Skammarens dotter og Skammarteiknet

Særs vellykket fantasy fra Danmark

Et barn med spesielle evner som gjør det utvalgt; dette barnets onde motstander; barnet og barnets gode hjelpere i en kamp på liv og død mot den onde; det godes seier mot overmakten takket være mot, vennskap, kjærlighet, lojalitet, hjelpsomhet, offervilje og barnets spesielle evner. Til slutt kan det hende at den utvalgte taper sine spesielle evnene eller sågar livet for å sikre det godes seier: Den urgamle formelen har sine ingredienser. Bare fantasien setter grenser for hvordan de kan blandes. Fortellingen Lene Kaaberbøls har kokt sammen i Skammarens dotter ogSkammarteiknet – de to første av fire bøker i ”Skammarserien” – er en ulidelig spennende og særs vellykket mix.

Med lite magi og ingen alver, dverger og orker er dette verken en Harry Potter- eller Ringenes herre-pastisj. Hovedpersonen heter Dina – hun er ti år gammel og «skammerens» datter. Den spesielle evnen, som hun har arvet etter sin mor, Skammeren, er et blikk som ser inn i andres samvittighet og får dem til å skamme seg over sine misgjerninger. Denne evnen, som er mer en byrde enn en gave, gjør Dina sosialt utstøtt. De eneste som tør se henne inn i øynene, er hennes nærmeste familie. Med sine evner er Dina morens selvfølgelige arvtaker, og romanhandlingen innledes med at moren som tegn på at Dina nå er hennes lærling, gir henne «skammertegnet», et spesielt halssmykke.

Vi er i et landskap som ligner på det skotske høylandet. Tiden er middelaldersk, med innslag av fantastiske vesener som for eksempel drager. Dette førteknologiske samfunnet er organisert i klaner, og byene klumper seg rundt føttene til borgen til en allmektig borgherre. Her hvor en sterk kirkemakt eller religion synes fraværende, spiller Skammeren – som kan se inn i den anklagedes sinn og avgjøre spørsmålet om skyld og uskyld – en sentral rolle i rettspleien.

Det er slik romanens dramatiske plot åpner: Skammeren blir tilkalt til borgbyen Dracana i det som tilsynelatende er et rutineoppdrag. Hjemme på gården i Bjørkeby venter Dina, hennes sekstenårige bror Davin og den fem år gamle Melli på at moren skal komme tilbake. I stedet for moren kommer det en ung mann til Bjørkeby og forteller at moren vil at Dina skal komme til Dracana. Til tross for sitt kalde og bryske vesen vekker den unge mannen, Drakan, Dinas tillit fordi han er i stand til å se henne rett inn i øynene. Det skal vise seg at det er renkespillet til den onde selv hun er blitt lurt inn i. I Dracana er borgherrens familie blitt myrdet og borgherrens unge sønn Nico er anklaget for drapene. Med sitt blikk har ikke Skammeren vært i stand til å bekrefte anklagen, snarere tvert imot, og det er for å få Skammeren på bedre tanker at den onde Drakan vil bruke Dina.

Av fortsettelsen bør minst mulig røpes. Utkommet av den intense dramatikken hvor det er Skammeren – altså Dinas mor – som utsettes for den mest akutte fare, er at Dina og moren kommer seg unna Dracana. Med seg har de en håndfull flyktninger fra Drakans skamløse terrorstyret som er i ferd med å feste grepet om byen, omegnen og innbyggerne. Det dreier seg om borgherrens sanne arving, Nico, og hans lærer og farserstatning alkymisten Mester Maunus. Dessuten har Dina funnet seg en fryktløs og lojal venninne i Dracanas bakgater, den unge jenta Rosa, som har flere grunner enn bare Drakan til å flykte fra byen. Når følge omsider når Bjørkeby, er huset deres brent ned, og følge må fortsette flukten opp på høylandet hvor de søker tilflukt hos en av klanene.

Mens Skammarens dotter er Dinas jeg-fortelling, alternerer fortellerstemmen Skammarteiknet, den neste boken i serien, mellom Dina og broren Davin. Igjen spiller den dramatiske handlingen seg ut innen rammen av den overordnede konflikten mellom Skammeren og Drakan, men denne gangen er det er Dina som blir bortført, som blir brukt og manipulert av de onde kreftene, og som må reddes av sine venner. Med den doble fortellerstemmen blir det brakt flere elementer inn i fortellingens univers: Den sekstenåriges Davins opprørske kamp for å hevde seg i skyggen av morens og Dinas sterke skammerevner. Klansamfunnets svakheter og styrker. Den økende motstandsbevegelsen mot Drakans terrorstyre. Og også det brede registeret av grusomme og brutale handlinger og psykologisk manipulering det fullstendig skamløse mennesket rår over.

«Skammerserien» utspiller seg i et tilspisset moralsk univers tegnet med sterke kontrasterende farger. Skammerens legitime makt konfronteres med Drakans illegitime. Drakan, som ikke skyr noen midler i sin kamp for absolutt herredømme, er det fullstendig skamløse og onde mennesket som ikke engang lar seg affisere av Skammerens gjennomborende blikk. Skammeren – Dinas mor – er hans diametrale motsetning, rettferdigheten inkarnert, omsorgen, nestekjærligheten. De fleste andre befinner seg i det vanskelige landskapet mellom disse ytterlighetene. Det gjelder Dina som iSkammarteiknet lar seg manipulere til å sette sine skammerevner i det ondes tjeneste. Det er nær ved å koste henne hennes disse evnene. Det gjelder i særlig grad Davin. Tiltrukket av sverdet og manndom som han er, er det spesielt vanskelig for ham å gjennomføre sitt nødvendige ungdomsopprør og samtidig kunne fortsette å se sin mor og sin søster i øynene. I Skammarteiknet dreper han sågar et menneske – den ondes Drakans fremste hjelper, riktignok – uten at han trenger å slå blikket ned av den grunn.

«Skammarserien» er godt og intenst fortalt. Romanens univers er utarbeidet i rike nok og koherente nok detaljer til å virke troverdig og gjøre den dramatiske handlingen realistisk. Persongalleriet er bredt nok og består av skikkelser som er tilstrekkelig karakteriserte og individualiserte til å interessere. Kampen mellom det onde og det gode skjer på et tilstrekkelig tilspisset nivå til at det virkelig står noe på spill, og i et tilstrekkelig komplisert univers til å heve seg over det banale. Dette er med andre ord svært spennende og svært bra. Midt i blinken for lesehester på 10 til 14 år.

Om bøkene hadde kommet på bokmål, ville de ha vært garanterte bestselgere. Når de nå er kommet på nynorsk, i en smidig oversettelse av Øystein Rosse, skal det rett og slett bli spennende å se om seriens kvalitet og tiltrekningskraften til selve sjangeren, er sterke nok til å overvinne nynorskvegringen som beklageligvis ikke synes ubetydelig blant unge bokmålfrø.