Ærlig, men ufarlig om sex

Ærlig, men ufarlig om sex

Boktittel: Smuss

Forfatter: Lene Ask

Illustratør: Martin Ernstsen

Oversetter: Tor Erling Naas

Forlag: Cappelen Damm

Årstall: 2014

Antall sider: 192

Lene Ask og Martin Ernstsen stilte seg selv spørsmålet; hva er det vanskeligste å lage tegneserier om? Svaret ble sex. De utfordret noen av Norges fremste serieskapere og en rekke nye talenter til å tolke temaet fritt i antologien Smuss.

Usexy underholdning

Lene Ask og Martin Ernstsen har i intervjuer og pressemeldinger poengtert at Smuss aldri var ment som et alternativ til Cupido. De ville lage en samling om sex, som ikke nødvendigvis inneholdt kun eksplisitte sexskildringer og dampende erotikk. Derav undertittelen “tegneserier om sex”. Ikke med sex. De ville prøve å la serieskapere få frem de mellommenneskelige relasjonene, det rare, pinlige og morsomme som sex ofte representerer. Det har de definitivt lykkes med. Dette er en samling som underholder og engasjerer, helt uten å opphisse. Noen lesere vil kanskje føle skuffelse over mangelen på erotikk, men den skuffelsen får de tåle. Smuss gjør en langt viktigere jobb med å ufarliggjøre et tema som dominerer så mye av vår mediehverdag og våre relasjoner. Dette er en samling man kan rødme gjenkjennende til, og le av alene eller sammen med andre.

lilleeng_smuss


Varierte uttrykk, ujevn kvalitet

Smuss viser stor bredde i de visuelle uttrykkene og i historiene. Tematisk strekker innholdet seg fra pinlig impotens til ulovlig kikker-virksomhet. Visuelt sett byr samlingen på alt fra abstrakte blyantskisser, til fargesterke, barnaktige tegninger.

Av alle de 19 bidragene er det enkelte som skiller seg fra mengden, på godt og vondt. Sigbjørn Lilleengs “Sånt som skjer”, Inga Sætres “Jeg må bli snillere”, og “Runkerolf” av Johannes Holstad Tønder, Tim Tufs og Falnes-Farge vil, på hver sin vidt ulike måte, få leseren til å nikke gjenkjennende på hodet.

Lilleengs bidrag om et herlig hverdagskleint one night stand gir oss et upyntet innblikk i unge seksuelle relasjoner. Her får vi høydepunkter som morraånde, fyll og prestasjonsangst. Et forfriskende motpunkt til medias ofte glamorøse fremstilling av one night stands. Dette er et av samlingens mest realistiske bidrag, og vil helt sikkert appellere til en rekke ungdom med sin brutale ærlighet.

Inga Sætre trekker paralleller mellom en persons godhet og antall sugejobber utført. En noe tvilsom konklusjon det er vanskelig å stille seg bak, men også her vil nok mange lesere (dessverre) kunne kjenne seg igjen. Skildringen av dårlig samvittighet knyttet til sex og kjæresterollen er nok kjent for mange. Det enkle, direkte manuset kombinert med Sætres avslappede strek og hverdagslige scener gir en fin balanse med det ganske alvorlige budskapet.

“Runkerolf” kan lett bli samlingens elsk- eller hat-bidrag. Samlingens yngste bidragsytere har forent krefter for å lage en flåsete, pubertal skrønehistorie. Runkerolf deler villig detaljene om hvordan han pådro seg det klingende kallenavnet. Jeg tør ikke påstå at jeg klarer å hente ut en dypere mening eller satirisk kommentar i skildringen av Runkerolfs eskapader, men det trengs heller ikke. Tenåringsgutter landet rundt setter helt sikkert stor pris på at noen forteller dem at det faktisk ikke er unormalt å ville runke til/på/ved all verdens rare gjenstander. At det er helt vanlig å grue seg til besøk hos helsesøster fordi de tror hun umiddelbart vil avsløre dem som ekle pervoer. I pubertetens hormonelle suppe av skyldfølelse, kåtskap og iver kan det innimellom være greit å ikke føle seg helt alene eller unormal. Sånn sett er det lett å like «Runkerolf».


Fra gjenkjennelig realisme til abstrakt surrealisme

Bidrag som “Du rann inn i meg” av Inger Zivana M. Torvund og Picasso-aktige “Drømmen” av Espen Friberg viser en mer diffus tolkning av bokens tema. De er så abstrakte i både stil og innhold at man må minne seg på samlingens tittel for å skjønne koblingen. Hadde disse bidragene blitt vurdert fritt fra samlingen, så ville nok ikke tankene umiddelbart blitt ført noe seksuelt. “Dyneløfting” av Esben S. Titland viser en side av sex man kanskje ikke umiddelbart forbinder med temaet. Skildringen av en paralysert kvinne som er avhengig av en hjelpepleier for alle gjøremål viser intimiteten i nakenhet, og det å være avhengig av andre. Det å føle hjelpeløshet og sårbarhet i forbindelse med intimitet vil resonnere hos mange.

Smuss er ikke en samling som provoserer. Bidrag som “Jakten på klimaks” av Ida Larmo og “Cora Sandel suger” av Lene Ask er muligens ment som forsøk på provokasjon, der de tar for seg middelaldrende kvinners seksuelle fantasier. Stripene klarer dog ikke å vekke noen større reaksjon i form av hverken sjokk eller fornøyelse. Det at voksne kvinner, selv bibliotekarer, har kjønnsdrift har rett og slett ingen nyhetsverdi for moderne, opplyste ungdommer som er flasket opp på Sex & singelliv.

“Å stille inn” av Berliac inviterer oss inn i hodet til en kikker som finner tilfredsstillelse i jakten på andres seksuelle utfoldelser. Han klarer heller ikke fremkalle noe særlig mer enn svak interesse.

Kanskje er vi som lesere rett og slett forspist på sex i aviser, filmer og nyheter? Lar vi oss ikke sjokkere lenger? Tor Ærlig går rett på sak med sitt bidra “Hey, little girl”. Den er en utilslørt, kritisk kommentar til reklameverdenens overdrevne sexfokus. Han selger et budskap de aller fleste kan si seg enig i, og som nok ikke vil skape noen større debatt. Men et godt budskap kan tross alt ikke gjentas oftenok.

toraerlig_smuss

Pinlig, rart og veldig viktig

Smuss er utvilsomt en sprikende samling, ikke minst når det kommer til det rent visuelle. Tematisk sett er det en klar overvekt av det kleine, morsomme og litt pinlige. Smuss har lite brodd og provoserer minimalt. Den er rett og slett ganske snill og harmløs. Dette er nok ikke en samling som vil skape debatt eller havne på svartelister, men det er egentlig helt greit. Det er tydelig at det aldri har vært noe poeng for redaktørene å sjokkere. Denne samlingen retter seg mot ungdom og unge voksne som opplever et heseblesende fokus på sex fra media. De markedsfører et ofte urealistisk bilde av hva sex er, hvem man har det med og hvor ofte man har det. Dette kombineres med enkel deling av bilder og videoer på nett og apper som Snapchat. Resultatet er en rekke forvirrede ungdommer med lav seksuell selvtillit. Da er det flott med en samling som Smuss, som lokker inn ungdom med fengende ord som sex på forsiden, for så å gi dem et variert og ærlig bilde av hvordan sex også kan være. En ordentlig realitetssjekk, med andre ord.

Sex oppleves ikke alltid rart, kleint og pinlig. Men ofte nok til at vi trenger en tegneseriesamling om det? Absolutt.

Katrine Kirkeby Arnold