Nei til nasjonalpatriotisme

Nei til nasjonalpatriotisme

Hvilke kår har egentlig sannheten i norske faktaframstillinger for barn?

For en drøy måned siden åpnet en ny forfatterutdanning ved Norsk barnebokinstitutt. Ti kvinnelige studenter teller kullet som skal lære å skrive sakprosa for barn og unge. Mens pensumet i stor grad fokuserer på fortellerteknikk, er vi minst like bekymret for sannheten i norsk faktaframstilling for unge lesere.

I 2007 kom Bente Roestad med faktaløven Oppdrag: rent vann! Den handler om de to romvesenene Zappy og Zagg som er sendt ut på viktig oppdrag til jorda for å «fylle tanken med Jordens beste og reneste vann» til planeten sin. Ferden går til en isbre hvor de tar for seg av det krystallklare brevannet: «Renere vann finner vi ikke. Dette kan vi trygt fylle tanken med.» Illustratør Håkon Lystad har utstyrt dem med store smil og sugerør godt stukket ned i bekken som renner ut under breen. «Dette er det beste jeg noensinne har smakt!»

Turistforeningen er krystallklar på at man ikke skal drikke brevann. Det kan inneholde bakterier fra døde dyr frosset inn i isen. Damms fagkonsulent har her bifalt en faktaframstilling som i virkeligheten fort kan gi kraftig magesyke. Strengt tatt virker denne episoden mer basert på reklamen til drikkevannet Olden enn på seriøs vannforskning. «Alt du har lest om vann, er fakta,» forsikrer siste side. Og isbreene blir symbol på at Norge er et fantastisk reint land å bo i.

I 2010 leste vi i Bjørn Ouslands Alt om ski: «Den første hopperen i den nye ʻKollenʼ var Anette Sagen.» Hva Bjørn Einar Romøren drev med der i Holmenkollbakken kvelden før, gjelds ikke. I det fantastiske Norge har vi likestilling.

Det nyeste tilskuddet i utelatelsens kunst, finner vi i Anette Münch og Hanne Eide Andersens Kampsport. I dette imponerende detaljerte og omfattende verket leser vi blant annet om bryteren Jon Rønningen og hans to OL-gull. Et intervju over tre sider forteller om Rønningens tid som bryter og hvordan han kunne bli så god. Bare en bitteliten detalj er utelatt: Jon Rønningen er i dag ufør som følge av sin idrettskarriere. «Slitasjer, ja. Kroppen har fått mye juling, ingen tvil om det» fortalte han til Dagbladet Magasinet i sommer (21.07.2012). Fra lista over «Brytekongens gulltips» til unge utøvere sakser vi: «Lær deg å takle mye juling, spesielt i starten. Evnen til å tåle smerte og ubehag kan trenes opp.» En norsk topputøver kan jo tåle nær sagt hva som helst.

Etter Kontiki-debatten er det ingen overraskelse å konstatere at dramaturgiske hensyn og frykt for kompleksitet trumfer sannheten i faktaframstillinger også for barn og unge. Verre er det når det kan se ut som nasjonalpatriotiske hensyn ligger bak prioriteringene. Nasjonalromantisk stolthet får ikke veie tyngre enn den fulle sannheten. Til de nye studentene ved forfatterutdanningen for sakprosa vil vi bare ha sagt: Av dere forventer vi mer.

Dette innlegget er kommentert av Steffen Sørum: Ytringsfrihet vs. sutringsfrihet

Svar fra Guri Fjeldberg: Om å ta bøker og barn på alvor

Guri Fjeldberg

Født 1969. Frilanser. Utdanna journalist, norsklærer og vaktmester. Anmelder også fast for Aftenposten, tidligere 20 år for Bergens Tidende. Har skrevet anbefalingsguiden «101. De beste barnebøkene 2005-2015». Kåret til Årets litteraturkritiker i 2015.

2 thoughts on “Nei til nasjonalpatriotisme

Comments are closed.