Ti år med Barnebokkritikk – og minst ti ganger ti år til!

I år er det 10 år siden Barnebokkritikk så dagens lys, og i dag, den 10/10 markerer vi dette med en feiring her på barnebokkkritikk.no.

På ti år har det heldigvis skjedd en hel del på barnelitteraturfeltet, men behovet for mer spalteplass er der fortsatt. Det var dette som lå til grunn da Barnebokkritikk ble startet som et prosjekt av Inger Østenstad i 2002, med første publisering i januar 2003.

Vi har invitert tidligere redaktører og utvalgte forfattere og illustratører til å svare på vår lille enquete, der vi spør både om hva de mener er den viktigste utviklingen i barne- og ungdomslitteraturen de siste ti årene, og hva de ønsker seg for feltet i framtiden. Flere viktige personer innenfor barnelitteraturfeltet har deltatt, og de har ulike meninger om hva som har vært den viktigste utviklinga siden starten i 2003.

Deltagerne:
Guri Fjeldberg, tidligere redaktør
Gro Dahle, forfatter
Hilde Hodnefjell, illustratør
Endre Lund Eriksen, forfatter
Nina Méd, tidligere redaktør
Svein Nyhus, illustratør
Heidi Sævareid, tidligere redaktør
Ingunn Aamodt, forfatter
Jill Moursund, illustratør
Kristin Ørjasæter, tidligere redaktør

Spørsmålene:

1. Hva er den viktigste utviklingen i barne- og ungdomslitteraturen de siste årene?

2. Hva ønsker du skal skje videre, hva er ditt høyeste ønske for barnebokfeltet?

Guri Fjeldberg – Tidligere redaktør, frilans kritiker og journalist

1. Den fine utviklingen ser jeg tydeligst når jeg kikker gjennom statistikkene for boksalg i førjulstida. For ti år siden var disse listene dominert av bøker fra kjøpernes barndom, det skulle mye til å konkurrere ut Knerten av Anne Cath. Vestly. De siste åra har flertallet av ti-på-topp-titler vært nye utgivelser. Det betyr at flere oppfatter samtidslitteraturen for barn og unge som viktig, og at statusen er stigende.

2. Barne- og ungdomslitteraturen vil aldri kunne bli bedre enn sine forfattere. For framtida ønsker jeg høyere status til denne yrkesgruppa. Når man presenterer seg som barnebokforfatter skal middagsselskapets deltakere nikke anerkjennende, journalistene må pent vente til man får tid, man skal aldri lure på hvordan det skal bli mulig å få betalt inn baksmellen på skatten i tide, og konkurransen om plass ved forfatterutdanningene skal være beinhard.

Gro Dahle  – Forfatter

1. Norge har blitt et viktigere og viktigere barnebokland de siste tjue-tretti åra. Vi har hatt en bildebokgullalder fra Fam Ekmans første utgivelser og helt fram til nå. Bildebøkene våre er på verdenstoppen, og utgivelsesbredden har et stort spenn fra kommersielle utgivelser til uttrykksfull og viktig kunst. Et rikt mangfold! Men, det skjer noe i forlagene; det er større press på redaksjonene, masse stress og oppmerksomhet og rundt ebøker og apper og avtaler og ikke-avtaler. Usikkerhet. Uro.

2. Jeg ønsker høyere bevissthet rundt bildeboka og bildebokas muligheter og potensial. Bildeboka er ikke bare et innsovningsmiddel for å bysse i søvn, ikke bare narkose og anestesi, men estesi: noe som rører ved oss, overrasker og vekker følelser og tanker. Bildeboka er et eget, selvstendig medium. Når du åpner bildeboka får du et teater hvor tekst og bilde sammen kan formidle en fortelling i scener. Og i dette rommet, i dette forumet, gjennom dette mediet kan barn og voksne møte kunst og skjønnlitteratur i en felles, integrert helhet.

Hilde Hodnefjell – Illustratør

1. Utviklingen mot det utrolige, det drømmende, det fantaserende og fabulerende, det burleske og det poetiske …

2. Jeg ønsker mer fokus på det bildene forteller. Mer fokus på  illustratørens viktige rolle.

Endre Lund Eriksen – Forfatter

1. Barne- og ungdomslitteraturen har i løpet av de ti årene som er gått siden Barnebokkritikk ble startet, fått mer oppmerksomhet og høyere status. Det er mange årsaker til det – noen internasjonale trender og noen nasjonale. Internasjonalt: J.K. Rowlings suksess med Harry Potter har gjort barnebøker til milliardnæring og dermed vist hvor viktig barnelitteratur kan være – både for de mange millioner leserne, og rent økonomisk for forlag og bokbransje. For ungdomsboka har Twilight-serien hatt samme virkning – den har gjort ungdomsboka viktig igjen, fordi serien viste at også ungdomsbøker kan bli big business. Her hjemme er det mange årsaker til at barne- og ungdomslitteraturen har fått mer status: Lesekampanjene som ble satt i gang etter nedslående resultater i Pisa-undersøkelsen, Den Kulturelle Skolesekken som har gjort at hundrevis av forfattere har møtt hundretusener av skolebarn, Foreningen Les! og andre aktørers innsats for å gi barne- og ungdomsbøkene mer oppmerksomhet og status, bibliotekenes satsing på formidling, særlig av barne- og ungdomsbøker, NBIs forfatterskole for barne- og ungdomsbøker som har sørget for å utdanne mange nye barne- og ungdomsbokforfattere og Barnebokkritikk som lenge var så å si eneste sted der det fantes seriøs barnebokkritikk. Trøkket og oppmerksomheten som har vært rundt barne- og ungdomslitteratur i det offentlige rom har de siste årene fått store aviser som Dagbladet og Aftenposten og NRKs kulturavdeling til å endelig skjønne at denne litteraturen også må anmeldelses. Nå har vi også fått en Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris som deles ut for første gang i oktober i år. Barne- og ungdomslitteraturen er i vinden – takket være mange gode krefter som har dratt i samme retning.

2. Jeg hadde et visst, men ikke naivt håp til Bokloven, men med den nye regjeringen vil det i verste fall heller bli snakk om en kamp for å beholde det vi har av gode litteraturpolitiske tiltak som innkjøpsordning, stipender, DKS, fastpris og NORLA – tiltak som er helt avgjørende for barne- og ungdomslitteraturen. I framtida trenger vi både gode bestselgerbøker som Doktor Proktor av Jo Nesbø som kan vise verden at barnelitteratur kan være viktig rent økonomisk, og smale, rare barnebøker som har få, men svært dedikerte lesere.

Nina Méd – Tidligere redaktør for Barnebokkritikk, redaktør i Gyldendal

1. Det har blitt mer av den.

2. At den blir viktig for flere enn oss som jobber med den. At vi får et større redaktørmangfold. At vi får en ny regjering.

Svein Nyhus – Illustratør

1. Mitt inntrykk er at bredden, mengden og mangfoldet er større enn noen gang. Jeg opplever en slags kreativ og kommersiell uro i bransjen; produksjonen og kreativiteten er enorm, tempoet veldig høyt, kvaliteten likeså, det utgis stadig flere kulturprodukter, bøker, spill, filmer, apper og alt mulig. Det tilbys lettfordøyelig underholdning, god latter, snørr og tårer, ettertanke og bedøvelse, estetiske kunstverk og utfordrende eksperimenter på tvers av sjangre og markeder. Menneskekulturen, enten den er lav eller høy, presses, og næres kanskje, av krav om lønnsomhet. Barnelitteraturen tjener på en generell infantilisering og visualisering av det vi gjør. Det er gøy, spennende og fryktelig slitsomt. Og nesten skummelt.

2. Det er vanskelig å ha ett høyeste ønske, bortsett fra at barnebøker skal gi nye og gamle mennesker bedre, rikere liv, stoppe alle kriger, all nød og lidelse, og redde menneskeheten og naturen. På et mer pragmatisk plan hadde det for eksempel vært fint om forfattere, illustratører og andre kan leve av det de skaper. På et eller annet vis. Det er en stor utfordring når kommersielle krav og konkurrerende krefter presser på fra alle kanter og digitalisering gjør gratiskopiering stadig lettere.

Heidi Sævareid – Tidligere redaktør for Barnebokkritikk, frilanser og forfatter

1. Det er et enormt spørsmål, og jeg er fristet til å spørre: Ville man stilt det spørsmålet om voksenlitteraturen? Man kan peke på tendenser innenfor ulike områder, men man kan ikke svare vettugt på et så stort spørsmål. I alle fall ikke når det siste tiåret er nettopp det – det siste tiåret. Generelt sett trenger man nok å få ting litt på avstand før man kan peke på overgripende litterære tendenser. Men for å peke på omkringliggende tendenser, så vil jeg jo si at oppmerksomheten rundt barne- og ungdomslitteraturen har vokst i løpet av det siste tiåret. Barne- og ungdomslitteratur anmeldes nå i et omfang man ikke så for ti år siden. Men ….

2…. det bringer meg til spørsmål nummer to – jeg synes ikke vi er i mål på dette feltet. Hadde vi vært det, hadde neppe Tor Åge Bringsværd trengt å holde sin tordentale ved åpningen av Periskop. Fortsatt er det mange som ser på barne- og ungdomslitteratur som noe som ikke er fullt så «ordentlig» som voksenlitteraturen, men jeg tror utviklingen går riktig vei. Når det gjelder selve litteraturen, så håper jeg på mer god lyrikk – ikke bare for barn, men også for ungdom. Og jeg håper på flere bøker som tar sjanser – både formmessig og på det tematiske planet.

Ingunn Aamodt – Forfatter

1. At det har kommet så mange fine norske bildebøker for småbarn.

2. Jeg skulle virkelig ønske foreldre og besteforeldre kunne glemme, og droppe de bøkene de selv leste som barn, og gi barna nye bøker! Mange nye bøker!

Jill Moursund – Illustratør

1. Mangfoldet, at det finnes noe for de fleste. Generelt er også fantasien sterkt til stede, både som sjanger og omdreiningspunkt. Pedagogiske innslag er sjeldne, mens fabuleringene er synlige, noe som forhåpentligvis bidrar til dialog, framfor monolog fra avsender. Det magiske og det ikke helt realistiske er sjelden langt unna og en lett surrealisme preger mye av denne litteraturen. Fysisk og/eller mentalt fraværende foreldre som framprovoserer handling hos de fiktive bokbarna er et annet trekk.

2. Ut av skyggen, inn i lyset; jeg ønsker meg synlighet for barnebokfeltet. Mer synlighet for nye bøker, det finnes så mye mer enn bestselgerne og klassikerne. Utover det, ønsker jeg meg spennende, tankevekkende tekster, god form, illustrasjoner som utfyller, kommenterer og samspiller. Jeg ønsker meg anmeldere som kan si mer om billedbokillustrasjoner enn å påpeke teknikken, og jeg ønsker meg forlag som kan, og tør, satse på annet enn det mest kommersielle.

Kristin Ørjasæter – Tidligere redaktør, direktør for Norsk Barnebokinstitutt

1.  Den digitale teknologien har påvirket barne- og ungdomslitteraturen så sterkt at det er snakk om et paradigmeskifte for leserrollen: Fra å lete etter betydning må leseren bidra til å skape den. Det skyldes at programvaren har tatt kommandoen over kommunikasjonsprosessen, det handler om å produsere mening, ikke vise til en tilgrunnliggende betydning.

2. Mange penger, stor frihet. Innovative kunstnere i ord og bilde. Forlag som ikke behøver å tenke på inntjening og som bistår forfatterne og illustratørene og designerne til å utvikle nye sjangre og fortellermåter. Anmeldere som blir med på leken. Bibliotekarer og lærere som får anledning til å studere samtidslitteraturen. Foreldre som ikke er redd for det nye. Forskning som ser med nye øyne på det nye. Som direktør for Norsk Barnebokinstitutt er mitt høyeste ønske for barnelitteraturen at vi får anledning til å videreutvikle forfatterutdanningen i barne- og ungdomslitteratur, at forskningen i samtidslitteraturen styrkes og at vi blir dyktige og engasjere formidlere på nett, slik at vi når frem til alle de som ikke bor der vi har kontor. Og så håper jeg at den nye regjeringen ser betydningen av å styrke hele det barnelitterære feltet.

Vi takker alle som har bidratt ved å svare på spørsmål, og håper at mange av ønskene blir oppfylt over de neste ti årene.

Les også Slik gikk det til, historien om Barnebokkritikks tilblivelse – et tilbakeblikk av Inger Østenstad.