Når krigen rykker nærmere – om ukrainsk barnelitteratur etter Maidan

Det er vanskelig å snakke med barn om krig. Og når krigen og kaoset rykker nærmere, når slektninger, venner og lokalmiljøet til barnet du snakker med står midt oppe i krigen, hvordan omtaler man den da?

Dette var jeg nysgjerrig på da jeg i fjor reiste til bokmessen i Kiev. Ukraina er Europas nest fattigste land, og siden 2014 i tillegg rammet av væpnet konflikt. Konflikten brøt ut i kjølvannet av protestopprøret på Maidan-plassen i Kiev vinteren 2014 og Russlands annektering av Krim-halvøya i mai samme år. Over 9600 mennesker har mistet livet, 21 000 er såret og rundt 2,4 millioner mennesker er flyktet fra hjemmene sine som følge av denne krigen. Hvordan snakker man med ukrainske barn om krigen i dag? Hvordan behandler ukrainsk barnelitteratur denne tematikken?

Krigen ruller inn

Jeg fant en håndfull barnebøker om Maidan og krigen i Øst-Ukraina. Den mest iøynefallende av disse utgivelsene er billedboka Krigen som endret Rondo (Vijna, ščo zminyla Rondo). Da denne utkom i 2015, vant de to billedbokskaperne pris (Bologna Ragazzi Award 2015 New Horizons) i Bologna. Boka ble straks solgt til mange språk, derunder slovakisk, polsk, kinesisk, fransk og koreansk.

Det er designerduoen Agrafka Studios som står bak. Andriy Lesiv og Romana Romanyshyn fra Lviv vest i Ukraina er partnere både privat og profesjonelt. De har markert seg grundig med sine nyskapende illustrasjoner og billedbøker. Stilen deres er særpreget og inspirert av plakatdesign, folkekunst og scenografi, også i denne billedboka.

war-rondo_6-kopi

Alle illustrasjonene er fra den engelske utgaven.

 

Fortellingen er enkel og stilisert: Rondo er en idyllisk, liten by berømt for sitt veksthus fullt av syngende blomster. Oppslagene som viser Rondo før krigen er lekne og sorgløse og holdt i en pastellpallett. Byen er vist som en slags 1700-talls rokokkoaktig slottspark med labyrinter og oransjerier og paviljonger. Byen, hvis innbyggere elsker musikk, har fått sitt navn fra Mozarts Rondo. Vokal fremførelse av dette verket er høydepunktet under byens konserter.

Trekløveret Danko, Fabian og Zirka er bokens hovedpersoner og byens maskoter. Danko er en krysning mellom gutt og lyspære. Han har et spesielt håndlag med blomster og sykler alltid rundt på sykkelen sin. Fabian er en sjokkrosa liten ballonghund av skattejegerslekt som liker å snuse opp ting og løse mysterier. Zirka er en eventyrlysten fugl med vinger laget av gamle verdenskart, som elsker å reise til fjerne land. Danko, Fabian og Zirka er sammen hver dag, steller blomstene, synger og møtes på kafé. Alt er lys og lett idyll.

En dag ruller krigen uventet inn i Rondo. Ingen er forberedt. Fargepalletten skifter momentant fra pastell til blått og svart. Alt blir mørkt og stygt og øde. De mykt snodde organiske formene fra rokokko-hagene erstattes med spisse vinkler og pigger. Ugress fortrenger blomstene. Folk forsvinner fra gatene. Danko blir truffet av en stein, Fabian får en torn fra en tistel i foten og Zirkas vinge blir brent av gnistregn. Hele byen dør ut.

war-rondo_9-kopi

Så får Danko en lys ide. Han finner ut at han kan bruke dynamolykten på sykkelen sin som lyskaster, lyset fra lykten får liv i plantene, og blomstene begynner å synge igjen. Dette gir håp for hele byen, som bygger en kjempestor lysmaskin. Med denne jager de krigen bort, og idyllen i Rondo gjenopprettes.

Men spor av krigen vil alltid være der. Hjertet til Danko vil alltid ha en sprekk, Fabian fortsetter å halte såvidt og Zirka har et hull i vingen. Og byen er nå full av røde valmuer. Valmuer, får vi vite til slutt, er et internasjonalt symbol til minne om krigsofre.

Ikke gjemme det vonde for barna

Jeg møtte de to forfatterne av boka, Andriy og Romana, første gang i deres hjemby Lviv for fire år siden, en idyllisk by som kanskje har vært modell for Rondo før krigen kom. Vi har møttes flere ganger senere også på bokmesser i Bologna og Frankfurt. Andriy og Romana vil gjerne fortelle om boka de har laget, og snakke om krig og ukrainsk barnelitteratur mer generelt. Ser de på denne boka som kontorversiell?

rondo_face-kopi

Romana Romanyshyn og Andriy Lesiv.

– Lenge hadde man en forestilling i Ukraina om at man skulle beskytte barn mot «vanskelige tema» som krig, død, sykdom, skilsmisse, seksualitet osv. Man tenkte at slike tema ville ødelegge barndommen deres, og at barn skulle leve i en rosenrød vakuumverden. Men med Maidan-opprøret og krigen som brøt ut i etterkant, skjønte man at det ikke er mulig å gjemme det vonde fra barna, man må snakke med dem om det.

At takhøyden ser ut til å ha blitt større, at det er mulig å snakke om flere tema, er Andriy og Romana glade for. De har liten tro på en særlig sensurert barnelitteratur.

– Barna vil få informasjonen uansett fra andre kilder som man ikke kan garantere for kvaliteten av. Vi tror ikke på at det finnes noen tabuer i barnebøker, men måten man forteller det på, språket, er veldig viktig.

De hadde ikke planlagt å lage denne boken, men tematikken tvang seg på etter begivenhetene vinteren og våren 2014. De ville lage noe som kunne hjelpe barn å forstå hva som skjer, hvorfor søstre og brødre plutselig vervet seg, eller hvorfor barna selv måtte flykte eller tilbringe nettene i bomberom. Derfor laget de billedboken Krigen som endret Rondo, som et utgangspunkt for samtaler mellom barn og voksne.

Andriy og Romana gjorde grundig research før de satte i gang, leste mange barnebøker om krig fra andre land, for å klargjøre for seg selv hva de egentlig ville med boka. De fant at i de fleste av disse billedbøkene var tanken bak at fienden er akkurat som deg og meg, og at vi skal høre på og prøve å forstå våre fiender fordi de er som oss. Dette syntes Andryj og Romana ble for lettvint.

– I vår bok har vi en litt annen tilnærming. I Krigen som endret Rondo er krigen selv blitt en egen karakter. Den har ikke noe ansikt, men den er et levende vesen.

Hovedkonflikten i fortellingen er mellom innbyggerne i Rondo og Krigen. Konflikten er hevet opp på et abstrakt nivå. Det står mellom lys og mørke, godt og ondt. Eller mellom fred og frykt. For frykten er noe Andriy og Romana har vært opptatt av å komme innpå. Man kan ikke unngå å bli redd, men hvordan man møter krigen, hvor mye man lar frykten styre sine handlinger, er noe man selv et stykke på vei kan ha innvirkning på.

– Vi ville vise hvor viktig det er ikke å være redd. Krig kommer alltid uventet og det er veldig viktig og være sterk selv, være modige og holde hodet kaldt. Vi ville vise at alle kan bli helter.

Karakterene i boka er skjøre og sårbare, de er forsvarsløse vesener, men de ble helter fordi de sto sammen og ikke ga opp.

Ærlig, ikke belærende

Andryi og Romana understreker at selv om alt kan behandles i barnelitteraturen, også krig, så er måten man forteller på veldig viktig. Det var en av de store utfordringene også da de arbeidet med denne boka.

– Vi ville fra begynnelsen være ærlige overfor leseren og unngå å bli patetiske og belærende.

De har lagt vekt på å unngå dokumentariske detaljer i boka, unngå ord som «kule» og «bomber» og «død». Disse ordene erstattes med symboler.

– Vi sier ikke at folk i Rondo dør, de «forsvinner» og «gatene blir tomme». Det er mange blomster i boka vår – for oss er blomster et symbol på livet.

war-rondo_18-kopi

Krigen planter sorte blomster og ugresstistler langs sin vei som fortrenger de sarte blomstene i Rondo og får dem til å visne. På slutten av boken, når de røde valmuene dukker opp, er det også allegorisk. Valmuer er et internasjonalt symbol til minne om de falne i krig.

Andryj og Romana forteller at lyrikk for barn er en tydelig trend i ukrainsk barnelitteratur for tiden. Kanskje er denne billedbokens stiliserte og poetiske formspråk et uttrykk for nettopp dette? Og kanskje er det ikke tilfeldig at det poetiske og indirekte står sterkt i Ukraina nå. For ved å stilisere og gjøre ting mindre konkret, kan man få snakket om det vonde og mest ubegripelige.

Bygger sterk karakter hos leserne

En så abstrakt, allegorisk fabel som denne om krigen ville neppe blitt skrevet i Norge i dag. Da ville den lett blitt avfeid som sentimental og for enkel. Men her i Ukraina fungerer den. Siden den er laget i krigens nærområde, virker den ikke banal.

Direktøren for det ukrainske barnebokinstituttet, URCCYL (Ukrainian Reaserch Centre for Children’s and Youth Literature) Uliana Baran, peker også på hvor viktig måten man snakker med barn om vanskelige temaer på, er.

– Det finnes ikke tema man ikke kan snakke med barn om, men det må gjøres på en forsiktig måte. Barn trenger kjærlighet og håp. De trenger veiledning, og de trenger menneskelige verdier: kjærlighet, respekt, toleranse.

Baran ser klare forskjeller mellom dagens barnelitteratur i Ukraina og i Vesteuropa, og hun er kritisk til hvordan man gjør ting i Vesten, særlig i Tyskland. Tyske forfattere, hevder Baran, skildrer vanskelige situasjoner fra sin barndom etter andre verdenskrig, men ser alt fra sitt nåværende perspektiv. Det fremstilles alltid som at barna vet best.

– Foreldrenes motivasjon for å handle som de gjorde, under andre verdenskrig for eksempel, utelates fra tekstene. Det kan virke som respekten for foreldrene er forsvunnet i Tyskland. Og for familieverdier. Det vil ukrainske forfattere prøve å unngå.

Baran vet godt hvordan hun vil ha det. Hun mener at god barnelitteratur skal opprettholde håpet og tegne en virkelighet som er forståelig for barnet, uten for mange dilemmaer og gråsoner:

– Ukrainske barnebokforfattere skriver morsomme og sjarmerende historier for å gjøre barna glade, selv om livet ikke bare er lykkelig. De prøver gjennom skrivingen å vise hvordan man kan forbli lykkelig til tross for alle sosiale problemer og generasjonsmotsetninger. De vil hjelpe leserne til å finne sin vei inn i fremtiden, bygge en sterk karakter hos dem.

I likhet med Romanyshyn og Lesiv mener også Baran at barnelitteraturen har endret seg etter opprøret på Maidan-plassen. Hva barn og ungdom leser, har endret seg. Krig er blitt et viktigere tema. Ukrainske biblioteker melder om at Erich Maria Remarques romaner om første verdenskrig ligger på utlånstoppen, forteller Baran.

Mer populær ute enn hjemme

Det er interessant å merke seg at det ikke er andre verdenskrig som får spille rollen som Krigen med stor K i barnelitteraturen i Ukraina. Andre verdenskrig har vært et høyt profilert tema i sovjetisk og senere russisk barnelitteratur, og russiske bokhandlere bugnet i jubileumsåret 2015 av bøker om krigen. Men selv om nettopp Ukraina var av de hardest rammede delene av den tidligere Sovjetunionen, har man ikke sett den samme interessen her. Det er den pågående konflikten som dominerer. Og for Baran er konfliktlinjene klare:

– Nei, andre verdenskrig har ikke preget ukrainsk barnelitteratur. Et mye viktigere tema har vært Maidan, der vår ungdom på en fredelig måte ville redde landet fra de prorussiske myndighetene og ba Europa om hjelp. Maidan var som et skrik fra det store ukrainske folket – et uavhengig folk forent gjennom språk og mentalitet, fortid og fremtid. Europa kom for sent.

Baran viser til en håndfull utgivelser for barn om Maidan og den pågående konflikten. Hun mener at Krigen som endret Rondo har vært viktigere i utlandet enn hjemme i Ukraina, men at det er en viktig bok for å forklare verden ute hvordan krigen føles i Ukraina.

– Den ser ut til å være mer populær ute enn hjemme. Kanskje fordi vi lever i den virkeligheten som er skildret i tekst og bilder. Romana Romanyshyn og Andriy Lesiv viser våre følelser for hele verden. Det er en veldig viktig bok i så måte. Med et viktig budskap.

Nøkkel til å snakke med barna

Forlaget som har utgitt Andriy og Romanas billedbok om krigen heter Stara Leva (Old Lion Publishing House) og er Ukrainas største uavhengige barnebokforlag. De har utgitt et lite knippe bøker om tematikken, men sjefredaktør Mariana Savka sier at Krigen som endret Rondo uten tvil har vært den viktigste. Den blir lest vidt og distribuert over hele Ukraina. For det springende punktet i barnebokforleggeri er å nå leserne.

– Utfordringen er ikke å lage bøker, men å få dem ut til publikum. Disse bøkene blir ofte, i tillegg til å bli solgt gjennom de vanlige salgskanalene, også til bindeledd mellom frivillige organisasjoner og berørte i de okkuperte områdene.

Men Savka viser til at den største lesergruppen ikke er dem som har flyktet eller selv er direkte rammet av krigshandlinger.

– Bøkene er også viktige for dem som bare kjenner konflikten fra TV, og det er jo flertallet i landet vårt.

Bøker som dette gir foreldre en nøkkel til å snakke med sine barn om et vanskelig traume, sier Savka og understreker at krigen ikke må forties, men bli snakket åpent om.

– For krigen sårer oss alle i dette landet. Det er noe man ikke kan se bort fra.

 

war-rondo_19-kopi

 



Skrevet av:

Kommentarer

Oppdatert: .