Om å finne seg selv

Hovedpersonen Ida Hvidsten-Larsen er 18 år og bor med en mor og en halvsøster hun ikke kjenner noen tilhørighet til. Helt siden hun fant ut at hennes far var halvt indianer, har Ida vært oppslukt av indianere generelt, og av å finne ut mer om sine røtter. Hennes mor har aldri villet fortelle noe om ham, utover det at han var hennes professor under et sommerskoleopphold i Minnesota for mange år siden og at de hadde et kort forhold til tross for at han var gift. Men en dag bestemmer hun seg for at Ida er gammel nok, og deler det faktum at Ida har to amerikanske halvbrødre. Ettersom moren verken har navn eller adresse på disse guttene, og faren har vært død i mange år, bestemmer Ida seg for å reise til USA for å finne ut mer. Hun begynner på sommerskole på universitetet faren jobbet på, og det er i løpet av disse hete sommerukene at handlingen finner sted.

Det konservative Midtvesten

Ida befinner seg nå i en verden hvor man ikke kan banne, ungdommer ikke kan drikke før de er 21, og hvor det er strengt regime på dormen hun bor i. Hun må hanskes med pripne voksne og smiskete elever som ser ned på den mer frigjorte, norske jenta. Hun er romkamerat med streberen Jenna, en jente som er besatt av å være den perfekte student, og som må ty til drastiske midler for å rekke å få unna alt skolearbeidet i løpet av døgnets få timer. Selv tar Ida faget Creative Nonfiction på universitetet i Minnesota, et journalistfag som hun tar i bruk i søken etter informasjon om farens bakgrunn.

Selv om Maren Engelschiøn er debutant, er det tydelig at hun kan stoffet sitt, noe som spesielt kommer frem i forbindelse med journalistkurset. Engelschiøn har selv studert fem år i Minnesota, og kjenner åpenbart miljøet godt. Beskrivelsene av en ung, norsk jente i møte med Midtvesten er gode og troverdige.

Etisk dilemma

Det mest spennende aspektet ved romanen er handlingen rundt Idas møte med indianere i området. For å finne ut mer om sin fars bakgrunn, besøker hun et Native America Outreach-senter hvor bostedsløse indianere ser på tv og får servert kaffe. Hun hører om alkoholiserte indianere som bor på reservater uten elektrisitet. Ida ønsker å lære mest mulig på den korte tiden hun er i Minnesota, og sluker alt av informasjon. I et forsøk på å være journalist, tar hun kontakt med Chippewa-indianeren Paul med alkoholskade og glassøye. Hun ender opp med å intervjue ham og skrive sak i forbindelse med faget hun tar på universitetet. Det er i denne sammenhengen hun møter på etiske dilemmaer rundt det å skrive om vanskeligstilte mennesker. Ida sliter med å finne balansen mellom å skulle informere omverdenen for så å kunne hjelpe, og det å manipulere mennesker til å dele mer av seg selv enn det som er godt for dem. På skrivekurset lærer hun om hvordan stille spørsmål som ikke er ledende, men hun lærer også om hvordan gjøre intervjuobjektene trygge nok til at de blottlegger seg selv. I forbindelse med intervjuet med Paul blir hun revet mellom det å få ros av læreren og medelever for sitt gode journalistiske arbeid, og sin egen skyldfølelse over å ha brukt Paul. På dette området er romanen spesielt god, fordi den ikke kommer med noe konkret svar på hvorvidt det Ida gjør er riktig eller galt, men får leseren til å gå i seg selv og vurdere på egenhånd.

Kjærlighet og ungdomstid i Midtvesten

Ved siden av søken etter eget opphav, blir Ida kjent med og forelsker seg i cowboy-Will, den stødige, amerikanske gutten som kjører truck og går med baseball-caps. Will har dessverre en kjæreste, noe Ida nekter å tenke på, men de utvikler allikevel et nært vennskap, og det er Will som er der under alle de sterke opplevelsene Ida gjennomgår i løpet av oppholdet i Minnesota. I tillegg til identitetssøken må hun gjennomgå de andre vanskelige aspektene ved å være tenåring, som når hun trener sammen med Will og er mest opptatt av hvorvidt hun har svetteringer underarmene og treningsånde. Will, derimot, ser fresh ut uansett hva han gjør, til Idas store frustrasjon. Ida får også oppleve collegeliv på nært hold, med ekte kaggefest og strenge konsekvenser av utagerende oppførsel.

Tidløs og ettertenksom

Ida er overbevist om at bare hun finner brødrene og lærer mer om farens bakgrunn, vil hun kjenne en tilhørighet hun har manglet hele livet. Hun lærer både mer og mindre enn forventet i løpet av ukene i Minnesota, om seg selv, men også om sin mor hjemme i Norge, som aldri har vært nok for Ida. Denne søkenen etter en del av henne er for øvrig et effektivt språklig grep Engelschiøn tar i bruk. Ordene «en del av meg» går igjen i forskjellige versjoner gjennom hele romanen, og man blir minnet på hva det hele går ut på.

Boken er satt til nåtiden, med bruk av både Instagram og Facebook, men er allikevel en tidløs fortelling om å finne seg selv og hvor man kommer fra. De etiske valgene Ida står overfor i møte med indianeren Paul og skolen gir romanen en dybde som hever den over mye man finner i ungdomssjangeren.