Kort til ein engel

Mange lærere vil kjenne seg igjen i situasjonen: Det er farsdag og noen av barna vil lage farsdagskort. Men så er det noen som ikke har en far, av ulike årsaker; skilsmisse og noen ganger død.
Slik er det i Oskar sin klasse også. Han vil lage kort og, til faren sin, som er en engel. Det får han lov til – og vi får Oskar sin historie, fortalt av en allvitende forteller. Faren til Oskar er en engel, en tøff engel som er usynlig og som ser alt, også det fine farsdagskortet Oskar lager til ham. Det er lov til å tøyse med hvordan faren skal få kortet, med vinden eller festet til en nyttårsrakett som skytes opp i himmelen. Men det er Oskar som bestemmer når spøken slutter. Det er viktig.

Geirdis Bjørlo formidler på en fin og var måte hvordan et barn på 7-8 år takler et dødsfall i nærmeste familie. For Oskar er døden både helt konkret og meget abstrakt tilstede, sentimentalt og helt usentimentalt på samme tid.

Oskar var så liten da pappa «gikk ut av tiden», at han ventet lenge på at pappaen skulle komme tilbake. Den dagen mor ikke er hjemme når Oskar kommer fra skolen, slik hun pleier, tror Oskar at hun også er død. Straks tenker han ut praktiske løsninger på hvor han best kan klare seg alene; på hytta, for der er det masse knekkebrød. Vi får også en god beskrivelse av Oskars lettelse som går over i raseri når moren kommer hjem litt forsinket på grunn av trafikken. En liten og effektiv innføring i enkel barnepsykologi.

Vi får være med på den lille familiens ritualer rundt tapet av faren, lys på graven på farsdagen, og den rituelle aftenbønnen. Den gir seg nærmest surrealistiske utslag i Oskars billedlagte forestilling av bønnen; «tretten engler om meg står»; med pappaen, mormor og farfar, et gammelt tre de måtte hugge ned, mammas grandtante og onkel Kjartan. Et helt familietre med avdøde medlemmer i englehabitt. For Oskar er bildet like konkret som det bildet illustrasjonen så glimrende viser. 

Inger Lise Belsviks illustrasjoner er både deskriptive, og de beveger seg utover teksten: De viser det teksten forteller, og de viser også det bildet vi aner Oskar har i hodet av ulike forestillinger om døden og skumle ting som et troll av en mus, i klesskapet. De naivistiske figurene har markerte konturlinjer og store hoder. De svever og antar overnaturlige størrelser. Det er engler med små vinger og joggedress, og når Oskar og Tilde er jublende glade over å ha reddet en mus fra en død i fella, så svever de bokstavelig talt av glede. Teknikken, en blanding av trykk (litografi, eller tresnitt?) , tegning og collage med innslag av avfotografert gråpapir og stoff, er lekende i uttrykket trass si nesten monokrome fargeholdning. De er medskapende og henrivende, og de er viktige selv om dette er mer en illustrert bok, enn en billedbok. De tilfører teksten noe.

Teksten er god. Den er varsom i sin omgang med tema, og min innvending er også den veldig riktige, varsomme tonen. Her gjøres alt på så riktig måte av voksenpersonene, og slik er den blitt litt vel didaktisk. Man ønsker nesten at moren også blir sint, når hun blir redd, i det minste viser det ørlite grann.

Men det er en liten innvending. Dette er en fin bok å lese høyt for barn om et vanskelig tema. Den er skrevet på et lett og lyrisk nynorsk som også bokmålslesende barn lett blir med på. Den er fantasieggende og lyrisk, litt drømmende i stilen. Det underbygges fint av illustrasjonene. Og jeg liker godt den måten aftenbønnen konkretiseres. Så billedskapende som slike tekster er! Enten du tar innholdet inn over deg, eller du ser det teksten beskriver. Det er vakkert, og fullstendig surrealistisk.

* * * * *

For illustrasjonene til Kort til en engel mottok Inger Lise Belsvik Kulturdepartementets illustrasjonspris for beste barne- og ungdomsbok i 2004.