Perler for svin

Hvordan ser ordene egentlig ut? Mange av de ordene og uttrykkene vi bruker i dagligtale inneholder bilder, som enten er lett gjenkjennelige (”Din gris!” når noen søler) eller kanskje ikke fullt så opplagte (”Bjørnebær” – hva har nå de med bjørner å gjøre?). 

Forfatteren og språkforskeren Helene Uri og illustratøren og formgiveren Ragnar Aalbu har sammen drodlet omkring temaet bilder i språket, inspirert av svenskene Anna Ribbing og Matti Lepp, som for to år siden ga ut den nå prisbelønnte boken ”Bananflugor och kramsnö”. På oppdrag av Mangschou Forlag har de to – Uri og Aalbu – kastet seg over norske ord og vendinger som har bilder i seg, og resultatet er blitt en leken kombinasjon av ordforståelse, språkfølelse og fantasifull visualisering. 

Boken er en liten kvadratisk katalog over, som de selv skriver, ”merkelige ord, vakre ord, ekle ord, sjeldne ord. Og helt vanlige ord.” Den har oppslag som ”Spiselige ord” (fyrstekake, appelsinbåt, pisket krem, surmelk og tyve andre), ord som beskriver oss mennesker både utseendemessig (ølmage, poser under øynene) og knyttet til sykdommer (røde hunder, grå stær) og ord som stammer fra menneskekroppen og som vi av ulike årsaker har overført på ting (bordbein, lampefot, nåløye) og uttrykk (et bein i hver leir, en finger med i spillet). 

Og selvsagt planteriket og dyreriket med sitt oppkomme av ”språkblomster” – det være seg løvetann, smørblomst, hundekjeks, isbjørn, bananflue, rumpetroll, steppeulv, vandrefalk og stokkand for å nevne noen få. Et eget oppslag er viet ord hvor vi har tatt i bruk dyrebetegnelser på menneskelige aktiviteter (strutsepolitikk, danseløve, høneblund) eller ting og tang vi kommer ut for (eseløre, kubein, revestreker). Prisverdig nok har språkforskeren Helene Uri også fabulert litt omkring likelydinger, ord som er like, men betyr helt forskjellige ting, og gir også en mini-introduksjon til ordenes historie. Her er det bare å undre seg videre…

Med en fargebruk som tatt ut fra sytti-tallets boliginnredninger – brunt, guloransje, turkisgrønt og burgunder, har Ragnar Aalbu med enkel strek og to-the-point-detaljer gladfråtset i de samme ordene og uttrykkene. Det er ganske herlig! Hvem får ikke lyst å gi den lille gutten med tenna på tørk – de er hengt opp med klesklyper på en klessnor-munn – en liten knus i ren sympati, sjekk de bedende øynene! Illustrasjonene står i en vilter og leken dialog med ordene som skal beskrives, og vil helt sikkert inspirere til mangt et angrep på tegneark over det ganske land. 

Mange av ordene er enkle og lett forståelige også for mindre barn. Så skal det jo heller ikke så stor fantasi til å se hvorfor en appelsinbåt kalles en appelsinbåt. Andre ord og uttrykk trenger en voksen medleser og er ikke uten videre like lett begripelig i barns hverdag. Tommelfinger-regel for eksempel. Eller fargerikt fellesskap, hva slags skap er det egentlig? Men dette er jo halve moroa med boken, disse litt ”voksne” innspillene som gir muligheter til samtale og prat om ords betydning og opprinnelse. For det er jo klart at når et plastglass er laget av glass og et krystallglass av krystall, så er et saftglass laget av… 

Oppsummert synes jeg Perler for svin er en perle både for store og små. Den er lett å bla i, den er lett å lese i og ikke minst, den er lett å vende tilbake til. Den er like anvendelig for fem-åringer som for ti-åringer, og en morsom bruksbok for alle som er opptatt av språk og barn.