Trollfjell her nord
Trygve Hoff

Karl Erik Harr (ill.)
Gyldendal, 1982

Torghatten og andre trollfjell

Det er ikke alle forunt å vokse opp med en barnebok om et fjell du ser hver eneste dag. Men det gjorde vi, takket være Trygve Hoff og Karl Erik Harr.  

a88e08014055f9b40a3d009a6e6bca98b13e831f72ac1c8afe76f5b3


«Det ligg ein hatt i havet og den e ganske svær, den e litt slitt og frynsat av regn og vind og vær.
Og midt i hatten e det et stort, merkverdig håll, som midnattsola skinne tvers igjennom klokka tolv.»

Jeg vokste opp på øya Torget utafor Brønnøysund. Her finner du Torghatten, et fjell på 258 meter over havet som har et enormt hull tvers igjennom. Grendeskola med drøyt tjue elever lå bare et steinkast unna, og alt vi produserte i formingstimene var naturlig nok sterkt prega av dette. Vi tegnet Torghatten, vi malte Torghatten, og vi lagde leirefigurer og trolldeigsfigurer som aldri tørka. Hver pinse gikk vi mosjonsløpet Torghatten rundt og ble belønnet med diplom, og jeg gikk på turn i det som den gang het Torghatten idrettslag, hvor vi hadde brune drakter med hvit Torghatten-logo på. I trappa til foreldrene mine henger tresnittet med motiv av Torghatten i solnedgang, inkludert den obligatoriske fembøringen og noen flaksende måser – signert Kari, 8 B.

Kort sagt: Torghatten var overalt i min oppvekst.

Valget av barnebokminne måtte derfor bli Trollfjell her nord, en fabel nordfra av Trygve Hoff og Karl Erik Harr. Den ble gitt ut som bok og lydbok i 1982. Harr malte bildene, og Hoff diktet tekst og viser basert på sagnet om hvordan fjellene langs leia i Nordland ble til.

trollfjell lydbok«Det finnes et land mellom himmel og hav, og best kan du se det mot kveld.
Det ligg der i nattsol, i kuling og kav: Sju søstre i dans og en rytter i trav. 
Så mange merkverdige fjell.»

I boka møter vi Vågakallen, Hestmannen, Suliskongen og de åtte døtrene hans – hvorav den ene var Lekamøya –, samt Skarsfjellgubben og Torghatten. De syv søstre snek seg ut for å danse i måneskinnet på Helgelandskysten, mens den fine Lekamøya dro lenger sørover fordi hun ville lokke til seg en søring. Vågakallen i Lofoten fikk øye på henne, men da hun avslo beilinga hans ble han rasende. Han kom ridende i full fart på hesten sin, og skjøt ei pil etter henne. Skarsfjellgubben kasta hatten sin, slik at pila gikk tvers igjennom og bomma på Lekamøya. Så steg sola opp, og alle ble til stein.

I den versjonen av sagnet som jeg selv kjenner gikk dessuten pila i tusen biter, og det er disse som i dag ligger strødd som hundrevis av holmer og skjær uti havet på Torget. Vi leste mye i Trollfjell her nord, og jeg husker jeg var stolt av at noen hadde laget ei så fin bok om det sagnet jeg selv kjente så godt, og om et fjell jeg så hver eneste dag.

Nå er den lille grendeskola lagt ned, elevene forlengst overført til ei annen skole og bygningen solgt til en bilglad fyr som har tenkt å åpne verksted. Kanskje lager ungene som vokser opp der nå fortsatt bilder og mer eller mindre vellykka trolldeigsfigurer av fjellet med hull i. Hoff og Harrs vakre hyllest til Torghatten og resten av eventyrleia står uansett like fjellstøtt i dag som for 30 år siden.

«God natt skal det kviskres langs steina i fjæra, der småbølga leke og tegne i sand.
Så slukke vi lyset og lukke att boka, og reise fra eventyrland.
Ifra eventyrland.»

 

Boka kan leses på bokhylla.no.

Bilde Kari MagnussenKari Magnussen er opprinnelig journalist og historiker, og jobber med kommunikasjon i fagorganisasjonen NITO. 

 

 



Skrevet av:

, , ,

Kommentarer

Oppdatert: .