Økologisk og symboltung fabel

Magdalena Hai er nominert til Nordisk råds pris for bildeboka Kurnivamahainen kissa, Katten med den romlende magen (anmelders oversettelse av tittel). Boka foreligger foreløpig ikke på norsk, anmeldelsen er basert på svensk oversettelse i pdf-format og den fysiske boka på finsk.

Magdalena Hai er en finsk forfatter av barnebøker og fantasybøker, ingen av disse er oversatt til norsk. Hun har vunnet flere priser, og kan også vinne årets nordiske pris for barne- og ungdomslitteratur.

För länge sedan på en plats långt borta, men inte så
långt borta som man skulle kunna tro, fanns ett land som
plågades av svår torka och fattigdom. Tidigare hade det
varit ett grönskande land bebott av alla slags människor
och djur, men den tiden var förbi. Den fanns bara kvar i
människornas minnen.

Slik etableres situasjonen i Kurnivamahainen kissa. Vi er med en gang inne i et eventyr- og fabelunivers, langt bortenfor realismen. Langt bort, men ikke så langt borte som man skulle tro. Historien handler om en bitteliten jente og en enorm, sulten katt. Katten vil spise jenta, men hun klarer å argumentere for at han skal vente, hun skal nok finne mat til katten. Men i det golde, uttørkede landet er det ikke mat å finne. Innbyggerne har ikke spist mat på årevis, de har spist egne drømmer og tanker. Hvordan har det blitt slik? spør jenta, men hun får ikke svar. Det ender med at katten adlyder sin romlende mage og spiser jenta, og hun legger ut på ferd i kattemagen, hvor nye historier åpenbarer seg og hun møter grådigheten selv.

Ødeleggelse og forfall

Det mest nærliggende er å lese boka som en økologisk fabel om hva som kan skje når menneskers grådighet får fritt spillerom. Det tørre landskapet, de tynne menneskene og den golde skogen uten dyr peker tydelig på hvilken retning det går i for kloden på grunn av våre egoistiske behov. På kattens og jentas vandring kommer de også til en strand, der de kan trekke sverd og lanser opp av sanden. Der har det vært en krig mellom to konger, kan katten fortelle. Det er ødeleggelse og forfall overalt i denne verdenen. Annerledes blir det når jenta kommer ned i kattemagen.

Karakterene vi møter er ikke egentlig personer, men typer. Det synes å være et bevisst valg fra forfatteren. Jenta har ikke en gang noe navn, for hun har ingen som har kunnet gi henne et navn. Hun er alene i verden. Hun representerer det gode, det barnlige, det menneskelige, medfølelsen, motet. Hun blir glad i katten etter en dags vandring, men det er ikke lett å forstå hvorfor. Katten er grådigheten, egoismen og voksenheten, og ettersom fortellingen skrider fram, vokser den seg ut av alle proporsjoner. Her er symboltunge kamper mellom godt og vondt, rett og galt, egoisme og altruisme.

Symbolikken underbygges av illustrasjonene av Teemu Juhani, en finsk illustratør og tegneserieskaper som holder til i London. Bortsett fra framsiden er alle illustrasjoner i svart-hvitt. De er frodige og organiske, med mange detaljer å fordype seg i. Det grafiske oppsettet er sobert og luftig.

Kunstnerisk

De intertekstuelle referansene er mange. I teksten kan vi finne spor av gamle myter om undergang og oppstandelse, fortellingen om Jonas i hvalfiskens buk, om Ebenezer Scrooge, Alice i Eventyrland og myter der en ofrer seg for de mange. Det er naturligvis uttrykk for det allmenngyldige i tematikken. Det vil neppe fanges opp av barneleserne, i alle fall ikke alle. Det er heller ikke avgjørende for fortellingen om jenta og katten.

Dette er altså en kunstnerisk bok på mange måter, både i tekst og illustrasjon. Fortellingen er kanskje litt vel tydelig, men kompleks og uforutsigbar. Tematikken og innholdet er heller tungt. Treffer den barna? Selv om boka lay-out-messig er luftig, er den ikke spesielt lettlest. Språket virker noe gammeldags, og krever konsentrasjon. Men språket byr også på noen effektive og vakre beskrivelser, som disse, av henholdsvis jenta og katten.

Hon var så liten att hennes handflata
knappt var större än en klöverblomma

Katten var svart och rufsig och den var
större än de största träden i trakten. Den hade
gröna blixtrande ögon och långa tänder som såg
ut att kunna bita hål i en luftballong

Hvem passer så denne boka for? Den har klar appell til mange voksne lesere av barnelitteratur på grunn av de kunstneriske kvalitetene. Det tenksomme barnet i barneskolealder kan den passe for. Det er viktig at det finnes et mangfold av bøker tilgjengelig, og mange av bøkene finner leseren sin helt selv, med tydelig omslag som lover spenning og humor. Andre bøker trenger litt mer hjelp, og Katten med den romlende magen kan godt være i denne kategorien. For å nå fram til leserne trenger den en voksen som åpner, leser, formidler og samtaler.