Mitt liv uten hund

Freddy ønsker seg en hund. Han ønsker også at familien ikke skal flytte, men hver gang moren krangler med en av kjærestene sine ender de snart i en ny by. Freddy har flyttet så mange ganger at han ikke lenger gidder å være god i fotball for å få seg nye venner.

Heldigvis har han kompisen Eskild. Sammen har de en dyreklubb, med formål å skaffe Eskild en eller flere slanger som kjæledyr. Klubben prøver også å gå tur med nabolagets hunder, men de to guttene snubler i sin egen kreative iver etter å lære hundene triks slik hundehviskeren og nannyvakten gjør på tv.

Et dårlig hjem

Det er Freddy som er fortelleren i Dyr med pels – og uden. Han har en tone som er humoristisk og lakonisk, smått veslevoksen på samme måte som Ragnar Hovlands jeg-person i oppvekstskildringen 1964. Det skinner også igjennom at Freddy, søsknene og halvsøsknene hans bor under forhold som grenser til det uansvarlige. Moren er en kranglefant med dårlig impulskontroll, den biologiske faren er en skrue, og alkoholen flyter til tider nokså fritt i hjemmet deres. Forfatteren har godt gehør når hun lar Freddy selv beskrive disse scenene uten at han forstår hva som egentlig foregår. Det gir en alvorlig undertone til en bok som på overflaten er både lettlest og morsom.

Danske Hanne Kvist er grafisk designer og forfatter med en rekke barnebøker bak seg. Blant dem er hittil bare Gutten med sølvhjelmen utgitt på norsk. Dyr med pels – og uden vant det danske kulturministeriets Børnebogpris i 2016, og er den danske nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2017.

Problemet med tegneserier

Dyr med pels skildrer en familiesituasjon som slett ikke er uvanlig, om enn noe ekstrem. Mange unge vil nok kjenne igjen det å plutselig få noen ekstrasøsken som stadig er på vei ut eller inn dørene. Det som for alvor gjør at boken skiller seg ut, er Hanne Kvists omgang med tegneserieformatet inne i boken.

Det finnes mange bøker for yngre lesere som bruker elementer fra tegneserier i fortellingen. Ofte gjøres dette ut fra et godt forsett om å gjøre boken lett å lese. Problemet er at overgangen mellom tekst og tegneserie ofte ikke er spesielt godt gjennomtenkt, og det kan lett virke tilfeldig hvilke scener som fortelles med tekst og hvilke som fortelles gjennom tegneserienes ruter og bobler.

Hanne Kvists kombinasjon av de to uttrykksformene er derimot enkel og veldig elegant. Boken starter med en tegning av jordkloden, med Eskild som forsøker å få kontakt med Freddy over voicechat mens de spiller GTA. Mens det blir tydelig at spillerne er i trøbbel, veksler bildet fra den store jordkloden til en liten vandrende pinne som kryper opp i Freddys hånd og distraherer ham bort fra spillet.

Forsvinner inn i rutene

Etter denne introduksjonen i ruter og bobler går boken over til å fortelle historien gjennom ren tekst. Rutene skal ikke melde sin gjenkomst før nærmere hundre sider senere. Da er hele familien på vei til Tyskland (med halvparten av barna i en IKEA-henger) for å kjøpe billig øl. På fergekaien blir det klart at storesøsteren til Freddy har drept hamsteren hans ved et uhell. Og i stedet for å sette seg inn i bilen igjen vandrer Freddy rett og slett avsted på egenhånd, og sitter på med flere ulike biler som tar ham innover til København.

Hvordan skal en forfatter håndtere en så lang periode hvor førstepersons-fortelleren selv ikke snakker? Å løse det med tegneseriespråket, som ikke krever hverken dialog eller fortellerstemme for å formidle hva som skjer, er et uventet men likevel innlysende grep. Det fungerer også godt i en bok som har etablert det grafiske som et virkemiddel både på omslaget og i den tegnede innledningen.

Ubehag i bunnen

Boken ender med at Freddy på sett og vis finner seg selv, ved hjelp av en Roskilde-sjåfør, en amerikansk rapstjerne (og Kardashian-ektemann), og vennen Eskild. Om alle tråder ikke blir knyttet pent sammen til siste slutt, føles det ikke som noen stor forseelse. Dyr med pels tasser like lettbent rundt i livet som unge Freddy selv, med et ubehag i bunnen som hovedpersonen enten ikke merker eller ikke setter ordentlig ord på.

Sagt med bokens eget øre for moderne dansk er det en fucking god bok, som burde komme på norsk også.