Hele familiens bok om naturen
Bertha Morris Parker

Tiden Norsk Forlag
1956
Norsk utgave ved Anatol Heinz og Karsten Heli
Illustratører: Ca. 20 stk, se elektronisk versjon av bok

Illustratøren VAR fisken

Jeg har grublet lenge over denne forespørselen. Barnebokminne. Husker jeg noen? Ikke mye. Og forklaringen kan muligens være at jeg som 8-åring skled på et gelender fra 5. etasje i Skovveien og tippet over da jeg nådde 2. etasje. Det ble mye drama og skader og egentlig husker jeg lite annet enn oppholdet på Ullevål sykehus i seng nr. 9. Hodet var forslått, blåveisene så store at legestudenter toget inn for å se, og den daglige byggrynssuppa var vammel. Men ellers kan hukommelsen ha blitt litt svekket.

Uansett, i en ryddeperiode forleden fant jeg en eske gamle barnebøker. Teddybjørn på bølgelengde av Eva Scheer var lest i filler. Kan ikke si at jeg husker den, nei. En rekke barnebøker fra 1930-tallet har jeg flere minner fra. De var donert av en eldre nabo og var lenge favorittlesing. «Svein og jeg»-bøkene tror jeg de ble kalt. «Mille»-bøkene av Gunvor Fossum, Katten Busters opplevelser Av Annik Saxegaard, illustrert av Edith Mohn. Og flere mer oppdaterte bøker av Astrid Lindgren, Thorbjørn Egner o.a.

Illustrasjoner i bøker hadde jeg et blandet forhold til. Jeg var veldig glad i fortellingene, og illustrasjonene kom i annen rekke. Det var ikke alltid jeg syntes de stemte med mine egne fantasier, og da ble de mest i veien. Det hendte at jeg «hjalp» til litt med et par streker, og var de i sort/hvitt ble de gjerne fargelagt.

Men en bok som jeg senere har husket med glede var min fars julegave Hele familiens bok om naturen av Bertha Morris Parker. Boken var på over 200 sider og overfylt med illustrasjoner, og allerede første side slår an tonen: «Livets kavalkade gjennom tidene».

 

dyrebok-innhold-kopi

 

Det var en strålende gave og en bok å dele med vennene Grete og Terje. Vi kunne bla i timevis  og studere med forundring forhistoriske dyr, fisker og insekter, fugler og blomster. Bakerst var kapitlene «Planetene», «Solen og dens familie» og «Stjernene». Alt var gjennomillustrert og fargelagt med sober hånd av en rekke dyktige engelske illustratører. For en gangs skyld var det ikke historiene som var viktige, men bildefremstillingene. En halvsides illustrasjon av panserpadden, en helsides illustrasjon av svaneøglen, livaktige og forunderlige. Med pedagogiske skjeletter. Og vi kom tett på både sopp og vandrende pinne, vi sjekket stjernetegnene våre, og falt i staver over illustrasjonen «Månelandskapet».

Det var en bok full av overraskelser, der vi kunne bla og lese bilder om og om igjen. Lenge før TV-bilder og fotografier dominerte verden. Fortsatt synes jeg illustrasjonene er fantasieggende og får lyst til å bla. Litt matt i fargene kanskje, men jeg ser ikke bort fra at illustratøren av dypvannsbreiflabb faktisk har møtt fisken. Det er kanskje det som gjør tegningene så levende. Illustratøren har ikke bare MØTT fisken, han VAR fisken, når han tegnet den. En innlevelse som gir illustrasjoner det lille uforklarlige ekstra som gjør at de kan engasjere også i dag.

 

 

bilde-bo

Bo Gaustad. Foto: Dagfinn Foldøy

Bo Gaustad (f. 1946) er tegner, illustratør og forfatter. Hun har illustrert ca. 40 bøker, om lag 15 av dem bildebøker. Tre med egne tekster: Haren Henriette og andre vers (2007), Dessert (2011), Bøllene (2013). Ny bildebok med egen tekst kommer 2017: Lille Olle.

Bo sender stafettpinnen videre og vil utfordre Hilde Hodnefjeld til å dele sitt barnebokminne neste gang.

Boka kan leses elektronisk hos Nasjonalbiblioteket på bokhylla.no.



Skrevet av:
Kommentarer

Oppdatert: .