Svar til Sørum

Jeg husker godt at jeg anmeldte Arne Svingens Svart Elfenben i 2005. Jeg husker at boken nettopp hadde fått Brageprisen. Jeg husker mailen Sørum sendte etterpå, der han la ved et bilde av Arne Svingen i eller utenfor Basilique de Notre Dame de la Paix i Elfenbenskysten. Det ble sendt som bevis på at Svingen hadde vært i Afrika, og som et bevis på at jeg hadde gjort en slett jobb. Jeg husker at barnebokkritikk.no ville publisere innlegget, men at Sørum ikke ønsket det.

Nå, 7 år senere, skal vi altså ta debatten Sørum avviste da boken var fersk.

Da jeg anmeldte boken, gjorde jeg som jeg alltid gjør. Jeg leste den grundig og gjorde meg opp en mening på bakgrunn av egne leseerfaringer og verdier. Å kontakte forfatteren for å sjekke ut hans reiser og kilder, så jeg ikke som en del av jobben til en anmelder. Det gjør jeg heller ikke i dag. Jeg forholdt meg til boken. Hvordan den virket på meg og hvilke tanker jeg gjorde meg, er beskrevet i anmeldelsen.

Da jeg leste Svart Elfenben, hadde jeg en merkelig og distraherende opplevelse: Jeg hadde lest deler av boken før. Lengre partier, litterære poeng og faktaopplysninger var hentet fra en bok som heter Ibenholt, skrevet av Ryszard Kapuściński. Jeg stilte spørsmål ved troverdigheten til prosjektet, når én spesiell kilde hadde blitt brukt for å gjenskape en afrikansk virkelighet. Jeg forstår at andre lesere som ikke har lest Ibenholt, sannsynligvis ikke vil reagere i det hele tatt. Jeg reagerte altså. Sørum innrømmer at forlaget kanskje burde vurdert et kilderegister, men hvorfor gjøre det av hensyn til en kritisk anmelder. Handler ikke dette om redelighet – og troverdighet?

Svingen fortjener ros for sitt forsøk på å lage en spennende fiksjonsfortelling om et alvorlig tema. Jeg er tilhenger av alle typer fortellinger som ønsker å lære leseren noe nytt om verden, uansett hvor det er. Bruk av barnesoldater i borgerkrig er opplagt et slikt emne. Det jeg reagerte på da jeg leste Svart Elfenben, var at jeg enda en gang måtte lese en bok om den menneskelige ondskap i en afrikansk setting, med afrikanske problemer som eksempel. I min anmeldelse finner man en lengre refleksjon rundt dette. De som er interessert, kan lese den!

Debattinnlegget fra Steffen Sørum: Valgte leserne rett anmeldelse?

Artikkelen: Kåret til vår beste anmeldelse er også kommentert både av Bjørn Ingvaldsen og Jostein Andresen Ryen i påfølgende kommentarfelt.

Kommentar fra Arne Svingen: Skal jeg forholde meg til dette NÅ?