Måsen som ikkje vil døy
Magnar Rygg

Samlaget
1982

Idioter får bestemme alt

Boka Måsen som ikkje vil døy ble skrevet av Magnar Rygg og kom ut på Samlaget i 1982. Jeg var ti år og det fantes bare en norsk radiokanal, og lørdag klokka fem var det enten å benke seg til Barnetimen eller marsj ut og finne på noe. Så da ble jeg vel inne. Det er nok fordi boka ble lest opp høyt på radio at jeg knapt kan huske hvordan den så ut eller var illustrert. Jeg husker bare dramaet, stemmen, ulykken! For boka gjorde meg rasende. Jeg ble helt fortvilet av den. Det husker jeg.

Boka handler om sprengingen av et fuglefjell i Ålesund. Fuglefjellet må bort, det skal bygges hotell. Dessuten vet alle at måker driter på folk og er plagsomme. På fuglefjellet bor Krii, ei måke som har vokst opp der, og som nå mister alt. Han mister måkemaken Ghea og ungene, og han mister foten. Når fjellet blir sprengt vekk, blir hele livet hans borte. Tilbake står ei dønn ensom og enbent måke, en måke-hann som mot slutten av boka bare flyr rundt i Ålesund med hjerteskjærende skrik, og som noen ganger tror at han kan ane Ghea bak glassfasadene til det nye kommunehuset, for han er jo ikke så smart, han er jo bare ei måke.

Jeg husker at jeg lå på tregulvet og strigråt etter den opplesningen.

«Byen vi er i heiter Ålesund.  Slikt skal vi ikkje lure unna, for det var her det hende. Det er ein vakker by … «

Slik begynner den. Boka er politisk slik få barnebøker er det i dag. Her er det naturverner-forfatteren som er ute med en historie fra virkeligheten. Han kunne sikkert valgt å holde et innlegg i kommunestyret, men han valgte altså barneboka. Heldigvis for det. Det kunne jo ha gått helt galt, men jeg tror boka slo inn så hardt fordi den er fint skrevet, med trøkk, og med full tro på måka.

Jeg følte med måka. Det var dårlig gjort å rive ned fjellet der måkene hadde bodd, det var så man fikk lyst til å banke opp noen. De voksne som sprengte vekk fuglefjellet, var mennesker som ikke skjønte noe som helst. Likevel fikk de lov til å sprenge bort et helt fuglefjell. Det er få ting som er mer urettferdig: At idioter får bestemme alt. Men det var jo på en måte det vanlige. Jeg var ti år og rasende. En forfatter som greide å gjøre meg så fortvilet, må jo ha hatt noe for seg. Noen år senere ble jeg med i Natur og Ungdom. Jeg tror denne boka hadde noe med saken å gjøre.

 

Tyra Teodora Tronstad er forfatter. Hun sender stafettpinnen videre til forfatterkollega Håkon Øvreås.  

 



,

Kommentarer

Oppdatert: .