Noe tunglest ABC-bok

Bokstavsommaren ble opprinnelig laget som et ressursmateriell for barnehagene, i form av nedlastbare pdf-er, og på oppdrag fra Nynorsksenteret og Lesesenteret. I 2017 ble materialet utgitt som papirbok. Det er to svært erfarne og prisbelønte utøvere innen barnebokproduksjon som har skapt innholdet. Erna Osland (f.1951) er forfatter og lærer som har skrevet en rekke bøker for barn, ungdom og voksne. Hun har blant annet mottatt Brageprisen. Inger Lise Belsvik (f.1961) er en illustratør som flere ganger har fått utmerkelser i Årets vakreste bøker.

Skattejakt i fjæra

«Om Styrk skal få snorkle, må Zara passe på han. (…) Kvar dag skal Zara få ei gåve frå havet som lønn.»

Boka handler om Zara på fem år og storebroren Styrk. Styrk spiller tuba og interesserer seg for zoologi. Men denne sommeren vil han så gjerne lære seg å snorkle under vann. Far er på jobb i Nordsjøen, og mor er opptatt på hjemmekontoret. Dermed får Zara oppgaven med å passe på at Styrk ikke drukner. Hun må sitte på stranda og sjekke at snorkelrøret alltid stikker opp av vannet. Hvis noe skjer, skal hun skal blåse høyt i tubaen for å varsle moren. Som belønning gir Styrk henne en gave fra havet hver eneste dag, og hver gave er koblet mot en ny bokstav. På denne måten lærer Zara seg alfabetet, og hun lærer om rare dyr og vesener som lever under vann.

Boka er bygget opp med 28 oppslag, bestående av én tekst og én illustrasjon. Hver bokstav i alfabetet har fått sitt eget oppslag, med unntak av V og W, som deler et. Bokstavene dukker ikke opp i alfabetisk rekkefølge, som i tradisjonelle ABC-er. Det virker som de kommer ganske tilfeldig, noe som kan oppfattes litt forvirrende. Samtidig er det et poeng ved historien at dette også er en skattejakt, og slikt sett ligger det jo et spenningsmoment her.

Historien starter med Z, for Zara, og deretter S for Styrk. Siden trer bokstavene fram ettersom hva Styrk henter opp fra fjæra. For eksempel finner han et blåskjell som ser ut som en Q, fordi det er en liten hale som stikker ut av det runde skjellet. Eller han finner en eremittkreps, som står for bokstaven E. For å poengtere den aktuelle bokstaven, benytter forfatteren seg av bokstavrim. Slik får leserne på galant måte også «smake» litt på bokstavlydene. På side 55, for eksempel, der bokstavene er V og W, står det:

-I ferskvatn kunne eg ha henta opp ei vasslilje, seier Styrk.

-Kva med vasskoppar og vassmelon? spør far.

-Eller vasski? seier Zara.

-Vedgå at du har tapt veddemålet, Wivian, seier far.

Illustrasjonene er i naivistisk stil og utført som kollasj og kraftige, sorte strektegninger. Man får følelsen av at de er tegnet, klippet og limt sammen hurtig og umiddelbart, litt sånn som barn ville gjort det. Sånn sett vil dette nok appellere til de yngste. Den røffe streken med enkle figurtegninger peker mot vitsetegning. Samtidig er kollasjene i bakgrunnen mer stilistiske, med store flater, enkle former og avdempet fargeskala. De få illustrasjonene som kun er laget som kollasj, altså uten strektegning, syns jeg er de mest estetiske og interessante. For her kan man hvile øynene, og fordi de framstår nesten abstrakte, men med gjenkjennelige elementer, så har de også rom for undring og fantasiutfoldelse hos leseren.

Idyll og lite spenning

Når jeg leser barnebøker der tonen er litt for harmonisk, kjeder jeg meg ofte. Jeg tenker at hverdagen sjelden er slik. I Zaras familie, som består av henne selv, storebroren samt mor og far, har de seg imellom en svært hyggelig omgangsform. Men selv i det vi vanligvis kaller en velfungerende familie, er det som regel noen «skjær i sjøen». Riktignok småkrangler Styrk og Zara litt, og i starten blir også moren sint og redd når Zara blåser i tubaen bare på tull. Sånne episoder kunne jeg tenkt meg mer av, for senere i boka blir stemningen bare bedre og bedre. Far har vært flere uker borte på jobb, og har med seg gaver hjem, blant annet en ABC-bok til Zara som hun blir veldig glad for. Slik jeg kjenner femåringer, så kan dette med å glede seg veldig til noe, raskt snus til å bli et antiklimaks. Foreldre kan bli slitne, og barn kan bli slitne. Jeg hadde ønsket meg litt mer disharmoni. Selv om det er en ABC-bok, så har den jo en bakgrunnshistorie, og denne kunne hatt mer dramatikk. Hva om en av bokstavene nesten nektet å la seg finne? Hva om Zara løp sin vei og nektet å passe på Styrk? Jeg føler et behov for å liksom røske litt tak i karakterene her…

Les litt av gangen

Boka er fylt, ikke bare med bokstaver og bokstavrim, men også med masse naturkunnskap. Her er informasjon og illustrasjoner av dyr og kryp som fins i fjæra. Det er både interessant og inspirerende, men leseren må holde tunga rett i munnen. Iblant dukker det opp litt vanskelige ord, som Posthornmakk og Xantippe. Så mye informasjon på en gang gjør at boka kan oppleves tung å lese. Iallefall krevende. Min konklusjon blir dermed at boka bør leses slik: Ett oppslag hver dag, og sammen med en voksen som kan forklare innholdet samtidig. La barne ha skrive- og tegnesaker tilgjengelig. På skolen sluker man jo heller ikke en ABC-bok på én dag, man bruker flere uker, kanskje måneder. Jeg er sikker på at boka, når den brukes rett, vil innby til mange gode og inspirerende samtaler, til læring og til undring.