Kunsten å skape en leserskare

Manuset har eksistert i tre år og er refusert flere ganger. I høst satte professor Sjur Dagestad ti innovasjonsstudenter til å lage bok av det. Kan en forfatter skape sin egen suksess?

Sjur Dagestad har siden 2005 undervist i innovasjon ved NTNU i Trondheim.  I 1994 vant han som førstemann Reodor-prisen for beste oppfinnelse sammen med Tom Ødemark. Den gangen gjaldt det en fakkeltenner som brukes til å tenne og slukke flammen på oljeplattformer. Nå gjelder det barnebok.

Martin og boblemaskinen er skrevet til en 8-åring som ikke ville lære å lese. Det er en morsom 100-siders tekst beregnet til høytlesing, med mange spontane (og kanskje litt umotiverte) innfall og en ellevill oppfinnerglede vi kjenner igjen fra bøkene om Doktor Proktor. Da Dagestad spurte studentene sine om noen var interessert i å være med på å videreutvikle manuset til bok, rekrutterte han lett ti personer. Scenarioet var å undersøke muligheten for «den evig avviste forfatteren». Lar det seg gjøre å innovere den tungrodde måten å drive forlag på?

Her får innovatørene spalteplass fordi de så tydelig demonstrerer bokmarkedets nye produksjonsmuligheter – så vel som suksesskriterier. Målet med innovasjon, er ikke å skape kunst, men å skape arbeidsplasser. Det gir et fokus på markedet som er fremmed for flertallet av norske forfattere.

Noen av innovasjonsstudentenes grep:

  • Brukertester. Studentene endret teksten i boka etter tilbakemeldinger fra barn de leste den for. De fant også ut nøyaktig hvilken målgruppe den egner seg best for. Mange jenter i alderen 5-11 har glede av den, men best slår den an blant gutter fra 5-12.
  • Å lage boka selv. Slik blir produksjonen billig, samtidig som man lærer detaljene i bokproduksjon. En av studentene, Kristin Hærnes Ihlen, har illustrert. Studentene har også selv stått bak layout og ombrekking og hentet inn anbud fra trykkeri. Pocketboka er trykt i 700 eksemplarer og er nærmest for en prototyp å regne. Den er ikke meldt inn til Nasjonalbiblioteket og står derfor uten ISBN-nummer.
  • Opprette Facebook-side. Martin og boblemaskinen har i skrivende stund 117 venner på Facebook. Sida ble opprettet i et forsøk på å nå fram til foreldre. «Det er for tidlig å si om Facebook er rett metode for å nå ut til vår målgruppe,» sier Kristin Hærnes Ihlen.
  • Utvikle nettsted. Boka kan lastes ned gratis på www.boblemaskinen.no. De som ikke liker å lese i pdf på skjerm eller løsark, kan bestille pocketutgaven her til 175 kroner. Salget av papirversjonen skal dekke produksjonsutgiftene. Dagestad forteller at Martin og boblemaskinen har solgt 300 papireksemplarer, dermed går prosjektet omtrent i null. Nettversjonen er så langt lastet ned i rundt 2200 eksemplarer.
  • Gis bort gratis. Både for en ukjent forfatter og en ukjent bokhelt, er første bud å bli kjent. Derfor er nettversjonen gratis. Det vil også neste bok være, Martin møter Nøttesen.
    «De tre første bør nok være gratis,» mener Dagestad. Han er en mye brukt foredragsholder, og bruker gjerne boka som eksempel på spennende innovasjon. Naturligvis med henvisning til hvor den er å få tak i.
  • Dialektfrieri. I originalmanuset snakker politimannen Bartejens brei hedmarksdialekt. På nettet kan man som høytleser velge mellom sju ulike dialektversjoner der han snakker alt fra bergensk til sirdalsdialekt – avhengig av hva studentene har kunnet få til. I Trøndelag er pocketboka utgitt med trøndermål, men i størstedelen av de trykte eksemplarene snakker Bartejens hedmarksdialekt.
    «Målet var at lærerne skulle ta i bruk dialektvariantene i skolen. Det har vi ikke lykkes spesielt godt med. Nesten alle laster ned hedmarksversjonen,» sier Dagestad.
  • Aldri helt ferdig. Hedmarksversjonen på nett er oppdatert flere ganger etter tilbakemelding fra leserne. Også et nytt opplag av den innbundne boka, denne gang med stive permer, er planlagt. Der vil banneordet «faen» være fjernet og et par scener moderert etter tilbakemelding fra sarte lesere. Hovedpersonen Martin herjer litt mindre med bøllene, fordi leserne vil at han skal være snill. «Målet er å stimulere til kreativitet, ikke å støte noen,» sier Dagestad.
  • Markedsføring. Studentene har arrangert noen små salgsbegivenheter, blant annet under Bokstampen i Trondheim. «Her kunne de gjerne vært ivrigere,» kommenterer Dagestad. De utsendte anmeldereksemplarene – eksemplaret til Barnebokkritikk var sirlig innpakket i gråpapir med rød snor – har så vidt vi kan registrere heller ikke resultert i noen anmeldelser.

Seriekonseptets nødvendighet

Produksjonen av Martin og boblemaskinen har mye til felles med forlagenes serie-tenkning. Bøkene skal skape leseglede og redde dine barn fra analfabetismen.  Å tenke serie er dessuten den sikreste veien til kommersiell suksess, skal vi tro den pågående utstillinga hos Norsk barnebokinstitutt (NBI). Ifølge illustratør Kristin Hærnes Ihlen, var ikke studentene spesielt opptatt av om boka skal inngå i et seriekonsept. Til det var prosjektperioden for kort. Sjur Dagestad er imidlertid så begeistret for mottakelsen av førsteboka at han er godt i gang med fortsettelsen.

I et intervju til NBI sier Gyldendals forlegger Einar Ibenholt at konkurransen er så hard at det knapt lenger er mulig å løfte fram de gode enkelttitlene. NBI har regnet ut at 62 prosent av alle titler utgitt av de største norske forlagene i fjor, kom ut i serie. I forbindelse med utstillinga om serielitteratur, skriver de på sine nettsider: «Barnelitteratur har alltid, i stor grad, vært et serielitteraturfenomén. En serie er både en innpakning som gjør bøkene lettere å selge, og en utforskning av et konsept og et univers. Det er ikke noe nytt at barnelitteraturen har den største avstanden mellom forfatter og leser. Serielitteraturen er med på å gjøre denne avstanden mindre. Samtidig bidrar den til en sikrere forlags- og forfatterøkonomi.»

Kunsten å bli populær

Når innovasjonsstudenter forsøker seg på bokproduksjon, får vi en ærligere omgang med kvalitetskriteriene som råder i massemarkedet. En bok er bra når mange vil lese den. Vel så viktig som å skrive den, er arbeidet med å gjøre den populær. Kvaliteten på markedsføringa er vel så viktig som kvaliteten på produktet. Prosjektet ved NTNU viser at både produksjon og markedsføring er blitt så enkelt og billig at det nå er mulig å gå utenom forlagene.

I innovatørenes verden er pengene man tjener på en bok, hovedkriteriet for suksess. Høy inntjening gir en bok høy betydning. For oss som har litterær kvalitet som fag, er det godt å vite at det fortsatt fins noen virkemidler som motvirker denne markedslogikken. Både litteraturkritikk og litterære priser bidrar til bokas status. Men dessverre har salgstall alltid vært lettere å måle enn kunstnerisk verdi.



Skrevet av:

Kommentarer

Oppdatert: .