppen og streng. Samtidig gir det rom for mange detaljer. Små barn liker å kjenne igjen former i tegningen – og siden finne dem igjen der teksten omhandler det samme. For oss voksne er det morsomt å se blandingen av det strenge og det løsslupne. Av en vakkert tegnet geitebukk, som i en norsk eventyrtradisjon, malte kirsebærblomster, som fra et japansk silkemaleri og innfelte fotografier av blomster og grønne planter. Det fungerer, og det er vakkert. Selv synes jeg det er morosamt med noen av typene som dukker opp med trekk som minner om personligheter i norsk kulturliv, forfattere og illustratører.

Både enkel og stimulerende
Teksten er enkel, men ikke av den enkleste heller, for hva er hasselkjerr, og stiklinger, og hva betyr det å begi seg til postkassa? Det gir rom for nye forklaringer og grobunn for et rikere ordforråd.
Teksten er tilpasset det visuelle uttrykket, det er godt å lese den og å se den. Formgivningen er god og det er morsomt å bla i en bok der hvert oppslag er ulikt det forrige.
Hilde Kramer har lykkes i å skape noe nytt av en gammel god oppskrift.
Ps. Og til slutt kommer mamma til rette og det blir vaffelfest med Krøyerske dimensjoner.
Hip, hip hurra!



Skrevet av:
Ingen kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Legg inn din meaning her. Vær hyggelig. Din e-post vil holdt anonym.

Oppdatert: .