Selger banning bøker?

Vi konstaterer at titler med banning og tabuord brer om seg: fitte, fuck, faen og helvete.
– Dette er et billig salgstriks som kan sammenliknes med de lettkledde damene vi stadig finner på forsiden av Dagbladet, sier Norges fremste ekspert på banning, Ruth E. Vatvedt Fjeld, professor ved Universitetet i Oslo.

Skjønt tabuord kan det knapt kalles så lenge ingen protesterer. Det var ikke tittelen, men innholdet, som skapte debatt da Axel Hellstenius og Morten Skårdal i 2010 kom med ungdomsromanen Fittekvote hos Cappelen Damm. Den handler om hvordan det er å være kvinne i befalsutdanning. Boka vant Uprisen, ungdommens egen bokpris, og solgte usedvanlig godt. Samme året ga samme forlag ut faktabok om banning: Fakta faen. Året etter ga Aschehoug ut Erlend Loes gjendikting av Adam Mansbachs Go the fuck to sleep med den norske tittelen Sov, for helvete. Dette er en bildebok for voksne, illustrert av Ricardo Cortés, en parodi på de harmoniske godnattbøkene. I fjor kom Samlaget med ungdomsromanen Fuck off. I love you av Lars Mæhle, mens Gyldendal kom med Din vakre jævel av Helene Uri og Arne Svingen. Begge de to sistnevnte er nominert til Uprisen. Nylig utga Gyldendal den amerikanske ungdomsromanen Faen ta skjebnen av John Green, og nå kommer de med Bikkjefaen av Susanne Agerholm.

Detabuisering

– Når ingen protesterer, kan vi ikke lenger kalle disse titlene for språklig tabu, forklarer Ruth Vatvedt Fjeld. Hun mener dette er en del av detabuiseringen av de gamle banneordene.
– Når kongens svigersønn har gitt ut en bok som heter Trist som faen og folk bare forholder seg til den litterære kvaliteten uten å diskutere tittelen, tyder det på at ordet ikke lenger er et tabu. Reaksjoner vakte det heller ikke da kulturminister Ellen Horn i 2001 skulle gå av og uttalte: «Faen heller, jeg skal gjenerobre scenen.» (Dagbladet 13.10.2001) Samfunnet endrer seg, slår språkforskeren fast.

Hun har dokumentert at banning brer seg i mediene. Mest bannes det i Dagbladet, men også i Barnetimen og på Barne-tv. Da hun konfronterte NRKs barneavdeling med dette, kjente verken programledere eller produsenter seg igjen.
­– At folk ikke merker at de banner, er nok et bevis på at de tradisjonelle banneordene ikke lenger er noe tabu.

Banning i voksenbøker

I ungdomslitteraturen er trenden ny, men den har eksistert en god stund i norsk voksenprosa. Å være ung er for jævlig er unntaket som kom på Aschehoug i 1980. Ungdomsboka der Christiane F. forteller om livet som narkoman og prostituert er dokumentarisk, og tittelen understreker det forferdelige i virkeligheten som skildres. Originalen er dog uten banning: Wir Kinder vom Bahnhof Zoo.

Ari Behns Trist som faen kom i 1999 og solgte hele førsteopplaget (1800 eks) i løpet av den første uka. Salget kan ikke avskrives med kjendisstatus, for dette var over ett år før forholdet hans til prinsesse Märtha Louise ble offentlig kjent. Andre voksenboktitler som har fått mye oppmerksomhet er Få meg på, for faen av Olaug Nilssen (2005), og antologien Glitterfitter (2009). Titlene benytter banneord som spiller på det guddommelige og på det kvinnelige kjønnsorgan. De er avstikkende nok til å vekke oppmerksomhet, men ikke provoserende nok til at hoveddelen av kundene lar seg avskrekke. Man kan spørre seg om bokkundene oppfatter slik banning mest som morsomme stilbrudd, eller om det faktisk føles frigjørende å kjøpe titler som bryter med gamle moralkoder.

Det er påfallende at bannende titler nå i stor grad brukes på ungdomsbøker som har potensial til å slå an blant unge voksne. The fault in our stars konkurrerte ut alle voksenbøkene da den havnet på toppen av Time Magazines liste over beste fiksjonsbøker i 2012. Både Din vakre jævel og Fittekvote har hovedpersoner som har passert 20. Sov, for helvete har opplagt unge småbarnspappaer som målgruppe.

Uttrykk for frustrasjon

Redaksjonssjef Eva Thesen hos Gyldendal avkrefter at de har hatt unge voksne i tankene da de bestemte seg for Bikkjefaen og Faen ta skjebnen. De har valgt uttrykk som er vanlige i ungdommelig dagligtale.

Originaltittelen til Faen ta skjebnen lyder The fault in our stars og spiller på en strofe fra Shakespeare.

– Den fungerer ikke på norsk. I stedet ble det Faen ta skjebnen fordi tittelen speiler frustrasjonen til personene i boka. Det er ikke spekulativt ment fra vår side, sier Thesen. Også Bikkjefaen mener hun reflekterer temperaturen i boka.

Moralske innvendinger

­– Personlig synes jeg det er ille. Dette er å ta fra ungdommen tabuene. Alle samfunn trenger tabuer for å markere grenser mellom akseptert og uakseptert oppførsel. Nå vil ungdom måtte finne nye tabuer, sier Vatvedt Fjeld.

Hun mener også at titlene viser manglende respekt for de som fortsatt oppfatter banning som tabu. Det bannes tross alt betydelig mindre på Sørvestlandet enn i hovedstaden. Språkforskeren synes dessuten titler som Fittekvote er kvinneundertrykkende.

– Synes folk virkelig det er greit at fitte nå stadig oftere brukes synonymt med kvinne?
Vatvedt Fjeld synes ikke det er formildende at ordet neppe er representativt for forfatterholdningen i boka.
– Det er ingen unnskyldning for å bruke det som salgstriks i tittelen, sier hun.

Summen av titler er langt mer problematisk enn den enkelte hver for seg. Det er neppe noen dristig antakelse at bannetitler vil bre om seg så lenge de gir godt salg. Spørsmålet er hvordan de eventuelt vil påvirke ryktet til ungdomslitteraturen.