Tittel: Æ ælske Trondhjæm
Tekst: Tora Marie Nordberg
Forlag: Figenschou
Årstall: 2014
Antall sider: 12

Æ ælske Trondhjæm – ei myldrebok

Tora Marie Nordberg har laget ei artig og fint tegnet myldrebok om Trondheim, som med fordel kan leses av barn i alle aldre, men helst sammen med mor og/eller far.

Æ ælske Trondhjæm er en av foreløpig to myldrebøker om byer. Myldrebøker består av få sider fylt opp til randen av tegninger med mange detaljer, som man kan fordype seg i. Hvor er Willy er et kjent eksempel, i de bøkene gjelder det å finne hovedfiguren Willy på tegninger stappfulle av folk.

Denne boka har Trondheim som tema, og Trondheim kjenner man lett igjen på alle sidene. Hver side er full av liv og detaljer, som inspirerer til dypdykk. Forsiden har en stor Olav Tryggvason som svinger et beger over Munkegata, med Ravnkloa i forgrunnen og Nidarosdomen i bakgrunnen. Og er det ikke Tore på Sporet som dukker opp nederst i høyre hjørne, med et forstørrelsesglass?

Boka har 11 sider, hvor vi ser inn i kjente steder i byen, vi er på Bakklandet, på Lerkendal, i Domen, på Pirbadet, og ender opp ved Rockheim.

Det viktigste med en myldrebok er selvfølgelig illustrasjonene. De er holdt i en fargerik naivistisk stil, med liten respekt for proposjoner og perspektiv, uten at det trekker opplevelsen ned.

Fargeskalaen er frisk, uten å være grell, noe som gjør det behagelig å studere den gode detaljrikdommen nærmere. Gjengivelse av både hus og mennesker er langt fra naturalistisk, men heller karikert, på den måten at motivene ikke får riktige proposjoner, men allikevel kan gjenkjennes. Og gjenkjennelse er viktig i en bok som denne. Du får også et klart inntrykk av at tegneren liker motivene hun har avbildet, og denne sympatiske innstillinga gir en god følelse når man blar i boka.

Det er svært lite tekst i boka, men den teksten som er gir hint om hva du kan lete etter i bildene.

Dette gjør boka mer interessant, og gjør at du bruker mer tid på hver side. Du blir bedre kjent med tegningene, som er fylt til randen med artige detaljer, og gir en rimelig autentisk smak av Trondheim. Det trekker litt ned at forfatteren bruker trønderske dialektord du må dra lenger utpå landet for virkelig å finne, som «heil» for hel, «hette» for hete, «goill» for gull og «hoinder» for hundre. Her er trondhjemmere flest nærmere normen enn boka.

Ved første lesning virker boka noe vanskelig å bruke for barn som ikke kan lese.

Fireåringen forlot den ganske raskt, han forsto ikke instinktivt hva den kunne gi ham.

Da jeg ba min åtteåring se på den, kjente hun igjen noen av stedene, men kjendisene som boka er stappfull av kjente hun ikke i det hele tatt. Hun ble liksom litt avsporet av dette, men likte boka veldig godt allikevel, for den var jo om hennes by. Hun elsket tittelen, for hun elsker også Trondheim, selvfølgelig.

Den gjennomførte bruken av kjendiser gir en liten bismak, er vi glad i Trondheim, eller vil vi briske oss med kjendiser?

rai rai

En annen ting ved disse kjendisene er at man har løyet på seg et par også, som feks Bjarne Brøndbo, og Terje Tysland som hverken er fra Trondheim eller bor der. Stakkars Namsos; når de skal lage bok vil de føle seg ranet!

Min 17-åring bladde gjennom boka og likte at den var full av kjendiser. Og da slo tanken meg, at målpublikummet kanskje er familien? Hvis så er tilfelle, så tror jeg kjendisfokuset kan fungere som en inngang til boka. De fleste trønderske kjendisene er med, til Bakklandet kommer Liv Ullmann i en båt kalt «utvandrer» – vittig! Og i skiløypa finner vi både Northug og Marit Bjørgen.

bakklandet

I Nidarosdomen må vi lete etter notene til Arve Tellefsen, og i Pirbadet leter vi etter Visakortet til RemaReitan (heldige han som finner det!!). Vi finner også Håkon Bleken og han er på Svartlamoen, så den delen av byen blir også nevnt. Dette kan gjøre det morsommere for far og mor  å lese boka sammen fireåringen sin, slik at den lille kan hjelpe både dem og Terje Tysland å finne ut hvor mange instrumenter som er på sida.

Undertegnede forstår at ikke hele byen kan bli med i denne boka, men det allikevel er liten tvil om at det kun er Trondheims beste og mest kjente sider som blir vist i denne boka.  Stedene der folk bor, som Kolstad og Risvollan, er langt utenfor bilderammene. For en Trondhjemmer er det kanskje ikke bare kult. Trondheim er dessuten en stor studentby, og en liten tur innom Samfundet ville ikke vært dumt.

Bøker om Trondheim har et stort og trofast publikum, men noe sier meg at de fleste som kjøper bøkene enten bor i byen eller kommer herfra. Siden det også kommer en bok om Bergen, vil det også komme bøker om Haugesund, Stavanger, Tromsø og Oslo? Dersom serien blir så stor, og virkelig lykkes, vil vi kanskje sitte med et materiale hvor vi kan lese med barna om flere byer på en underholdende måte som kan gjøre både barn og voksne her i landet bedre kjent med både sin egen og andre byer. Det hadde vært noe!

Jeg liker at det gis ut lokale bøker for barn. Å være stolt av hvor man kommer fra er alltid positivt, i min erfaring. Det er fint å komme til Bergen for en trondhjemmer, da kommer vi til en plass som vi har noe til felles med, vi er stolte av hvor vi kommer fra, og kan møtes i den stoltheten, og sette pris på det stedet vi kommer til, i trygg visshet om at også vi har noe å by på når besøket gjengjeldes.

Alt i alt vil jeg anbefale boka, for selv om jeg har funnet ting å sette fingeren på, så er det moro for barna, om enn kanskje særlig sammen far og mor.

pirbadet

 

 

 

ulf foto micSkrevet av Ulf Risnes, en musiker med god kjennskap til Trondhjem. Musiker, produsent og låtskriver og mest kjent som gitarist, vokalist og låtskriver i gruppen Tre Små Kinesere.



Skrevet av:

, ,

Legg igjen en kommentar

Legg inn din meaning her. Vær hyggelig. Din e-post vil holdt anonym.