Tittel: Vita Streck och Öjvind
Tekst: Sara Lundberg
Illustratør: Sara Lundberg
Forlag: Alfabeta Bokförlag
Årstall: 2011
Antall sider: 32

Nominert til nordisk pris: Symbolske streker

Svenske Sara Lundberg er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2013 med en vakker og symbolsk bildebok om vennskap på tross av ulikheter.

Vita Streck och Öjvind (2011) er bok nummer to i en serie. Vita Streck kom ut i 2009 og høsten 2013 følger hun opp med Öjvind och världens ände. Sara Lundberg er illustratør, billedkunstner og barnebokforfatter med utdanning blant annet fra Konstfack og Kungliga Konsthögskolan. Denne boka var nominert til svenske Augustpriset for beste barne- og ungdomsbok i 2012, og har mottatt utmerkelsen Svensk Bokkonst.

vita1Framover, framover

”Vita är en sån som går.

Hela tiden framåt

och hela tiden målar hon streck.”

Her starter historien om jenta med det treffende navnet Vita Streck – hun som maler de hvite strekene i veibanen slik at bilene skal kjøre riktig. Vita er strukturert og svært opptatt av regler. Så plumper plutselig den svevende og filosofiske Öjvind opp i malingsspannet slik at det blir rot og søl. Han stiller mange rare spørsmål som Vita blir sint og opprørt over. Men da Øjvind like plutselig forsvinner, kommer hun inn i et følelsesmessig kaos og bruker resten av tiden på å lete etter Öjvind.

Kontrollert trygghet

Med kost og malespann maler Vita streker over endeløse broer og gjennom hektiske byer. Det er til tider mange mennesker rundt henne, men illustrasjonene viser ingen kontakt mellom dem og Vita, blikkene møtes aldri. Klesmessig skiller hun seg også ut, med sin gammeldagse, røde kjole og hvite forkle. Hun er besatt av sitt arbeid og maler, uforstyrret, i et rolig, jevnt tempo.

vita2Noen roter det til

Öjvind, gutten som plutselig skaper uorden i Vitas kontrollerte verden, kan virke som hennes rake motsetning. Vitas hår er sort, glatt og med en sirlig dandert sløyfe mens han har illrødt hår med flagrende krøller. Öjvind (med vind i navnet) kommer med vinden. Han er spontan og uforutsigbar. Og han stiller filosofiske, undrende spørsmål som irriterer Vita.
– Hvor skal hun, og hvorfor maler hun streker?
Selv om Vita og Öjvind er svært ulike personligheter, er det verdt å merke seg at han også har gammeldagse klær: Svart sjakett og hvit skjorte. De står altså i stil med hverandre, disse to, og vi aner en tiltrekning.

Fargerike myldrebilder

Lundbergs håndmalte illustrasjoner er følsomme og fantasifulle. Hun veksler mellom gjennomsiktige, sarte farger for å matche rolige stemninger og går så over til et mer mettet, fargesterkt uttrykk når følelsene stiger. Lekne primærfarger appellerer til de yngste leserne. Samtidig inneholder bildene detaljer og tilleggsinformasjon til teksten, noe som pirrer også eldre leseres nysgjerrighet. Fonttypen minner om håndskrift, den varierer i størrelse og er ofte plassert rett på ujevne overflater. Med en tekst som er integrert i estetikken, må vi kanskje tåle at lesbarheten innimellom er noe vanskelig. Det kan faktisk være et pluss at leseren må anstrenge seg litt, det er skjerpende.

Fra kontroll til kaos

Öjvind forsvinner like plutselig som han kom, og Vita står forvirret igjen, ute av stand til å glemme verken han eller spørsmålene hans. Hun gjenopptar sitt vanlige arbeid, men konsentrasjonen er borte. Først blir hun rasende på Øjvind. Så begynner hun å lengte desperat etter å se han igjen.

Den ellers så kontrollerte Vita forsvinner inn i et følelsmessig kaos. Illustrasjonene viser sinte biler og en vind med så sterke og urolige vindkast at selv høyblokkene svaier. I jakten etter Öjvind må Vita bevege seg langt utenfor den trygge veien hun vanligvis følger. De hvite strekene kommer helt ut av kontroll, de går nå på kryss og på tvers, over land og vann.

Trøsten kommer når det er mørkest

Vita har forvillet seg inn i skogen, og ensomheten forsterkes av monotone grantrær. Hun sparker til malingsspannet. Trinn for trinn mørkner bildene i takt med Vitas sinnstilstand. Dystre tekstsnutter på den rennende hvite malingen vitner om bunnløs fortvilelse. Snart blir det så mørkt at Vita nesten forsvinner. Så, i det aller mørkeste dukker trøsten opp. En enorm (og noe surrealistisk) bestefarslignende skikkelse ved navn Alvaro trer inn i historien. Med en fjernkontroll tenner han lys i nattemørket. Hos Alvaro får Vita trøst, og hun får sove ut.

Et raskt internettsøk avslører at navnet Alvaro betyr ”defender of mankind”, en som passer på menneskene. Kanskje er han en slags allmektig gud. For meg kan han like gjerne være et symbol på søvnen. Søvnen gir oss hvile og beskyttelse, etter en god natts søvn ser man ofte lysere på livet. Hvem nå Alvaro er, så gir han Vita, og leserne, et håp om løsning:

” – Kanske han hittar dig, säger han.”

Etter natt kommer dag

Når vi blar om til neste side, møtes vi av et blendende lys. Store rosa blader har vokst fram på trærne, som om naturen eksploderer i forventning. Og, riktig nok: langt der borte i horisonten får vi øye på en liten prikk som kommer gående på veien. Det er selvsagt Öjvind, han følger Vitas hvite streker.
Boka kunne ha sluttet her. Allikevel velger forfatteren å legge til enda en siste side der vi får se Vita og Öjvind som leker med hverandre. For de som ikke skjønte det allerede: De finner hverandre altså tilslutt.

vita4

Kan leses på flere plan

Boka kan leses på flere plan, det er mye å hente for den som har lyst til å grave lenger ned i symbolikken. Vita kan fungere som et symbol på det innadvendte og kontrollerte, mens Öjvind symboliserer utadvendthet og spontanitet. I illustrasjonene finner vi flere broer. En bro står for en overgang fra det ene til det andre, og kan være et sted der to motpoler forenes, møtes på midten. Det går an å tenke seg historien som symbol på en indre, psykologisk prosess i ett enkelt menneske; Et menneske som dras mellom motpoler i seg selv, som lurer på om hun skal stole på fornuft eller følelser. Løsningen kan nettopp ligge i å forene motpolene, la dem møtes på midten av broen. Men veien dit er selvsagt ikke enkel, det krever kompromisser, man må gi slipp på noe, slik Vita måtte gi slipp på litt av kontrollen sin.

 Vita Streck och Öjvind er orginal, vakker og mystisk og kan sette i gang interessante tankeprosesser hos både små og store lesere. Det er en bok det er vanskelig å bli ferdig med!

 

  • Vita Streck och Öjvind er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris, som deles ut for første gang i 2013. Barnebokkritikk skal anmelde alle de nominerte til den nye prisen.
  • Les mer om prisen og de nominerte her.


Skrevet av:

, , ,

Kommentarer

Oppdatert: .