Alfabetisk oversikt over artiklene

Guri Fjeldberg: BARNELITTERATURENS OFFSIDERGLEMENT (31.05.12) Mange redaktører vil refusere manuset ditt hvis de føler seg usikre på om den ferdige boka vil bli kjøpt inn av Kulturrådet. Det gjør Kulturrådets innkjøpsordning til en av de største maktfaktorene i barnebokbransjen.

Linn T. Sunne: ER DET EN BOK? (03.05.12) Forlagene satser på barnebøker – som apper. Er det en trussel mot papirboka?

Guri Fjeldberg: DREP – ELLERS DREPER VI DEG (13.04.12) Det er ikke nytt at tenåringer i ungdomslitteraturen dreper. Det nye er at de føler seg tvunget til å drepe uskyldige – inkludert venner og klassekamerater.

Morten Haugen: FRA KJØKKENBENKEN I SMÅLAND (16.02.12) Den gjengse oppfatningen er vel fremdeles at små forlag – ofte kalt kjøkkenbenkforlag – plukker opp restene etter de store, men det kan se ut som om småforlagene har flere ulike strategier.

Guri Fjeldberg: BARNEBOKLESNINGER ANNO 2011 (08.12.11) Størst er gleden over bøker som henvender seg til oss i full tillit til at vi har vett og forstand. Mest irriterende er bøkene som diskriminerer leserne.

Petra J. Helgesen: BARNEBOKA PÅ UTSTILLING (14.04.11) På barnebokmesse i Bologna er det illustratørene som er stjerner. Forfatterne er der de også, som navn på bokomslag, og i enkelte programsamtaler i Authors Café, men det er illustrasjonene som får plass og oppmerksomhet. Bilder er også språk – bilder kan også fortelle en fortelling.

Nina Goga: VARM I BLODET. JØRGEN + ANNE ER SANT SOM KANONISERT FORELSKELSE ELLER FARLIG FORBINDELSE (14.04.11) Lesebøker har lagt sin elsk på Jørgen + Anne er sant for å nærme seg det å skrive om følelser, det å skape litterære personer, det å leve seg inn i litteratur og det å reflektere over litterære grep. Bokens kraft og potensial som moderne barnelitterær kanon er tydelig.

Morten Haugen: BJØRN SORTLAND - TRO, KUNST OG ÆRLIGHET (09.12.10) Gjennom mer enn 40 bøker på 18 år har forfatteren fra Stord gitt oss sjangerutprøving, kunstopplevelser og en rekke hovedpersoner som føler seg ensomme med tankene sine.

Helene Ehriander: ASTRID LINDGREN – FORLAGSREDAKTØR MED BLIKK FOR GODE BØKER (05.11.10) Astrid Lindgrens kombinerte posisjon som Sveriges største barnebokforfatter og forlagsredaktør for tidens største barnebokforlag er helt unik og svært interessant.

Birgitte Furberg Moe: EN NORSK KLASSIKER I INTERNASJONAL DRAKT (14.10.10) I brønnen og i tjernet av Jørgen Moe blir gjerne omtalt som Norges første barnebok. Allerede på 1800-tallet fikk boken klassikerstempel. Den har overlevd i generasjoner og blitt betraktet som en uslitelig perle. Men har den virkelig tålt tidens tann?

Guri Fjeldberg: BARNEBOKANMELDELSER SOM FORBRUKERJOURNALISTIKK (26.11.09) I England er mange av kritikerne så opptatt av å forkynne lesingas velsignelser at nesten alle barnebøker framstilles positivt. Det kan bli slutt på litteraturdebatten hvis anmeldelsene i for stor grad blir influert av forbrukerjournalistikk.

Mette Moe: FORTELLINGER I KNEHØYDE – – BARNS VERDEN SETT MED VESTLYS BLIKK (03.09.09) Vestly gir stemme til barns verden, samtidig som barns verden blir talerøret for hvordan verden burde være, – i følge Anne Cath…

Petra J. Helgesen: NY NORSK DRAMATIKK FOR BARN OG UNGE – EN UMULIG SJANGER (18.06.09) Utgivelse av ny norsk dramatikk for barn og unge har maksimalt dårlige betingelser. Slike tekster skapes i en uoversiktlig jungel av kryssende interesser og sammenfiltrede konfliktlinjer. Dess mer man studerer terrenget i dette feltet, dess mer fascinerende blir det at det i hele tatt blir utgitt dramatikk for barn og unge på norske forlag.

Cecilie Wiik: HALVT GUTT OG HALVT JENTE (22.01.09) Hvordan kan det ha seg at gutter og jenter ofte ser så like ut i mangaserier samtidig som de tydelig viser frem stereotype kjønnsforskjeller? Leken med kjønnsroller i Rumiko Takahashis mangaserie Ranma 1/2 kan leses som tenåringers jakt på kjønnsidentitet.

Lotta Olsson: En barnelitteratur under påvirkning (06.11.08) Barnelitteraturen befinner seg i dag i et krysningspunkt mellom gamle tradisjoner og nye medier, mellom voksnes syn på barn og påvirkning fra samfunnet omkring. Hvor er den på vei – og hvordan påvirker det vår rolle som kritikere?

Nina Goga: Snorrette eller labyrintiske veier til kunnskap? (14.05.08) De siste tiårene har det vært en merkbar økning i antall utgivelser av kunnskapsbøker rettet mot barn og unge. Utgivelser med opphav i engelskspråklige forlag dominerer. Bøkene er preget av en viss konsensus i måten å framstille og definere kunnskap på. Med utgangspunkt i den nylig utgitte danske boken Børnenes Ænsyklopædi sammenlikner Nina Goga i denne artikkelen noen strukturerende trekk ved nyere kunnskapsbøker eller ensyklopedier for barn og unge.

Åse Kristine Tveit: Siri og Sverre – Svalbardhelter på eventyr (12.03.08) Svart kull og hvit snø. Mørketid og midnattssol. Naturidyll og isbjørnjakt. I Estrid Otts fortellinger fra Svalbard finner vi sterke motsetninger, både i naturen og i kulturen, men vi støter også på skildringer av tradisjonelle motsetninger som overskrides: I to av bøkene fra midten av forrige århundre møter vi ei jente med gruvedilla og en bløthjertet jegergutt.

Corina Löwe: På sporet av barne- og ungdomskrimbøker i DDR (13.12.07/13.02.08) Hvorfor er det interessant å undersøke krimbøker for barn og unge hvor den verste forbrytelsen er at noen har nasket et eple? Krimbøker er i dialog med sin samtid og formidler samfunnsmessige verdier. I denne artikkelen belyser Corina Löwe det ideologiske verdensbildet i noen utvalgte krimbøker fra DDR og stiller spørsmålene: Hvilke verdier skulle barn og unge lære seg? Er dette verdier vi bare finner i DDR, eller kan vi finne noen paralleller i nordisk barnekrim?

Nina Méd: Sterke, svake og forutbestemte – Tre typer kvinnelige hovedperson (06.09.07) Jakten på heltinner blant 40 kvinnelige hovedpersoner i hundre nyere norske barnebøker gir som resultat 6 heltinner mens resten er jenter som ikke kan karakteriseres som heltinner. Hva har disse 34 til felles? Hvilke karakterertyper stikker seg frem som representative? Er det mulig at enkelte av disse kvinnelige hovedpersonene er bærere av et visst feministisk potensial, på tross av deres manglende heltinnestatus?

Eivind Karlsson: Religiøse motiv på nye veier i barnelitteraturen (29.03.07) Svært mye av den såkalt religiøse litteraturen formidles gjennom egne kanaler, upåaktet av allmennkulturen. Når forfattere som skriver for et bredere marked, behandler religiøse motiv, vekker det få reaksjoner på religiøst hold. Men disse forfatterne gjør et viktig kulturarbeid ved å bygge ned grenser og alminneliggjøre religiøse erfaringer.

Inger Østenstad: Lettlesbøker til besvær (18.01.07) Markedet for bananer er ikke mettet før forbrukerne vrenger seg av stanken av råtnende bananer. Slik er markedsøkonomiens logikk. Er det dit vi er kommet når det gjelder lettlesbøker for barn og unge? Fremmer lettlesboomen virkelig leselyst og leseferdigheter? Eller er unge lesere i ferd med å bli vaksinert mot leselyst og sans for litteratur?

Anne Schäffer: Å skrive kritisk om billedbøker (16.11.06) Hvem skriver en for når en kritiserer bøker med bilde og med tekst? Hvordan tar en stilling til boka når bildene er for barna og teksten for de voksne?

Nina Goga: Å slippe ondskapen til (14.09.06) Ondskapen slipper sjelden til i det barnelitterære felt i forbindelse med historisk og biografisk materiale. Der finnes en tradisjon for såkalte skrekkeksempler, men disse knyttes sjelden til historiske personer.

Arnhild Skre: Heltinnemangel og foreldreløyse (06.04.06) Heltinnene manglar i tidas barne-, ungdoms- og vaksenlitteraturen. Påstanden kjem frå feministhald. Den bygger på undersøkingar, men synest overdriven. For heltinnene finst. Det er godt, sidan både teori og lesarreaksjonar tyder på at dei er viktige viss jenter skal bli sterke og meistrande.

Solveig Taylor: Ingen tam løve. Narnia-bøkene som en skapdør til troens verden (19.01.06) Det er underet som fortelles i Narniabøkene, om enn i en eventyrverden. Kanskje er det nettopp derfor barn elsker dem, mens enkelte voksne opplever dem som farlige. Denne artikkelen handler om Aslan, og Aslan er ingen tam løve.

Elise Seip Tønnessen: Lesing i et økologisk perspektiv (24.11.05) Lesing kan være så mangt; det moderne liv er gjennomsyret av ganske ulike aktiviteter som alle kan gå under betegnelsen ”lesing”. Man kan undres om det er mulig å sammenfatte alle disse i ett og samme begrep, og på hvordan lesing som fenomen og som kompetanse må forstås i en større sammenheng.

Nina Goga: Bedtime for democracy. Soverommet i nyere norske bildebøker (01.09.05) Flere barnelitterære tekster har sine rammevilkår i sengekantens godnatthistoriesituasjon, men sengekammeret eller soverommet utgjør også et eget barnelitterært topos. Nina Goga gir en kort skisse av barneværelset utvikling i et kultursosiologisk perspektiv og ser nærmere på fire nyere norske bildebøker der handlingen utspiller seg på soverommet.

Morten Haugen: Klassikernes guttedrøm: å erobre verden (07.04.05) Det utgis stadig påfallende mange såkalte "tidløse klassikerne" som barnebøker. Men ved nærmere undersøkelse, viser de seg å være tidsbundne, og i påfallende grad fra 1870- og 1880-årene. Hva er det i imperialismetidens verdensbilde som egner seg som guttebokmateriale?

Knut Anders Løken: Peter Pan − bare en språkpotet? (06.01.05) Når trendforskere stadig griper til Peter Pan som en språkpotet, er det fristende å undersøke om mytens styrke nettopp skyldes et brudd med opphavsmannen, den skotske forfatteren James Matthew Barrie (1860-1937).

Kjersti Lersbryggen Mørk: Å løfte på skjørtet til en uskyldig sjanger – kropp, mat og makt i tre nyere norske bildebøker (25.11.04) Dersom man løfter på skjørtet til en uskyldig sjanger, kan man fort bli beskyldt for frastøtende fantasering og utidig overtolkning. Det får våge seg. For under bildebokas sukkersøte skjørt skjules iblant både erotiske rovdyr, hårete bollemager og et grisedansk sugekort.

Lars Helge Nilsen: Fjorten år med fakta, fag og sak (15.10.04) Et kvantitativt sveip over utgivelser av ikke-skjønnlitterære bøker for barn og ungdom i årene 1990 - 2003 avslører at når det gjelder faglitteratur for barn og unge er mulighetene mange, utfordringene ligger i kø. Det er bare for forfattere og forlag å forsyne seg!

Inger Østenstad: Trenger barn barnebøker?(10.06.04) Barn trenger bøker, sier vi. Selvfølgelig. Veien fra dette selvføgelige til vanskelige spørsmål er likevel kort. For eksempel: Trenger virkelig alle barn i alle kulturer bøker i like stor grad?

Mette Moe: Pedagogikk og estetikk (05.01.04) Er det mulig å skrive noe som helst av litterær verdi for den målgruppen som bruker store deler av dagen på å trekke stikkontakter ut av veggen?

Ingeborg Westerheim: Om lettlesbøker og leseglede (28.11.03) Norske barn ligger ikke godt an når det gjelder lesekompetanse. De kommer atskillig dårligere ut enn våre naboland Sverige og (særlig) Finland, det viser to internasjonale undersøkelser fra de siste tiårene (IEA 1990-91 og PISA 2000).

Kristin Ørjasæter: Anne fra Bjørkely, 95 år i år (21.08.03) Det finnes minst to gode grunner til å holde Anne fra Bjørkely i live, selv om det er 95 år siden hun første gang så dagens lys. Anne-bøkene er trøst til den som føler seg bortkommen, og kulturhistorie for den som er i det mer distanserte hjørnet. Men begge disse grunnene forsvinner når den norske utgaven som nettopp er utgitt på nytt, skamferer teksten til det ugjenkjennelige.

Kjell Olaf Jensen: Gutters verden - Fotball, dataspill, romuhyrer og guder (03.04.03) Ifølge pålitelige undersøkelser slutter de fleste gutter å lese i begynnelsen av tenårene - bortsett fra i spesielle tilfeller, som Harry Potter og Ringenes Herre. Kan dette ha en sammenheng med den litteraturen som tilbys denne gruppen?

Inger Østenstad: Kritikken og det barnelitterære feltet (16.01.03) Et barn, en forfatter, et forlagsmenneske eller en foresatt vil vektlegge forskjellige kriterier i kvalitetsbedømmelsen av litteraturen. Hvordan kan en barnebokkritiker som ønsker å være på parti med barnas leseglede, forholde seg til det barnelitterære feltet og de ulike interessene og kriteriene som er i spill der?