Offeret i mammas og pappas krig

Offeret i mammas og pappas krig

Boktittel: Krigen

Forfatter: Gro Dahle

Illustratør: Kaia Linnea Dahle Nyhus

Forlag: Cappelen Damm

Årstall: 2013

Antall sider: 56

Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus’ Krigen er en hjelpe- og trøstebok, og kanskje også en skremmebok. Den synliggjør skaden en skilsmisse kan utsette barn for. 

Den utforsker det følelseskaoset som vitterlig rammer altfor mange barn. Og den er nok et ledd i den verdifulle og mangfoldige kjeden av illustrerte bøker og bildebøker fra familien Dahle-Nyhus. De beriker hverandre, Gro Dahles klare tekst og datteren Kaia Dahle Nyhus like klare bilder.

Med insisterende lojalitet til skilsmissebarnet Inga utforsker Gro Dahles tekst stadium for stadium den store smerten og skaden som foreldrenes ”hundreårskrig” påfører henne. Men teksten ivaretar også en omsorg for foreldrene, og slik speiler den Ingas lojalitet. Kaia Dahle Nyhus’ billedspråk er ekspressivt, følelsesladd og dramatisk. Det gir talende, nesten skjematiske analyser av de sterke og vanskelige følelsene som er i sving.


Blått for smerte

De stiliserte oppslagene er bygd opp av store fargemettede flater, som også er mettet av følelser. Blått er smertens farge (understøttet av brunt) og gult er harmoniens farge. Fordelingen tydeliggjør krigen mens den pågår, men tjener også til å gi Mamma rett når hun sier at ”ting tar tid og alt går over, også den langsomme sorgen som ligger innerst inne i brystet og verker, lengst inne i magen”. På det siste oppslaget har det begynt å gå bedre, og det synliggjøres ved at Inga mottar varmen fra en gul sol der hun sitter høyt i et gult tre. Men selv om smerten er blitt til å leve med, er den der stadig, viser de blåfargede klærne Inga bærer.

Oppslagene har også tydelige forgrunner og bakgrunner som brukes til å nyansere historien. I den første delen av boken får foreldrenes krig dominere forgrunnen fullstendig, mens barna som krigens offer har en tydelig plass i bakgrunnen. Følelsene og tingene er ett på oppslagene. Før krigen begynner er saftglassene på bordet hele. Når foreldrekrigens store slag er utkjempet  ligger det knuste saftglass, blomstervaser, blomster og asjetter igjen på slagmarken. Til slutt er foreldrene fordreid av smerte og grimet av gråt i forgrunnen. I bakgrunnen står Inga og suger  på genseren.

Det er min skyld,
bare min skyld at de holder på sånn,
at de er uvenner,
at de roper og skriker og gråter,
at de går fra hverandre,
at det er krig,
tenker hun
og suger på genseren
så stoffet blir vått.

Slik siterer bilde og tekst hverandre, men gir selvstendige tolkninger i hvert sitt medium.

Krigen, illustrasjon


Det blir ikke bedre 

For Inga er ikke krigen over så snart foreldrene har avlagt sitt besøk hos familievernkontoret, sluttet å krangle og innstiftet nye rutiner som lar barna gå i skyttel fra den ene til den andre. Inga blir da den store hjelperen og spionen. ”Hun må passe på alt som må passes på”. På oppslagene fyller hun forgrunnen. Ansiktet er blått og dratt av smerte. I den blå buketten henger blomstene med hodet. I bakgrunnen blir først farens, deretter resten av familiens tilværelse i tiltagende grad gul, mens Inga sitter fast i  det blå. Fremstillingen av henne blir mer og mer stilisert.

Kaia Dahle Nyhus’ fortjeneste er at hun ikke bruker de tydelige fargekodene mekanisk. Mens de andre i familien forsoner seg med situasjonen, slutter Inga å spise og begynner å skade seg selv. Da er brunt usynlighetens farge og gult fargen for Ingas ensomhet.

Da flytter krigen inn i Inga
med piggtråden sin,med alt som er hardt og skarpt og spisst.
Og Inga stikker seg med en nål
og med kniv og gaffel og med saks,
stikker seg så det blir hull og sår og røde riper,
for hvis det bare er sår på innsiden,
så synes det ikke at det er vondt.

med hull

På en blek gul seng, sitter Inga, eller en kropp som er Ingas smerte, med piggtråd i øynene og et gapende hull i hjertet.


Skilsmisse som krig

Fra begynnelsen av sitt forfatterskap har Gro Dahle interessert seg for menneskenes problematiske sameksistens og vonde følelser.  Det begynte med Simon og Kaia-bøkene (1993-96) hvor krangling, sinne, ramping og sutring er tema. Den grådige ungen (1997) handler om sjalusi og grådighet, Bak Munne bor Munni (2000) om raseri, Snill (2002) om selvutslettende snille jenter, Sinna Mann (2003) om vold i hjemmet og Håret til mamma (2007) om mors depresjon. På samme måte som  Sinna Mann i sin tid ble til på oppfordring fra en familieterapeut, er Krigen blitt til på initiativ fra familievernkontorer i Vestfold.

Skilsmissen er fremstilt som en krig som rammer Inga som et uskyldig offer. Den sprenger familien i stykker. Etter de største, voldsomme slagene følger en utrygg våpenhvile, som også gir håp om at freden, slik den var før krigen, lar seg gjenopprette. Det gjør den imidlertid ikke, uansett hvor mye Inga strever. Dermed er hun blitt en slags flyktning som ikke hører hjemme noe sted, og som mister grepet om seg selv i denne hjemløsheten. Mens fredsslutningen langsomt kommer til resten av familien, tiltar Ingas smerte, hjelpeløshet og hjemløshet. Krigen innbyr både til innlevelse med Inga, forståelse for hennes reaksjoner og sammenligning med ens egne.

Krigen kan leses som illustrasjon og en anskueliggjøring av ubehagelige, nyere forskningsfunn: En skilsmisse er potensielt en stor ødeleggende emosjonell belastning for barn, som opplever at familien dør og blir erstattet av et ingenting. Analogien mellom krig og skilsmisse er virkningsfull. Den betoner den ødeleggende styrken i katastrofen som rammer Inga og alvoret av de skadene som den påfører henne, og virker samtidig som et argument mot å bagatellisere skilsmissen og dens konsekvenser for familiemedlemmene.

Krigen er unektelig en terapeutisk trøste- og bevisstgjøringsbok for barn og voksne i skilsmissens og de sterke følelsenes vold. Men den er neppe bare det. Kvaliteten ved tekst og bilder og samspillet mellom dem gjør at boka er åpen for mange slags lesninger.

Inger Østenstad

One thought on “Offeret i mammas og pappas krig

Comments are closed.