Velkommen til barnebokkritikk.no
Hjem Kontakt Om barnebokkritikk.no Bestill nyhetsbrev Ressursside Søk
Hovedmeny
· Anmeldelser
· Artikler
· Barnebokminne
· Debatt
· Fag og forskning
· God, ikke oversatt
· Likt og ulikt

BARNEBOKMINNE
Litteraturviter og kritiker Silje Stavrum minnes:


DESSUTEN...
* Bestill vårt gratis nyhetsbrev og hold deg à jour. Vi sender ut nyhetsbrevet hver gang vi oppdaterer sidene. >>>
* Vi tar sommerferie, men er tilbake 11. september.

   Utskriftsformat  Utskriftsformat    Tips en venn  Tips en venn

Tittel: Mamma morgenheks

Tekst: Helene Uri
Illustrasjon: Jill Moursund

Barneroman
Helene Uri
Ill. Jill Moursund
Mamma morgenheks
ISBN 978-82-02-28756-6 97 s.

Cappelen Damm 2008

Lydbok
Helene Uri
Lest av Åsleik Engmark
Mamma morgenheks
ISBN 978-82-02-28818-1 37 min

Cappelen Damm

Av Marte Gresvik

SUREMAMMA VENDER OM

Helene Uri treffer barnas fascinasjon med en rett på sak-bok, som samtidig gis ut som lydbok, for ferske lesere. Mamma er enormt morgengretten og ødelegger for hele familien – helt til pappa finner løsningen – men virker den egentlig?

Mamma morgenheks er en bok om hverdagen, om familieforhold og dagligdagse problemer – som eskaleres til voldsomme dimensjoner, slik at barna sitter fjetret og leser. Her er det mamma som er syndebukken, mens pappa og barna ordner opp. For mamma er nemlig enormt sur om morgenen. Hun er så gretten at hun freser, hyler og brøler, og virker mest av alt som en – ja, nettopp – morgenheks.

Pappaen og barna i fortellingen må finne en løsning for å få mamma blid, og de prøver seg på klovneneser, dårlige vitser og endrede leggerutiner, helt til de kommer på å gi henne rosenrot. Dette skal virke positivt på humør og form. Og mamma blir, etter noen dagers virketid, morgenglad, slik at harmonien gjenoppstår og familiens hund til og med går hen og forelsker seg. Men så oppdager de at mamma slett ikke har spist rosenrot, men derimot hundens ormetabletter. Og hvordan kunne hun bli blid av det? Hadde hun faktisk innvollsorm?

Helene Uri (f. 1965) er kjent både som samfunnsengasjert lingvist og forfatter, hun debuterte i 1995 med ungdomsromanen Anna på fredag og har siden gitt ut en rekke bøker både for barn og voksne. Hun har en direkte og humoristisk tone i bøkene sine, også i denne som framstiller familielivet slik det jo faktisk kan være – som både vanskelig og urettferdig, og varmt og morsomt. Bokas styrke ligger i fortellerens poengterte, direkte form som undrer og bekymrer seg for hvordan det skal gå med familien når mamma er en slik morgenheks. Hennes raseri og irrasjonelle oppførsel når hun står opp settes opp mot den ”dronningen” hun er på ettermiddagen, som lager morsomme matretter til barna og som faren elsker. Denne dynamikken skaper en fengende spenning i boka og selvsagt et håp og en nysgjerrighet over om morgenheksen kan beseires. Barnas frykt, undring og ideer for å beseire problemet virker realistiske og rasjonelle – det dreier seg om de enkle ting, og jeg tror det er mye å kjenne seg igjen i her for den unge leseren.

Jill Moursunds (f. 1971) illustrasjoner er uttrykksfulle og fargesterke, laget i en computerbasert blandingsteknikk, og utfyller teksten godt. Moursunds framstillinger av familien er detaljerte og nyanserte, i en litt naivistisk, rå stil, der de finstemte uttrykkene fungerer så godt at bildene også står stødig for seg selv. Dette er illustrasjoner barna virkelig kan fordype seg i. Moursund er godt etablert som illustratør og har også tidligere illustrert for Uri (Dråpen som fikk alt til å skje), samt blant andre Jan Kjærstad og Jostein Gaarder.

Åsleik Engmark leser Uris tekst på lydbokversjonen av Mamma morgenheks. Han har en intens, gjennomtrengende stemme som passer godt til den anspente og lett hysteriske morgenstemningen hos familien, og allerede fra de første frasene på cd-en, blir barna nærmest huket inn i fortellingen. Men Engmark har ikke det aller største registeret når det gjelder stemmebruk på denne lydboka, og han klarer ikke helt å fange nyansene i tekstens følelsesregister. Det blir litt vel kavete, litt vel energisk, synes jeg, men hvis jeg skal dømme etter mine egne barns reaksjon, er det absolutt til å holde ut. Han klarer i hvert fall å overdøve annen lydlig og billedlig støy som måtte være omkring, og det er vel et kvalitetstegn?

Som et siste à propos kan man spørre seg om motivasjonen for å utgi lettlestbøker på lydbok. Poenget med Leseløven-bøkene er jo at de nye leserne på egenhånd skal makte å stave seg gjennom teksten. Her er det stor font, mye luft og som sagt talende illustrasjoner, så layoutmessig fungerer boka godt som en første utfordring. Men min egen datter lå og fulgte med på teksten mens hun lyttet til lydboka, så hvis du tar deg råd til å kjøpe begge utgivelsene, utfyller de hverandre, og det er kanskje grunn nok?

Andre anmeldte bøker av Helene Uri:

  • Dråpen som fikk alt til å skje
  • Sommeren vi kledde oss nakne
  • Perler for svin
  • Den store faktaboka om språk
  • Andre anmeldte bøker av Jill Moursund:

  • Kake kake!
  • Dråpen som fikk alt til å skje
  • Ulvedager
  • Anmeldelser av flere titler i sjanger: Barneroman.

  • Jo og Gjedda
  • En gang og Så
  • Løpe baklengs og Sangen om Lucy
  • Bolle og Gordon – Pappaen med de store skoene
  • Huskereisa
  • Du kan også søke på sjanger: Barneroman eller tema: Familie.

    Lagt til: 2009-02-04

    Relatert link: Om Marte Gresvik   

    [ Tilbake til anmeldelser | Send en kommentar til redaksjonen ]


      Web site engine's code is Copyright © 2002 by PHP-Nuke. All Rights Reserved. PHP-Nuke is Free Software released under the GNU/GPL license.
    Sidegenerering: 0.672 Sekunder