Tittel: Fordi jeg elsker deg
Tekst: Helene Uri
Forlag: Cappelen Damm
Årstall: 2015
Antall sider: 152

Skjult vold

Kan man skifte mening om en bok i ettertid? Eller bør anmeldere holde på sitt, til tross for gode innspill?

I Bergens Tidende har forfatter Helene Uri fått anledning til å kommentere Guri Fjeldbergs anmeldelse av Fordi jeg elsker deg, og Uri benytter anledningen til å utdype noen av valgene hun har gjort mens hun skrev boken. Hun forteller blant annet at hun konsulterte psykologer og fagpersoner underveis, men også ungdommer selv:

Men det virkelig utfordrende er å skrive slik at også tenåringer vil lese historien. Jeg har derfor hatt et lite panel av ungdommer som har kommentert underveis. Interessant nok skiller deres innvendinger seg nokså grundig fra voksnes og mine egne innvendinger. Jeg registrerer også at NRKs syttenårige anmelder er opptatt av andre aspekter – og følgelig mer litterære og beleste – enn de voksne anmelderne i andre medier.

Anmeldelsen i NRK er skrevet av Hedda N. Mong og finnes her: http://www.nrk.no/kultur/bok/anmeldelse-av-fordi-jeg-elsker-deg-av-helene-uri-1.12555142

Mongs anmeldelse fikk meg til å tenke tilbake på min egen ungdomstid. Som syttenåring hadde jeg flere venner som banket kjærestene sine. Og hva gjorde man med det? Ingenting. Mong minner meg altså på at det er et vanlig, men like fullt tabubelagt tema Fordi jeg elsker deg tar opp. Faktisk er det så tabubelagt at jeg vil nøle med å dele denne anmeldelsen på Facebooksiden min slik jeg pleier. Der er jeg venn med både de som slo, og de som ble slått.

Tabubelagt tema

Hvorfor er vold i nære relasjoner noe vi knapt orker å forholde oss til og snakke om? I sakprosaboken Du ser det ikke før du tror det skriver Inga Marte Thorkildsen at forestillingen om familien som noe privat, noe ingen har noe med, står sterkt i vår kultur. Det gjør at fagfolk kvier seg for å lese barns symptomer som reaksjon på uholdbare hjemmeforhold. Barn er lojale og gode til å holde på hemmeligheter, og Thorkildsen får meg til å tenke at voldens beste venn og beskytter er taushet. Helene Uri tar opp noe av den samme taushetsbelagte tematikken som Thorkildsen, nemlig at de som slår er de som står deg nærmest. Boken skriver seg dermed inn i en lang og stolt tradisjon fra Georg Brandes’ dager. Fordi jeg elsker deg er en bok som setter problemer under debatt.

Velkomponert roman

Romanen består av en rammefortelling, hvor jeg-forteller Elin samtaler med psykologen Berit om hendelser som har utspilt seg i fortiden, og som vi forstår dreier seg om forholdet hennes til Fredrik. I Bergens Tidende er Fjeldberg og Uri uenige om hvor vellykket og nødvendig denne rammefortellingen er. Etter min mening utnytter Uri de tilbakelagte hendelsene til å skape spennende frampek. Elin bryter for eksempel fortellingen av med å si: Jeg har aldri vært så ubekymret, så lykkelig som i de første ukene med Fredrik. Før alt forandret seg. Før de første meldingene fra Bjørn kom.

Uris bruk av tilbakeblikk og frampek skaper med andre ord en fin forventningshorisont i romanen. Leseren vet at grusomme ting vil skje, spørsmålet er hva, og ikke minst: Hvorfor? Romanen utspiller seg i løpet av de åtte månedene forholdet varer. Elin er sytten år og lar seg sjarmere av den to år eldre Fredrik. Elin fremstår som en troverdig jente, og er lett å identifisere seg med. Hun er altså ingen outsidertype, men pen, veltilpasset, litt sjenert og usikker, som syttenåringer flest.

Subtil hårsymbolikk

Fredrik fremstår i likhet med Elin som både pen og populær. Han oppfører seg galant mot damer og er svært god til å snakke for seg. Den observante leser vil tidlig legge merke til at han kritiserer Elins stolthet, nemlig det lange lyse håret hennes. Alle synes det er så pent, men Fredrik foreslår at hun klipper det kort. Kritiske bemerkninger om håret klinger alltid illevarslende i jenteører. I romanen blir Elins hår et symbol på hennes identitet som gradvis viskes ut. Elin klipper seg til slutt kort, og blir så identitetsløs at hun ligner Fredriks ekskjæreste Anna. Uri uttrykker med andre ord voldens psykologiske konsekvenser gjennom symbolikk, og inviterer dermed unge lesere til å tenke og tolke billedspråk.

Det finnes alltid et påskudd for å slå for den som liker vold. Spørsmålet boken kretser rundt er hva som får jenter til å ta imot juling. Det kommer frem at Elin holder hemmelig for omgivelsene hva Fredrik holder på med. Hun føler skam og skyld. Fredrik manipulerer henne, han spiller på frykt, usikkerhet, kjærlighet og sex. Og selv om det kan være mange grunner til at en jente som Elin ikke gjør det slutt, er det fremfor alt Fredriks spill i kulissene som gjør at forholdet varer.

Er det forskjell på voksne og unge anmeldere?

Har Helene Uri rett i at NRKs anmelder legger vekt på andre aspekter enn jeg som voksen anmelder er i ferd med å gjøre? Etter å ha lest boken hadde jeg bestemt meg for å skrive mer kritisk om de psykologiske aspektene, at jeg synes Fredrik blir en utydelig skikkelse og står i fare for å bli en stereotypi. NRKs unge anmelder henter derimot frem andre sider ved boken, vel verdt å sitere:

Det som gjorde boken spesielt interessant var temaene svik, manipulering og moderne teknologi. I dagens samfunn er det mulig å gjøre mange ting for å lure folk gjennom sosiale medier og moderne mobiltelefoner. Dette er noe spesielt jenter blir utsatt for, de blir lurt gjennom Facebook og meldinger fordi de tror de vet hvem de snakker med, men bak skjermen er det noen andre.

Det jeg som voksen anmelder leser som spenningsskapende virkemidler i en roman, er for dagens unge en beskrivelse av den faktiske virkeligheten. Jeg har aldri blitt lurt gjennom moderne teknologi, men jeg mer enn aner at det kan oppleves svært dramatisk og få forferdelige konsekvenser for den det gjelder. I sin anmeldelse får nettopp Hedda N. Mong godt frem at Fordi jeg elsker deg setter ord på erfaringer som unge kjenner seg igjen i – som fort kan bagatelliseres av voksne anmeldere som var ung i en annen tid.

 

Artikkelen er laget med midler fra prosjektet Periskop, som handler om å utvikle og styrke kritikk av kunst for barn og unge. Scenekunst, Kunstkritikk, Barnebokkritikk og Ballade er eiere av prosjektet og nettsiden Periskop.no, som har finansiering fra Norsk kulturråd.



Kommentarer

Oppdatert: .