Om dårlig tid og friske illustrasjoner

Årets Brageprisvinner i kategorien barne- og ungdomsbøker er en billedbok i ordets rette forstand. Sprelske og uhøytidelige bilder fylles ut av en lavmælt tekst fylt av gullkorn, som fra barnemunn.

Gry Moursunds utagerende, sprelske, tegneserieaktige, styggpene, burleske illustrasjoner, kjenner vi fra tidligere prisvinnende bøker med tekst av Hans Sande; Arkimedes og brødskiva(Kulturdepartementets pris for beste billedbok 2000) og Arkimedes og rulletrappa(Nynorsk barnelitteraturpris 2002)ogFrosken (2003).

I Flugepapir, med tekst av Helga Gunerius Eriksen, er Moursund formgiver også, og det gjør boka til en gjennomført billedbok. Det er en fornøyelse å følge bildene, og fluen som en hvit tråd(!) gjennom boken. Her er utsnitt og detaljer, brede oppslag og alle slags størrelser innen samme billedflate – så man kan bli rent svimmel. Men det er fremfor alt morsomt og spennende og nøste opp bildene til Moursund. Historien beveger seg i tekst og bilder fra det lille nærsynte perspektivet – til det større, oversiktlige og mer filosofisk undrende.

Det handler om Bente, ei lita jente i tidlig skolealder, og det handler om en flue – som hun utnevner til kosedyret sitt. SUM SUM. Det er så vi kjenner det kiler på nesa der flua vandrer på sin vei, mot frokostbordet. Vi følger flua med barnets inngående, nærsynte blikk, på vei over smuler og geitost, og der den unngår det skumle, klissete fluepapiret.

Og det handler om tiden. Tiden de voksne synes er så dårlig: «no har vi dårleg tid», men kan tiden være dårlig? undres barnet. Kan tiden gå ut på dato? Som melk? Og hvorfor kan ikke flua være mitt kosedyr og kose seg, tenker Bente og steller i stand til en fluefest der husflua Marte er midtpunkt, en fest som får uante konsekvenser, SUM, SUM.

Bildene, naivistisk streket opp med fargekritt og blyant, går utover, og forbi, den utdyper teksten, som diskret er satt inn på siden. Og teksten, den er ganske lavmælt filosoferende over de små, enkle ting. Slik barn kan favne de helt store spørsmål i en hektisk familiehverdag med små kommentarer: «Den som er raskare enn seg sjølv treng lengre tid.» Bildene av småbarnsmoren som tar på leppestift mens hun grer håret, mens hun skynder på barna, og må tilbake for å hente veska, får enhver som kjenner seg igjen til å smile.

Tekstbildet brytes med lydmalende ord; BUZZ og SUMMELUM, og typografisk variasjon. Og fluelivet leves side om side med menneskene i tegneseriestriper. Mens intensiteten i tekst forsterkes av billedutsnitt og synsvinkel; høyt og lavt, tett på og langt fra. SVISJ.

Det er en fryd å lese og lete seg gjennom denne innholdsrike billedboka. Den bekrefter Gry Moursunds posisjon som en av våre best fabulerende billedbokskapere, og Helga Gunerius Eriksens sikre sans for barnets rike observasjoner i hverdagen. En verdig Brageprisvinner!