Nominert til Nordisk pris: Konseptuell klo

På årets barnebokkonferanse i Stavanger fant man en av Danmarks to nominerte titler til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris, Ella er mit navn vil du købe det?, stående på pidestall sammen med andre bøker som utfordrer forestillingen om hva en bok kan være. Spesielt for denne boken er at den består av en grå eske med flekkete avtrykk fra en kopp eller flaske. Rundt esken er det en strikk hvor noen har skrevet «forsiktig, poetsne» med penn. I esken ligger en bunke ark holdt sammen med et hjemmelaget magebelte. I tillegg til arkene er esken full av såkalt «poetsne», det vil si slike papirbiter man finner i lokket på hullemaskiner.

Skaper autensitet

Elementene fungerer utmerket slik de er tenkt, nemlig å gi følelse av å holde noe «ekte» mellom hendene. Alle forfattere er levende mennesker og ikke masseproduserende maskiner, men Hegnhøj bruker formelementer til å rufse til den fasaden som gjør at bøker ligner hverandre som varer på et samlebånd. Forfatterens kreative nyskapninger fungerer også svært godt i sammenheng med den konseptuelle (idémessige) rammen for boken, nemlig at dette er den tolvårige Ellas etterlatte papirer.

Poetsnø drysser ut av esken mens jeg leser arkene, og med jevne mellomrom må jeg legge dem fra meg og koste bort papir fra gulv og bord og sidemannen (jeg leser boken på reise). Her kan det ærlig innrømmes at jeg var i ferd med å utvikle en noe skeptisk holdning til konseptet. Etter å ha lest boken er jeg derimot begeistret for poetsnø, i hvert fall slik det fungerer her. Det blir nemlig fysiske objekter som fortellingen har ladet med betydning, og som på en finurlig måte gjør noen av bokens elementer virkelige.

Boken består av ark som er litt tykkere enn vanlig, og teksten synes være skrevet på en velbrukt skrivemaskin fra fordums tid. Ella fører ordet, og det er stor dramatikk på nåtidsplanet. Vi møter henne like etter at hun har mistet katten sin, Kattekismus. På de nummerte løsbladene veksler fortellingen mellom nåtidsplanet og en hel rekke tilbakeblikk på hva som har skjedd før katten forsvant. Det vokser frem hevntanker etter hvert som vi leser, og poetsnøen i esken vitner om en plan som ble fullført.

Korthogde setninger, variert stil

Tekstene på arkene er korthogde, og minner om kortprosa. Stilen varierer mellom å være høystemt og patosfylt, men med refleksjoner og beskrivelser i et mer avdempet språk. Patos finner vi for eksempel når Ella uttrykker savn etter Kattekismus: «Hvordan skal jeg nogensinde leve uden?» Det kommer frem at det kan være flere årsaker til at katten forsvant, og Hegnhøj skaper spenning via dramatiske frampek der språket gir assosiasjoner til kriminalromaner: «Det er svært at sige præcis hvad der gikk galt» står det på et av arkene. Og på arket etter:

Måske oppdagede mor Kattekismus.

På en eller annen måde.

Vi var ellers så forsigtige.

Fortellingen utspiller seg i et minimalistisk univers som er ladet med flertydighet. Ellas mor driver antikvariat hvor de selger dødsbo, og bor i et bakrom på butikken. Mor er en tvetydig skikkelse. Noen ganger gir hun gode råd i form av fraselignende visdomsord: «Katter går deres egne veje.» sier hun til Ella som trøst. Eller: «Når du bliver 12, bliver alting bedre.» Ella finner en kvittering som antyder at katten er solgt. «Solgt er solgt», sier mor.

Tekstene skildrer en mor som ifølge Ella er begynt å «leve livet», og som forsvinner litt for ofte ut av antikvariatet. Vi får vite at hun «lever livet» med Plageånden, hvis nærvær omtales i skarpe, nedlatende ordelag av den nokså upålitelige jeg-fortelleren som Ella må sies å være. Konflikten mellom mor, datter og ny kjæreste er underspilt og antydes mest i glimt, men den gir nerve i teksten og det ulmer mørkt under overflaten. Ella mener mor underkaster seg plageånden som leser bøker. Det er bøkene som sier hun har astma og reagerer på kattehår. Mor tar parti, katten forsvinner.

Hevnplanen som etter hvert gror frem på nåtidsplanet involverer som nevnt poetsnø. Hegnhøj uttrykker kalkulert hevn ved bokstavelige kalkyler, nemlig tall og beregninger. Ella går til krig mot bøkene i antikvariatet med hullemaskin, og da er det iskald matematikk som gjelder: «Jeg har fået øjnene op for matematikens verden. Lige meget hvor vanskelige problemer, man står ovenfor, kan de løses. Det kaldes problemregning.»

Poetsnø kan tolkes som «fysiske bevis» for at Ella har gjennomført sin plan om å hulle alle bøkene på antikvariatet. Poetsnø kan også leses som bøkenes «jordiske rester», som spiller på de tankene Ella gjør seg om hva en død katt etterlater seg på jorden.

Spontan og utvunget

Ella er mit navn vil du købe det? har noe utvunget og spontant over seg som gjør den til en glede å lese. Her finner man en liten tekst om tallet null formet som en null. En dårlig dag er formet som bokstaver som ramler nedover. Slike og lignende kreative innslag forsterker inntrykket av en original og gjennomarbeidet bok. Mette Hegnhøj er en forfatter som våger seg utenfor allfarvei, og jeg krysser fingrene for at jurymedlemmene i Nordisk råd finner boken prisverdig.