1. Mosebok – Genesis – illustrert

1. Mosebok – Genesis – illustrert

Boktittel: 1. Mosebok – Genesis – illustrert

Illustratør: Robert Crumb

Forlag: Schibsted

Årstall: 2010

Antall sider: 210

-RÅTT OG MIRAKULØST Ifølge forsiden bør ikke Robert Crumbs tegneserieversjon av Første Mosebok leses av

-RÅTT OG MIRAKULØST

Ifølge forsiden bør ikke Robert Crumbs tegneserieversjon av Første Mosebok leses av mindreårige uten tilsyn av voksne. Det stemmer, og det er ikke bare på grunn av tegningene.

Anmeldt av Ola A. Hegdal

Undetegnede har aldri vært det man kaller personlig kristen, men kristendomstimen var likevel et høydepunkt på barneskolen. Hvorfor? Fordi vi fikk lov til å tegne historiene fra Bibelen. Spesielt var Det gamle testamentet mildest talt fantasieggende. Broderdrap, syndfloder, byer som ble jevnet med jorden, brennende busker og landeplager var en fornøyelse å feste til papiret.
Det kan se ut til at Robert Crumb, den legendariske undergrunnstegneren, har oppdaget det samme. Crumb, som er jøde av opphav og ateist av legning, skriver i forordet at han først tenkte å lage en parodisk utgave av Første Mosebok, men at han ble så grepet av disse beretningene at han endte på en bokstavelig, uironisk fremstilling. Og det virker som vi må tro ham på det. Historiene er fortalt rett frem, uten nevneverdige «Crumb-spring».

Crumb har til og med valgt å lage en en-til-en-versjon, hvor ingenting av teksten er utelatt. Noe som er temmelig dristig, Bibelen har tross alt rykte på seg for å være fabelaktig, men noe dårlig redigert.

Dersom det skulle finnes noen form for religionskritikk her, må det i så fall være nettopp ved at innholdet er fremført nøyaktig og i detalj, for det er ikke sikkert at alle kristne engang har fått med seg alle de til dels drøye detaljene. Jeg er for eksempel helt sikker på at historien om døtrene til Lot, som skjenker full sin far for å ligge med ham, aldri ble nevnt med ett ord av min kristendomslærer.

Striks Gud
Gud er i pakt med tradisjonen, portrettert som en eldre hvithåret herre à la Charlton Heston. Crumb har også her lagt seg på en jordnær tolkning og har redusert mengden overnaturlige trylletriks til det minimale. Gud er til å begynne med en slags ekstra stor mann som snakker direkte til Adam eller Abraham, før han etter hvert går mer over til å meddele seg via åpenbaringer.

Man blir raskt minnet på at denne guden er en annen enn den mer omgjengelige vi kjenner fra Det nye testamentet. Jahve er en gud av den gamle skolen, en respekt-Gud. Han er utålmodig og temmelig hissig, men han kan også angre seg. Han innrømme for eksempel at Syndfloden nok var en liten overreaksjon, og han lover at han aldri skal gjøre noe slikt igjen. Det løftet holder han helt til Sodoma og Gomorra.

Svarthvitt og detaljert
Tegnestilen ligger også i den mer realistiske enden av skalaen. Dette er svarthvitt-tegninger med pennesplitt og mengder av krysskraveringer.
Tegneren har tydeligvis tatt oppgaven på alvor og gjort grundig research. Crumb skal til og med ha tegnet om klærne, som han syntes minte litt for mye om badekåper. Nå er de ofte fillete og møkkete, noe man må tro er ganske virkelighetsnært på en tid der det ikke bare var å hive klærne i vaskemaskinen eller fornye garderoben på annet vis.

Abraham, Isak og de andre er ikke tegnet som europeere, men som semitter, noe som også er den del av den realistiske tilnærmelsen til stoffet. Den eneste resten av den gamle undergrunnstegneren er kvinnefigurene, som fortsatt er tegnet i typisk Crumb-stil, som kraftige amasoner med rumpe og struttepupper. Litt pussig er det at mannen har beholdt vanen med å tegne stive brystvorter som viser gjennom både grovt tøy og skinn på alle kvinner. Men disse damefigurene er på en måte selve Crumb-signaturen, noe han nok ikke kunne ha droppet uten å ha blitt beskyldt for å utslette sin egen tegnestil fullstendig.

Førkristen verden
For en dagens leser fremstår ikke Abraham og hans etterkommere alltid like sympatiske, noe som viser hvor vanskelig det er å dømme fortidens mennesker ut fra dagens moralske standarder. Dette var lenge før det ble fasjonabelt å vende det annet kinn til. Israelerne er gjennomgående selvopptatte. De kan være ganske brutale mot andre stammer, og mange av de sentrale skikkelsene går ikke av veien for å bruke list og «dirty tricks». For eksempel Jakob, som først lurer til seg storebrorens rett som førstefødt i bytte mot en porsjon linser, før han kler seg ut som Esau for å narre den blinde faren til å velsigne feil sønn.
Den slags snedigheter er det flere eksempler på, og israelerne legger ofte for dagen det en kan kalle godt næringsvett. Sannsynligheten er ganske stor for at 1. Mosebok, dersom den hadde blitt utgitt for første gang i dag, hadde blitt beskyldt for å spre anti-semittisme.

Denne tegneserien har i alle fall blitt et kraftfullt gjensyn med selve klassikernes klassiker, som jeg synes har blitt revitalisert av å bli tegnet i Robert Crumbs penn. Det er mulig at enkelte troende vil kunne bli støtt av den ikke-idealiserende tegnestilen, av nakenheten og de mange samleiescenene. Samtidig kan det være greit å bli minnet på at årsaken til at denne boken har lagt grunnlaget for tre verdensreligioner, ikke er at den er fylt av pene og pyntelige historier.

Ola Hegdal