Tittel: Bjørkebokstavar
Tekst: Hilde Myklebust
Illustratør: Tone Lileng
Forlag: Samlaget
Årstall: 2015
Antall sider: 66

Stemningsfull nostalgitrip

Lyriker Hilde Myklebusts andre utgivelse er en diktsamling rettet mot barn. Samlingen er en stemningsfull hyllest til naturen, fantasien og barndommens oppdagelsesferder, sett gjennom et barns øyne. Til tross for dette er den nok allikevel best egnet for voksne.

I Bjørkebokstavar av Hilde Myklebust følger vi barn som utforsker naturen rundt seg gjennom de fire årstidene, og leseren tar del i barnets oppdagelser. Samlingen reflekterer fint og varmt over forvandling og utvikling, både i konkret og overført betydning. Naturen spiller hovedrollen i tekstene, og forfatterens kjærlighet til årstidene og friluftsliv skinner tydelig igjennom.

Abstrakt og gammeldags språk

Boka er en variert leseopplevelse på flere nivåer: Diktene kan leses som selvstendige tekster, eller som del av en kronologisk fortelling med en start og en slutt. Samlingen fremstår også todelt med tanke på målgruppe, ved at den markedsføres mot barn, men leses best av voksne. Diktene er sett fra et barns perspektiv – likevel er språket ofte abstrakt og gammeldags, og skaper nok litt ekstra vansker for barneleseren, uavhengig av om nynorsk er foretrukket målform. Lyrikk, rim og regler er mye brukt i norskopplæring for barn som ikke har norsk som morsmål. I en slik sammenheng kunne samlingen vært godt egnet med sin fine rytme og aktuelle tematikk, men ord som «lødetak» kan gjøre den for krevende. Når det er sagt, kan de vanskelige ordene sees som et utgangspunkt for forklaring og samtale mellom en voksen oppleser og barnet. Dette vil da gå på bekostning av flyten og rytmen i lesningen, noe som selvsagt er en viktig del av lyrikk.

Fra konkret til filosofisk

Diktene varierer fra det konkret skildrende, til det mer filosofiske og abstrakte. Selv om uttrykket i diktene byttes på, er samtlige dikt skrevet med korte, beskrivende setninger. Myklebust har styrt unna tradisjonelle virkemidler som enderim og alliterasjon, som ofte brukes i dikt rettet mot barn. I stedet er samlingen rik på metaforer, og hun maner frem stemningsskapende bilder. Dessverre går nok noe av den mer abstrakte bildebruken over hodet på de minste, som. f.eks. «han skriv i vatnet med fjørpenn» fra diktet «Fjørpenn». Når Samlaget skriver i sin beskrivelse av boken at Myklebust skildrer gjennom blikket til et barn, er det en passende beskrivelse for de mer konkrete diktene, men dikt som «Beinminne» og «Indianer» virker på grunn av bildebruk og ordvalg mer som nostalgiske tilbakeblikk sett med voksenøyne.

Illustrerte høydepunkt

Samlingen er rikt og vakkert illustrert av Tone Lileng. Illustrasjonene harmoniserer fint med teksten, og gir ofte en ekstra dimensjon til historien. Den duse fargepaletten er med på å vekke tekstene til liv, og tegningene vil i enkelte tilfeller fungere som en hjelp til barn som synes det er krevende å oppfatte innholdet i de mer abstrakte diktene. Et godt eksempel på dette er illustrasjonen til diktet «Kanskje ein hest». Lilengs drømmende strek bidrar også til å bygge opp under den sentimentale stemningen som gjennomsyrer samlingen. Den underbygger skiftet mellom det konkrete og abstrakte i innholdet.

Ulik bruk for ulike målgrupper

Man kan tenke seg at boka vil ha en sterk gjenkjennelseseffekt på voksne som husker sin egen barndoms oppdagelsesferder med glede. Både enkeltvis og samlet innbyr nemlig diktene til kraftig mimring. En av styrkene i boka er denne evnen til å transportere leseren tilbake i tid, og la leseren gjenoppleve noe av barndommens magi.

For barna blir den en bruksbok som må arbeides aktivt med. Det er synd at samlingen aktivt må formidles av en voksen for at barna, den tiltenkte målgruppa, skal ha glede av den. Det gjør nemlig barnet avhengig av den voksnes smak, leseferdigheter og vilje til å formidle tekstene. Dermed begrenses det selvsagt hvor mange barn den i realiteten når ut til. Boka bommer slik sett på sin opprinnelige målsetting. Heldigvis er naturens og årstidenes skiftninger noe som alle kan la seg fascinere av, uavhengig av alder eller språklig nivå.

 

Artikkelen er laget med midler fra prosjektet Periskop, som handler om å utvikle og styrke kritikk av kunst for barn og unge. Scenekunst, Kunstkritikk, Barnebokkritikk og Ballade er eiere av prosjektet og nettsiden Periskop.no, som har finansiering fra Norsk kulturråd.



Kommentarer

Oppdatert: .