1-2-Tre

1-2-Tre

Boktittel: 1-2-tre

Forfatter: Mette Karlsvik

Forlag: Det Norske Samlaget

Årstall: 2009

Antall sider: 153

BACALAO MED CHILI OG JENTER MED FUTT I Karlsviks intense og poetiske språk gjør denne

BACALAO MED CHILI OG JENTER MED FUTT I

Karlsviks intense og poetiske språk gjør denne barneromanen både rørende og original.

Hva gjør man når den lille øya man bor på står i fare for å stå under vann? Jentene i miljøvernklubben Tre tar på seg å løse klimakrisen og redde øya si, Snerken. Intet mindre. Men 1-2-tre er mye mer enn en spenningsroman for små miljøagenter. Det er også en hjerteskjærende og gripende bok. Samtidig som øya synker, strever nemlig Asta for å holde hodet over vannet hjemme hos seg selv og mor. Men med handlekraftige barn finnes det heldigvis en løsning på det meste.

Redningsaksjon
Astas mor er ingen mor i begynnelsen av boka, bare en sammenrullet, deprimert klump på sofaen. Både Guro og Linnea har vanlige, velfungerende familier, mens Asta må klare seg på egen hånd. I et poetisk språk mettet med undertekst formidler Karlsvik Astas sårhet i forhold til venninnene. Arken de lager for å redde øya blir et symbol og en forutsetning for hennes egen redningsaksjon. Det er sterkt når hun flytter inn i Arken uten at moren en gang forsøker å lete etter henne. Det virker som en bortimot umulig oppgave å få den apatiske moren Und til å bli den levende og bassgitarspillende med navnet Under igjen. Under var nemlig ”det heitaste kjei på alle fire øyane for ti år sidan” og ”Kristiansunds gamle superstar”. I hvert fall i følge Frode Alnæs, som gjør en artig liten gjesteopptreden i boka.

Mexico på Snerken
Når Karlsvik lar barna gå løs på store og kompliserte problemer som oversvømmelse og klimakrise, gjør hun det heldigvis ikke uten humor. Barna synes ikke det bare er ulemper med global oppvarming hvis det kan gjøre Snerken litt mer sommerlig og varm. Menneskene der kan også trenge å varme seg litt opp, og dette løser de med stor fest og bacalao på boks med ekstra mye chilipepper i. Da blir det fart på sakene og kjærlighet i luften.

Lister
En fint grep som Karlsvik gjør, er notatene, eller listene som først og fremst Asta skriver i miljøklubbens loggbok. Her tegnes et bilde av jenter i ”tweens”-alderen, men uten at det blir overfladisk og flåsete: Guro som den populære, Linnea som den kule og Asta som den handlekraftige og reflekterte. Samtidig får man et inntrykk av den typiske knivingen som er mellom jenter når de er tre. Kommentarene er både morsomme og gjenkjennelige, men også sterke og gripende, som her:

      Eit reknestykke:

 

      Guro & dei er seks og mest glade

 

      Linnea og dei er tre, og nest mest glade

 

      Und og Asta er minst glade

 

    Jo mindre familie = mindre glad?

Miljøvern på barns vis
Miljøvernstemaet er gjennomført gjennom hele boka, hele tiden fra barnas synsvinkel. Vi er innom både forsøpling, resirkulering, gjenbruk, global oppvarming og klimakrise. Jeg synes Karlsvik klarer å gjøre dette realistisk ved å holde seg til det nære og hverdagslige. På pedagogisk vis får vi også ordforklaringer på slutten av boka. Oppskrifter med tegninger dukker opp her og der, for eksempel hvordan man lager en telefon av tomme bacalaobokser. Kanskje noen blir inspirert til å prøve selv?

Med god balanse mellom humor og alvor, mellom spenning og refleksjon, har Karlsvik skrevet en fin og engasjerende bok med et variert, poetisk og intenst språk. De engelske ordene som sniker seg inn, er akkurat passe mange, så det verken blir overdrevet eller påtatt ungdommelig. Vi får ekte ”happy ending”, som vi alle håper på. Samtidig gjøres det klart at for Asta er dette en ny start, både som datter og som miljøagent.

Adele Lærum Duus