Tittel: Big game
Tekst: Dan Smith
Oversetter: Dan Smith
Forlag: Gyldendal
Årstall: 2015
Antall sider: 256

Maskulint spill

«Halsbrekkende action» lover forlaget, og Big game innfrir. Men hvorfor har en intens og velskrevet spenningsbok absolutt ingen levende kvinner eller jenter med?

Manndomsprøven

Tolv år gamle Oskari står overfor den tradisjonelle manndomsprøven i landsbyen han bor i. Dagen før han blir tretten, skal han være et døgn ute i skogen og bringe et bytte tilbake til landsbyen, for å vise hva slags mann han er. Fallhøyden er stor: faren hans bragte hjem en legendarisk bjørn. Men Oskari er ikke faren sin. Han er ikke spesielt sterk, og ikke god til å sikte med pil og bue, som er redskapene han skal bruke. Ingen har noen tro på Oskari, og flere barn og voksne gjør narr av ham. På vei ut i skogen blir han skrekkslagen vitne til at en bekjent blir skutt, og like etterpå redder han et menneske ut av en kapsel. Det viser seg å være USAs president. Noen vil ha tak i presidenten for enhver pris, og de har både våpen og teknologi på sin side. Oskari og presidenten har pil og bue, kniv og fyrtøy – og kjennskap til skogen. Selv om Oskari ikke er tøff og sterk, er han vokst opp i skogen og vet hvordan man klarer seg der.

Fra film til bok

Det er ikke uvanlig at bøker blir filmet. Filmen Big game har premiere i juni, men i dette tilfellet er det faktisk filmen som har blitt til bok. De to finnene Jalmari Helander og Petri Jokiranta skrev manuset til filmen, og en forlegger ba forfatteren Dan Smith skrive en frittstående bok basert på filmen. Boka står absolutt godt på egenhånd, og den kjennes nærmest som en film når man leser – tempoet er høyt, den ene actionscenen avløser den andre. Dan Smith, som tidligere har skrevet flere spenningsbøker for både voksne og barn, klarer likevel å lage litteratur av alle de voldsomme hendelsene. Han lager effektivt gode bilder, som her, når Oskari befinner seg i et fly som har styrtet i en innsjø.

«Vi fylte lungene med luft og dukket under igjen, men denne gangen visste jeg hva de mørke skyggene bortenfor lyset var: Det var likene av de menneskene som hadde vært om bord i flyet, og det var flere av dem her. Menn og kvinner som fløt omkring, sammenfiltret, blant papirer og penner og herreløse sko.

Det så ut som om de strakte armene ut etter oss når vi svømte forbi.»

Boka gir en spennende og intens leseropplevelse og kan sikkert fungere fint som høytlesningsbok fra sjette klasse og oppover.

Svært maskulint univers

I denne boka møter leseren et miljø nærmest strippet for feminine innslag. Forfatteren sier faktisk i et intervju at han har funnet på en kvinnelig karakter for å bedre kjønnsbalansen noe i forhold til filmen. Denne karakteren, Oskaris mamma, er til alt overmål død. Ellers er noen kvinnelige lik fra presidentes stab de eneste kvinnene i boka. Boka hyller klassiske maskuline egenskaper som styrke, handlekraft, mot og kløkt, men disse egenskapene er ikke noe mindre aktuelle for dagens jenter.

Det er en svakhet ved boka at den synes å henvende seg til gutter. Så ensidige miljøer som vi møter i denne boka finnes knapt lenger, og jeg savner en handlekraftig jente eller kvinne i boka. Når det er sagt – jeg tror boka vil fungere utmerket for både gutter og jenter. Desto større grunn til å by på et mer heterogent miljø.

Selv om tøffhet er en sterk verdi gjennom hele historien, er en av de fine passasjene i boka der Oskari og presidenten snakker om å komme til kort. «I Finland må du være en tøffing», sier Oskari. Presidenten svarer:

«I stedenfor å være tøff trenger du bare å se tøff ut, og det kan jeg si deg: Jeg har doktorgrad i å se tøff ut.» (…) «Jeg leser selvhjelpsbøker og spiser cookies, for svarte. Morris ler av meg fordi jeg ikke engang greier å ta ti armhevinger.»

Hvem er baksideteksten for?

På filmtraileren kan vi selv se at presidenten ser ut som en tøffing. Han er spilt av «selveste Samuel L. Jackson», som det står på baksida av boka. Antagelig sier det en gjennomsnittlig tolvåring, som vil være midt i målgruppa, veldig lite. Baksideteksten inneholder flere voksne uttrykk, som «ingen ringere enn» og «halsbrekkende strabaser». Det er ikke lett å forfatte en vellykket tekst som både skal lokke barnelesere og voksne kjøpere. Jeg har forsøkt øvelsen selv og vet at det er utfordrende. Teksten skal gi en smakebit – men ikke for mye, gi reklame – men ikke henfalle til superlativer som slår boka ihjel, heller. En diskusjon rundt hva en vellykket baksidetekst er og hvem den er for, bør være velkommen for både forlag, forfattere og formidlere.

Ellers ser boka omtrent ut som den engelske versjonen, og den ligger tett opptil uttrykket til filmen. En norsk tittel hadde sikkert vært mulig, men tittelen på en potensielt populær film er et godt strategisk valg. Boka fungerer utmerket som en teaser – jeg fikk i alle fall veldig lyst til å se filmen etter å ha lest boka. Det er ikke slik at det ene overflødiggjør det andre, og etter det jeg forstår er det også en del ulikheter.

Motsetninger

Skillet mellom natur og kultur, eller «pil og bue og Kevlar», som skurken Morris sier det, går som en rød tråd gjennom boka. De slemme har teknologien på sin side, mens våre helter må klare seg med få redskaper. Å kjenne naturen er avgjørende for at Oskari og presidenten skal klare seg i den ujevne kampen.

Tillit og mistillit er et annet grunnleggende motsetningspar gjennom boka. Vi heier på Oskari fordi ingen har tiltro til ham, selv ikke hans egen far, tøffingen Tapio. Både Oskari og presidenten sliter iblant med tillit til seg selv, og begge ønsker tillit fra den andre. Å være til å stole på har høy verdi, og veien dit går gjennom tiltro til egne evner. Oskari er helten i historien og oppnår det som henger aller høyest – farens anerkjennelse og fellesskapet i den maskuline flokken. Igjen skulle jeg ønske at budskapet om å ha tiltro til egne evner og være kreativ strakte seg lenger enn til halvparten av leserne.



Skrevet av:

,

Kommentarer

Oppdatert: .