Tittel: Verdens beste pappa
Tekst: Endre Lund Eriksen
Forlag: Aschehoug
Årstall: 2018
Antall sider: 260

Når pappa blir sinna

Sjeldent sterk brevroman om hva det vil si å være tøff, og at det kanskje ikke er det viktigste når det kommer til stykket.

Mads har nettopp flyttet til en ny by, fordi faren hans har fått seg ny jobb. Han er redaktør i en stor avis, og er mye borte. Når han først er hjemme, snakker de mye om hvor viktig det er å være tøff. Hver kveld på sengekanten siterer faren til Mads Tøffing-loven:

1. Du må ikke la andre innbille deg at du ikke er noe.
2. Du er bedre enn de andre.
3. Du skal ikke ta dritt fra noen.
4. Hvis noen prøver seg, skal de få igjen, med dobbel dose.
5. Hvis noen er så dumme at de ikke vil være venn med deg, er det deres problem, ikke ditt.

Mads vil gjerne være tøff sånn som faren, men Tøffing-loven kan være vanskelig å følge. Mads er nemlig både sjenert og mørkredd, og klarer ikke ta igjen når Vidar erter ham på skolen. Så når faren slukker lyset på rommet hans om kvelden, finner Mads fram laptopen under dyna og skriver brev til en annen gutt som også må flytte til en ny by. Han bor langt unna, men har også en far som er veldig opptatt og veldig viktig: William er nemlig sønnen til den amerikanske presidenten.

Brev til presidentsønnen

Det er disse brevene fra Mads til William (som tydelig er basert på Donald Trumps sønn Barron) som utgjør romanen Verdens beste pappa, for Mads får aldri noe svar fra presidentsønnen. Likevel fortsetter han å sende brev til William. Han forteller om taekwondo-treningene sammen med Irja og Vidar, om hvordan Vidar og de andre guttene på skolen erter ham ved å kalle ham Madzz, og kommer med råd om hva William kan gjøre hvis han havner i samme situasjon på den nye skolen. Men Mads forteller også om det som skjer hjemme: om de gangene moren ikke orker å spille spill med ham fordi hun ligger på soverommet med migrene eller et blått øye. Om når faren hans kommer hjem fra jobben i dårlig humør, eller når han skrur av sikringen for at Mads ikke skal kunne ha nattlys på rommet sitt.

Brevstrukturen er et godt grep av Lund Eriksen, fordi det tillater fortelleren å formidle historien sin med en viss integritet: Han skriver ikke for å klage over sin egen tilværelse, men for å hjelpe William, som kanskje har de samme problemene. Gjennom fortellerstemmen til Mads demonstrerer Lund Eriksen et godt og presist blikk for hvor forvirrende det kan være å være en tolv år gammel gutt i møte med slemme gutter og forelskede jenter, og ikke minst for hvor vanskelig det kan være å stå opp mot sin egen far, selv når man vet at det man gjør egentlig er feil.

Intenst og ubehagelig om sinne og kontroll

Det begynner mildt i Verdens beste pappa, men eskalerer gradvis i en mørkere retning. Gjennom små, urovekkende episodebeskrivelser forstår leseren at faren til Mads kan bli sint, veldig sint: «Pappa stirret på henne. Det var svart og hardt i øynene hans. Som om de var laget av mørk granitt, sånn som benkeplatene på kjøkkenet vårt. Jeg måtte ordne opp.»

Samtidig er dette noe Mads er vant med. Han vet at middagen må være klar når faren kommer hjem fra jobb, eller at moren må være nøye når hun skal koke eggene, for at ikke alt skal bli feil. Og Mads vet også hvor skylden for sinnet skal plasseres: hos de klagende kjerringene på jobben til faren, hos morens PMS, eller hos hans egen mørkreddhet. Han har utarbeidet strategier for å gjøre faren glad igjen, som han gjerne vil dele med William. Men utover i historien fungerer strategiene stadig dårligere, og noen ganger lar ikke sinnet til faren seg avlede:

«Han sitter på kanten, en stor skygge i mørket. Jeg ser haka og nesa tegne en svart strek mot det grå mørket. Den hvite T-skjorta lyser. Jeg ser ikke øynene hans, ikke munnen, men jeg hører pusten, han trekker den inn. Og sakte slipper han den ut, et dirrende skjelv går gjennom den. Han er sint. Veldig, veldig sint.»

De visuelle og urovekkende beskrivelsene til Lund Eriksen av hamskiftet til faren når sinnet kommer, skaper assosiasjoner til Gro Dahle og Svein Nyhus’ sterke bildebok Sinna mann (2001), om Boj, som også har en far som kan bli sint og voldelig. Sinna mann ender med at Boj skriver brev til kongen, som kommer og hjelper faren. Også Mads’ brev til William ender med å spille en avgjørende rolle, bare ikke på den måten Mads hadde regnet med.

Det forstyrrende i hvordan barnet tilpasser seg forelderens uberegnelige humør blir tydelig og troverdig beskrevet i begge disse bøkene. Samtidig er Mads eldre enn Boj, og relasjonen mellom ham og faren er også mer sammensatt. Mot slutten av romanen forsvinner moren til Mads, og Mads blir redd for at hun har sviktet ham. Når faren oppfordrer ham til å ta hevn på Vidar, vil Mads derfor gjerne imponere ham ved å vise at han kan være tøff. Han legger en plan om å spille på Vidars svake sider, for deretter å sette inn nådestøtet på taekwondo-graderinga. Men er dette virkelig det riktige å gjøre? Og hvor går egentlig grensen mellom å være tøff og å være slem?

Åpner for vanskelige samtaler

Endre Lund Eriksen er innom flere vanskelige spørsmål i Verdens beste pappa, og kommer ikke alltid med entydige svar. Gjennom brevene til William lykkes han likevel i å skape et sjeldent rikt og nyansert bilde av hvordan det kan være å ha en voldelig og kontrollerende far, en far man både er redd for og vil være lojal mot. Samtidig formidler romanen kloke og gjenkjennelige tanker om ensomhet og mobbing, om å finne sin indre styrke i taekwondo, og om hva mot er og kan være.

I sum gjør dette Verdens beste pappa til en roman som fungerer på flere nivåer: både som engasjerende barneroman og som inngang til vonde og vanskelige samtaler – en kombinasjon bare de aller beste barnebokforfatterne får til.

 



Skrevet av:

Kommentarer

Oppdatert: .