Norge er i utgangspunktet et ganske enhetlig samfunn, men det er visst likevel ikke så lett å lage en kortfattet barnefagbok som forteller oss «alt om gamle dager».
De siste ukenes voldsdebatt viser enighet om én ting: Litteraturen har blitt mer voldelig. For barnebøkenes vedkommende viser det seg at ondskapens akse går gjennom Danmark.
Dystopi og fantasy for og med unge jenter topper utlånsstatistikker og salgslister overalt. Er det derfor grunn til bekymring når store mengder av disse bøkene er kokt på den samme moralistiske suppa som ungpikebøkene til Evi Bøgenæs? Er Katniss Tove i kamuflasje?