Lærebok i nyttemoral

Den spanske filosofen Fernando Savater vil «stimulere utviklingen av fri tenkning».

Den spanske filosofen Fernando Savaters essay om etikk, Tanker til en sønn, kom første gang på norsk i 1996. Nå blir det utgitt på nytt, i Aschehougs «GoBok»-serie.

Boken henvender seg til etikkprofessor Savaters tenåringssønn Amador (det spanske guttenavnet betyr «den som elsker»), og den har undertittelen «Om etikk, ansvar og frihet». Dermed er publikum (tenåringssønner) og tema gitt. Boken er delt inn i ni kapitler pluss forord og etterord; det siste kapitlet heter «Frie valg», og etterordet har overskriften «Du blir nødt til å tenke selv». Dermed er konklusjonen også gitt.

Savater definerer etikk ut fra menneskets frihet. I motsetning til andre organismer har vi mennesker frihet til å velge hvilke handlinger vi vil utføre, ut fra det vi mener er godt og hensiktsmessig. Dermed har mennesket også muligheten til å ta feil, derfor trenger vi etikken, som er «en viss innsikt i livet, slik at vi kan handle riktig». Etikken kan derfor også kalles «livskunst».

De ni kapitlene fører frem til grunnlaget for hvordan vi foretar våre valg, det vil si hvordan vi foretar vurderingene av valgsituasjonene i livet. Mange av eksemplene bygger på kjente verk fra verdenslitteraturen (Montaigne, Rabelais, Shakespeare), og etter hvert kapittel følger en serie illustrerende småtekster, filosofiske eller litterære, ofte hentet fra nettopp de verkene som har vært diskutert i kapitlet.

Tanker til en sønn kan kanskje kalles en lærebok i tenkning, på den måten at den viser hvordan vi kan bygge opp en vurderingskunst. Men det den ikke kan fortelle (det kan ingen bok, eller i så fall er den i hvert fall både dårlig og farlig), er hva vi skal tenke, hvilke vurderinger vi skal foreta, hva resultatene skal bli av valgene. En bok som forsøker på noe slikt, ville være en tankefasit – historien kjenner noen slike, og de har ansvaret for noen av de største katastrofene menneskeheten kjenner til.

Poenget med enhver etikk er ifølge Savater tvert imot, at vi har valgfrihet – og det ville være absurd å avslutte en bok om valgfrihet med å fortelle hva vi skal velge. Med valgfriheten følger ansvar; det kan være tungt, men det er noe vi må leve med. Derfor er livet en alvorlig sak – noe som absolutt ikke betyr at livet ikke er morsomt, få ting er alvorligere enn humor. Men vi må tenke selv, tenke våre egne tanker, foreta våre egne vurderinger, gjøre våre egne valg og ta ansvaret for dem. Læreren – Savater – kan fortelle oss hvordan, men ikke hva.

Tanker til en sønn er en instruktiv og lærerik bok. Kanskje litt for pratsom og med litt mange gjentagelser her og der, men det er unektelig tungt stoff. Og det ville være galt å si at Savater undervurderer leseren. Jeg vil snarere si at den pedagogiske strukturen skinner litt for tydelig igjennom. Men det får man tåle. Og selv om Tanker til en sønn kanskje ikke gjør det veldig mye lettere å leve, er det likevel greit å lære å forstå hvordan vi gjør det vi gjør. Egentlig er det kanskje snakk om en lærebok i å gjennomskue oss selv?