Ronnys rumpe og Magdas mage

Ronnys rumpe og Magdas mage
Cover image

Olaug Nilssen
Ronnys rumpe
Illustrert av Ciri Bråthen
Nynorsk tekst
Damm 2004

Ronnys rumpe

Olaug Nilssen

Damm

2004

["95"]


Cover image

Anne Østgaard
Magdas Mage
Illustrert av Ciri Bråthen
Bokmål tekst (teksten er tidligere utgitt i Nette Nellys nese fra 1998)
Damm 2004

Magdas Mage

Anne Østgaard

Damm

2004

["95"]


FordøyelsesbesværMagdas mage og Ronnys rumpe er bøker om og for barn med få kroppslige fordommer. Her blir mage-

Fordøyelsesbesvær

Magdas mage og Ronnys rumpe er bøker om og for barn med få kroppslige fordommer. Her blir mage- og tarminnhold utsatt for grundig granskning gjennom ord og bilde. Hensikten med denne hemningsløse flørten med kroppslige tabuer, synes å være et upretensiøst og underholdende frieri til de som fniser av fis og tiss. Voksne er satt på sidelinjen, men vil som vanlig ha et ord med i laget.

Ronny og Magda er et radarpar fra Damm. Ronny eter så rumpa eser og fiser, mens Magdas mage returnerer det meste av maten. Begge bøkene har et lite kvadratisk format med hovedpersonen avbildet smilende med blikket festet på betrakteren. Tittelen er satt med store versaler i rødt og oransje på en hvit bakgrunn i en bue over hovedpersonen. Mens mat i ulike former flagrer rundt på forsiden, er navn på forfatter og illustratør henvist til den smale bokryggen. Bildene består av fargelagte tegninger på hvit bakgrunn, der konturene er tegnet opp med svart tusj. Formene er forenklede, med karikering gjennom overdrivelser av bl.a. øyne, munn og rumpe. Teksten i begge bøkene følger en fast struktur med strofer av fire verselinjer, behengt med enderim etter mønster AABB, samt bokstavrim hist og her som ”fisar fram i flokk, rumler morskt og masende” og i titlene. Ronny er for øvrig et navn med et noe rampete rykte, og er sannsynligvis ikke valgt utelukkende ut fra sitt bokstavrimpotensiale. Tydelighet i bildestil imøtekommer små barnebetrakteres behov, samtidig som rim og rytme skaper både språklig spenst og struktur som fenger barnelytteren, selv om Ronnys rumpe har noen auditive skjønnhetsfeil av nødrimstypen i ser – herog bukselomma – vomma.

Noen barn vil sikkert oppleve en bekreftelse på humoren sin i bøkene om Magda og Ronny. Magda har en mage som ofte slår seg vrang, og hun kaster opp i det som er for hånden, det være seg sko eller sekk. Oppkastet kommer imidlertid til nytte – som pizzasaus i Magdas Grandiosa – til salgs i egen pizzabar. Ronny på sin side har ingen problemer med den øvre lukkemuskelen. Han er så glad i mat at rumpa vokser seg svær. Etter smugspising av store mengder is, ostepop og kake, må Ronny tømme seg med mye plask og søl. Dermed blir rumpa for flat, og Ronny vil fylle på med middagsmat.

Det ekle kan ikke fornektes, men kunne svelges dersom underholdningen ikke inneholdt så uspiselige holdninger. Jeg tråkker derfor ut i en potensiell pedagogisk fallgruve med pekefingeren høyt hevet. Gjennom latterliggjøringen av spise- og fordøyelsesprosesser i verseform, er bøkene om Magda og Ronny på lag med barnekulturen som ofte benytter seg av tabuer om kropp på rim i sin humor. En viktig forskjell er at barnekulturens humor formidles muntlig mellom barn, mens Magdas mage og Ronnys rumpe er skriftlige og billedlige produkter formidlet fra voksne til barn. Skal voksne ta ansvar for å innvie barn i munnhell som Anne på landet som måtte gjøre fra seg i spannet og lignende godbiter? Verre er det at denne voksenvegringen i forhold til holdningsformidling til barn, også synes å ha medført en ignorering av varsellampen SPISEFORSTYRRELSER. Det må kunne karakteriseres som uheldig at en syltynn, knoklete jente i kort kjole ikke kan holde opp med å spy, der Magdas far til og med bifaller løsningen med spy til sausebruk. Likeledes er Ronny presentert med jojo-vekt i rumpa på bakgrunn av hans ukontrollerte matkonsum, selv om hans far, framstilt uten hode og med blomstrete skjorte, halvhjertet forsøker å korrigere prompingen og storspisingen. Voksenrollen i bøkene er ikke av det tydeligste slaget, selv om Ronnys rumpe forsøker å ta brodden av det mest grisete ved en hygienisk hilsen:

Så sprutar det, høyr for eit plask!
Det spørst om doen treng ein vask.
No er vår venn ein sliten gut,
og rumpa ser så lita ut.

Med bæsj og spy forsøker hjernene bak bøkene å treffe barn på hjemmebane. Voksne på bortebane som føler seg truffet, har ingen flir å tørke bort.

Kjersti Lersbryggen Mørk