Å lese for belønning

Skjermdump fra sommerles.no, som inviterer til ny kampanje juni 2026.

Lesekampanjer kan få flere til å lese i sommerferien, men varig leseglede for alle skapes gjennom sammenhengende arbeid med litteratur, der den estetiske verdien vektlegges i større grad.

I Bok og bibliotek 27. april reiser Oddmund Kårevik viktige problemstillinger rundt Sommerles, en kampanje som i tolv år har blitt løftet frem som selve garantisten for leselyst og opprettholdelse av leseferdigheter gjennom sommerferien. Tallene ser unektelig gode ut, men risikerer vi at Sommerles-suksessen overskygger det faktum at varig lesemotivasjon oppnås gjennom kontinuerlige lesetiltak gjennom hele året, og at en kampanje ikke kan erstatte dette arbeidet?

Det skal være gøy å lese!

Ifølge Sommerles’ egne nettsider skal kampanjen først og fremst være gøy for barna og «øke interessen for lesing gjennom sommeren». Målet er at så mange barn som mulig skal oppleve ekte leseglede og lesemestring. Virkemiddelet er ytre motivasjon, med poeng, nivåer og digitale trofeer inspirert av spillverdenen, samt små, fysiske premier barna kan hente på biblioteket når de har lest seg opp til riktig nivå.

På papiret høres dette fantastisk ut. Barna leser gjennom sommerferien og møter skolehverdagen med vedlikeholdte leseferdigheter. Kampanjen er frivillig, barna velger selv hva de leser, og det er ingen tester eller krav knyttet til nivå. Alt dette har en klar nytteverdi.

Tabell over antall deltakere i Sommerles 2018–2023, med 2021 som toppåret. Kilde: Bbliotekutvikling.no
Tabell over antall deltakere i Sommerles 2018–2023. Kilde: Bbliotekutvikling.no

Motiverer til juks

Problemet er at mange barn jukser. De leser store mengder lettleste bøker langt under sitt faktiske lesenivå fordi høyt sideantall gir rask poenguttelling. Andre «leser» tykke og krevende bøker på urealistisk kort tid. De vet ikke hva teksten handler om, for mange har i realiteten ikke lest dem. I år blir det gjort en endring, og det er positivt. Barna skal loggføre tid brukt på lesing. Dette inkluderer i større grad dem som ikke leser så fort, det gir barna mulighet til å fordype seg i det de leser, og til å fokusere på innhold og opplevelse, framfor sideantall.

Spørsmålet er likevel om dette grepet faktisk forhindrer juks. Det vil fortsatt være lett å loggføre langt flere timer enn det man reelt har lest, og det finnes ingen garanti for at leseren får med seg innholdet i bøkene. Det er også nærliggende å tenke seg at mange korte pauser i lesingen ikke trekkes fra når tiden registreres. At det potensielt jukses, er imidlertid ikke barnas ansvar. Det er et resultat av hvordan kampanjen er lagt opp. For det er ikke selve lesingene som er det viktigste med Sommerles, det er premiene. Og dem vil man gjerne ha. Da blir det fristende å tilpasse seg systemet.

Gir ytre motivasjon varig leseglede?

Gir denne formen for ytre motivasjon noen garanti for varig leseglede? Bidrar den til å bygge en indre motivasjon for lesing som varer også etter at kampanjen er over? Og når vi ut til de som ikke er motivert for å lese overhodet? Forskning på motivasjon peker snarere i motsatt retning. Ytre belønning alene gir sjelden varig effekt, og kan i verste fall svekke den indre motivasjonen over tid. Den forsterker også oftere innsatsen hos de som allerede er motivert for å lese, og ikke hos dem som mangler den fullstendig. Risikoen er særlig stor når belønningen er materiell og blir hovedfokus, noe som i høyeste grad gjelder Sommerles.

Lesing som verdi i seg selv

Det er noe grunnleggende problematisk ved at det brukes millioner på å belønne barn for å lese i ferien når skolebibliotek nedprioriterer og barnehagene mangler bøker. Har lesing blitt redusert til noe vi må lokke eller presse barn til ved hjelp av poeng og premier? Har ikke lesing en verdi i seg selv? Burde vi ikke i større grad se på hvordan vi arbeider med litteratur og lesing gjennom hele året, og legge mer vekt på lesing som estetisk og meningsfull opplevelse, ikke bare som et middel for ferdighetstrening?

De fleste barn oppsøker ikke bøker for å bli flinkere til å snakke eller bedre til å lese, de oppsøker dem fordi de berører dem. Med en sterkere vekt på dette, fra barnehage til skole, trenger vi kanskje ikke belønne barn med plast og dataspill for å få dem til å lese i ferien. Kanskje vil de da lese frivillig.

Les også Birgithe Schumann-Olsens tilsvar til Oddmund Kårevik 8.5.26

Les også Jostein A. Ryens «Drukner på leseland» 13.4.26

Les også Kristin Linnesholms «12 millioner dråper i havet» 23.6.25

Bannerbilde: Skjermdump fra sommerles.no

Siri Larsen

Født 1974. Bibliotekar, fagansvarlig barnehagebarn og styremedlem i IBBY. Barne- og ungdomslitteratur ved universitetet i Agder, Norsk ved Høgskolen i Telemark og Årsstudium i Samtidslitteratur for barn og unge fra NBI. Foredragsholder, og tidligere redaktør av Barnebokforum.