Tar lesende ungdom på alvor

Trodde du Rimini bare var overfylte strender, badeleker, juggel og lettlurte turister? Vel, det kan være at Rimini er noe av dette, men i juni er det også stedet for den eneste litteraturfestivalen der lesende ungdom har regien.

Festivalen Mare di Libri har vært arrangert hvert år siden 2008 i Rimini i Italia. I år foregikk den mellom 16. og 18. juni. Det spesielle med denne festivalen er at her er det ungdom i alderen 11 til 18 år som utformer festivalprogrammet, leder forfattersamtaler, debatterer forfatterskap og litterære tema, samt tar seg av inviterte gjester fra inn- og utland.

Dette gjør festivalen helt unik. Noe også festivalens «nonno» (bestefar), selveste Aidan Chambers, understreket i sitt åpningsforedrag på årets festival. Det er all grunn til å tro at britiske Chambers trives blant unge lesere og at disse også setter pris på han. Han var gjest på den første festivalen og har siden vært der i 2012 og 2014. I åpningsforedraget snakket Chambers om lesingens mange former, måter og muligheter. Og han snakket, ikke til de voksne som på Mare di Libri alltid er henvist til de bakerste radene, men til alle ungdommene som var møtt frem for å høre.

100 frivillige

Initiativtaker og pådriver til festivalen er bokhandler og litteraturformidler Alice Bigli. Hun har drevet barne- og ungdomsbokhandelen Viale dei Ciliegi 17 siden 2004. Bokhandelen er på en måte samlingspunktet i festivalen, og et viktig møtested og en oase for alle lesende barn og unge i regionen. I tillegg til Bigli er det også andre voksne i apparatet rundt festivalen. Flere av disse er rekruttert fra gruppen av frivillige ungdommer fra festivalens første år (som Alice Fiorini og Francesco Ressa, som jeg selv har hatt gleden av å bli godt kjent med). Og det er nettopp alle de frivillige som er kjernen i konseptet. I årets festival teller de rundt 100 stykker fordelt på to grupper, de fra 11–13 og de fra 14–18 år. To tredjedeler er jenter. I dagene festivalen pågår er de godt synlige i bybildet. Ikke minst er det fascinerende å se hvor energiske, strålende, hjelpsomme og motiverte de er. At festivalen i 2016 ble tildelt byens ærespris, Sigismondo d’oro, er er et tydelig uttrykk for at festivalen også har fått betydning for byen.

Spennende program

Årets program viser at de italienske ungdommene som foreslår og setter sammen programmet, har et bredt perspektiv. Blant annet var det stor interesse for ungdommenes samtale med danske Janne Teller, og køen for å få signert grundig leste eksemplarer av boken Niente (’Ingenting’) var lang.

Signering Teller-kopi

Janne Teller signerer bøker. Foto: Alice Fiorini

I likhet med situasjonen i Norge er det italienske bokmarkedet for ungdom oversvømt av amerikansk ungdomslitteratur. Det er derfor befriende å erfare at leserne også finner frem til nyanserte stemmer i denne bølgen, som kanadiske Susin Nielsen, som det ikke er mange bøker av på norsk. I samtalen med henne ble leserne møtt med humor, leseglede og åpenhet.

For en utenforstående er festivalen interessant på mange måter. Ikke bare gir den innblikk i leseperspektiv og leseglede i andre kontekster enn den hjemlige, den åpner også vinduer til litteratur som er lite kjent i Norge. At for eksempel «bestefaren» Chambers har en så stor plass i mange lesende italienske ungdommers hjerte over så mange år, skyldes selvsagt ikke bare at han har vært en hyppig gjest på en festival der forfattere kan få direkte kontakt med sine lesere, men også at veldig mange av Chambers’ bøker, i motsetning til hva som er tilfellet i Norge, er oversatt til italiensk. Hvorfor så få av dem er oversatt til norsk kan jeg bare spekulere i. Kanskje har det noe å gjøre med at begge hans norske oversettere, Jón Sveinbjørn Jónsson og Tormod Haugen, dessverre døde alt for tidlig og at ingen har fulgt opp innsatsen deres – og dermed heller ikke gitt de siste tiårs unge lesere i Norge tilgang til et omsorgsfullt, dristig og lydhørt forfatterskap.

Mange måter å møte litteratur på

Jeg har her bare trukket frem noen deler av festivalprogrammet. Å gå gjennom hele vil være for omfattende. Men det bør nevnes noe om strukturen i programmet, og om at det faktisk ikke er alle programposter som er åpne for voksne. Arrangementene er sortert etter ulike måter å lese og møte litteratur og forfatterskap på. Én arrangementstype fokuserer på høytlesing og en-til-en intervjuer med forfattere. I en annen bokbader utvalgte lesegrupper eller lesesirkler favorittforfatteren sin. Da står ungdommene for introduksjon, presentasjon av forfatterskap og for en grundig forberedt samtale der fokuset veksler mellom skarpe litterære utfordringer, og nysgjerrige spørsmål om forholdet mellom innholdet i bøkene og forfatterens egne opplevelser og erfaringer. Det finnes også mer forestillingspregete arrangement, som visning av filmatiserte bøker eller performative opplesinger. I tillegg er det debatter og litteraturverksteder – der voksne altså ikke har adgang.

Beste bok og beste boktrailer

Til sist skal det nevnes at til en festival hører også utdeling av priser og hyllest. På Mare di Libri deles det ut to priser, en til beste bok 2016 og en til årets beste boktrailer. Kåringen av beste bok foregår på bakgrunn av at ti ungdomslesere (grandi lettori) diskuterer seg frem til en vinner blant fem bøker som på forhånd er valgt ut av et ekspertpanel, ikke helt ulikt Ungdommens kritikerpris her hjemme. Vinneren av årets Premio Mare di Libri ble boken I’ll give you the sun (Jeg gir deg sola) av Jandy Nelson, utgitt på norsk på Gyldendal i 2015.

Prisen for beste boktrailer gikk til en gruppe lesere fra Brescia for traileren til boken Time Deal av Leonardo Patrigani. I konkurransen om beste boktrailer var det sendt inn hele 160 bidrag. Juryen bestod selvsagt av ungdommer, nærmere bestemt 18 stykker i alderen 11 til 18, alle fra Rimini.

Å møte utfordringer med litteratur

Dagens Italia er et land med mange utfordringer. Ikke minst er de unges situasjon krevende med tanke på arbeid og håp for framtiden. Jeg skal ikke påstå at å lese bøker løser alle problemer, men som flere av forfatterne og deltakerne også fremhevet: Litteraturen kan gi deg et språk å tenke med, et språk å håndtere verden med. Og jeg har stor tro på at å møtes for å være sammen, om litteratur og om praktisk organisering av litteratur, kan gi mening og muligheter på mange områder i livet. De formene for glede og energi som stråler av denne festivalen kan gi håp, kan skape optimister – selv om, som en av Susin Nielsens boktitler påstår: Optimistene dør først.



Skrevet av:
Kommentarer

Oppdatert: .